h1

Nyfødte kvinner og sånt

november 28, 2013

Jeg skal ikke mene noe om at fotballfrue legger ut undertøysbilder 4 dager etter fødsel. Det får stå for hennes regning/lønning/interesse.

Men jeg skal si en ting til dere gravide, fødeklare, muligens også strekkmerkebefengte damer:

Jeg kjenner en del folk. Jeg er heldig, tilhører en stor, raus venninnegjeng. Hvor lite er tabu og takhøyden er stor. Vi snakker om det meste. Gjengen inneholder flust av flotte jenter, sånn både inni- og uttapå-flotte folk. Som absolutt kunne stilt opp i undertøyet både før, under og etter svangerskapet. Men de gjør ikke det. De færreste gjør det. De fleste føler det ikke så bekvemt å vise kroppen sin til alle som vil se sånn rett etter at de har hatt en 4 kilos leieboer i kroppen sin i 40 uker. Bare sånn at dere vet det. Det er en ganske vanlig følelse. Som kan vare en stund. Muligens et helt liv.

Det er dog også ganske vanlig at man føler seg relativt slank etter fødselen. Når man optimistisk har pakket favorittolabuksa man brukte før man ble gravid i sykehusveska, så forstår man ikke helt at den ikke passer dagen etter fødsel. Det er sannsynlig at man oppriktig tenker at den garantert har vært i tørketrommelen. Og beskylder mannen for uvettig omgang med klesvasken. Hjemreisedagen er garantert full av følelser. Sjansen er stor for at man føler seg fresh. Man har jo faktisk dusjet, og engangstrusene fra sykehuset er byttet med en herlig bestemortruse i bomull. Sykehusbleiene har byttet plass med Libresse Good Night. OG man har tatt på seg maskara. Freshere enn dette kan man knapt føle seg. Babyen ikles hentesettet, og mor gjør seg klar til fotografering.

Når man 6 måneder senere endelig har tid til å se på hjemreisebildene, kan det være greit å forberede seg på en slags virkelighet rett i fleisen. Det kommer tydelig frem at verken mann eller tørketrommel kan lastes for noe som helst. Eller, mannen kan jo på sett og vis det, men det er på en måte en annen historie. Man blir også gjort oppmerksom på at en dusj og litt maskara ikke nødvendigvis gjør deg så pen. Det er ikke så vanskelig å se at blod har forlatt kroppen, ansiktet har en tendens til å være skremmende hvitt. Og posene under øynene både store og blå. Holdningen bærer preg av en kropp som har sett bedre dager, og håravfallet har allerede meldt sin ankomst.

Likevel.. Bildene levner ingen tvil om hvor glad man er. Og hvor utrolig stolt man kan bli. Både av avkom og egen innsats. Så får man heller le litt, da. Når man ser at man har tatt på seg perleøredobber og helt tydelig føler seg fin. I virkeligheten ser man egentlig litt influensasyk ut. Bortsett fra at man smiler. Veldig. Mannen har innrømmet at han lo litt inni seg (han er jo ikke dum) under fotosessionen samboeren hans krevde før vi dro hjem fra sykehuset.

Men han har også innrømmet at han aldri har vært mer stolt av meg.

Så får heller andre ta seg av høye hæler og flate mager og undertøysbilder og hva det måtte være.

Men for veldig mange av oss er det ikke det det handler om, da. Og det er helt greit det også.

Tenker jeg.

 

Advertisements

9 kommentarer

  1. Bra innlegg. Skjønner at hu vil ha det bildet til eget bruk, men hva var meninga bak å legge det ut. Oppmerksomhetssyk? Avhengig av bekreftelser? Kanskje det. Skulle mye heller sett fotballfrua i pysjen mens hu kosa med jenta si. Forskjellig fokus kan du si! Så nå er det slutt! Herved slettet fra instagram og bloggliste. Orker ikke irritere meg mer!


  2. Nydelig, Tonje, akkurat sånn var det -begge gangene… Må imidlertid si at jeg synes mest synd på fruen når hun viste fram fem-månedersmagen. Jeg var såååå stolt av kulen på magen min da, at jeg nærmest gikk og «dyttet» den fram, flat mage på den tiden ville jeg blitt deprimert av!


  3. Nettopp;)


  4. Uff, det er bare synd på Fotballfruen. Det kommer en dag… Sier nå jeg. De fleste tar jo av litt mer etter noen uker. Da vil hun se syk ut. Desverre. Regner med at det går opp for henne at den lille betyr mer enn utseendet etterhvert.


  5. Noen er bare tynnere enn andre, og går rett inn i favorittbuksa på sykehuset. Jeg har vært så «uheldig» å oppleve dette, etter begge fødslene. Har passet meg vel for å fortelle andre dette, man skal jo ikke såre andre… Har vært lang og tynn hele livet. Har man fått denne fasongen, har ALLE rett til å kommentere vekta mi og hva jeg spiser, til enhver tid, dette er ikke uhøflig. Hadde jeg bemerket tilsvarende til andre om deres vekt, ville det bli sett på som uhøflig. Jeg spiser godt , men variert og sunt. Trener ikke, men har en aktiv jobb, og går turer med bikkja. Har to lange, slanke sønner som jeg elsker over alt på jord. Kunne bare ønske meg at det kunne være lovlig å være naturlig tynn, og at dette også kunne være lov å vise fram – har ikke jeg lov til å stolt av MIN kropp?


  6. Flott innlegg. Om noen velger å vise frem kroppen sin bare 4 dager etter en fødsel så er det deres valg. Håper det var med alt tilbehør som ammeinnlegg, ammeBH, stort bind og en truse for å holde på det store bindet. eller aller helst en av de vakre sykehustrusene. De færreste kvinnene synes de er vakre fire dager etter en fødsel. På gamle RiT stod det en vekt i gangen på barsel, hvor mange av oss nybakte mødre gikk ikke opp på vekta og tenkte nå er jeg tynn. Jeg ba mannen min ta med en av buksene brukt før svangerskapet når jeg fikk førstemann, men nei da. Den passa ikke, fikk den ikke opp på låret en gang. Bra skrevet.


  7. Hahahah så herlig!!!
    Og ja man kjenner seg jo som en sylfide (riktignok en sylfide med et ekstremt behov for å dusje jevnlig)!! Jeg kom nok ikke rett inn i favorittbuksa, men en herlig brystbetennelse med tilhørende fall i matlysten og ikke minst en glupsk unge gjorde jo at det gikk nedover i en rasende fart så jeg skal ikke klage… og så må jeg bare innrømme at halvnakne selfies ikke akkurat stod høyt på lista når vi endelig kom oss hjem og vi stod der med en hjelpesløs bylt som faktisk var helt avhengig av bare meg. Det eneste fokuset jeg hadde på truser i de dagene der var at de skulle være store nok og ikke stramme noe særlig og iallfall ikke være av den nyssgjerrige typen….


  8. Jeg har aldri hatt flat mage, jeg. Hverken før eller etter. Må man det? Men jeg har skjønne barn og barnebarn.


    • Aldri jeg heller, gitt! Og jeg har definitivt gitt opp! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s