Posts Tagged ‘shopping’

h1

Meg mot røkla

januar 19, 2013

Dette er ikke et hjelp til selvhjelp-innlegg. Ei heller et innlegg om å tenke positivt, god karma eller å puste med magen. Dette er et innlegg om irritasjon. Og at det er greit å være irritert.

Som meg i dag. Jeg er ikke irritert på samboeren min, mora mi eller broren min. Nei, jeg er irritert på fremmede. Det er jo lurt å skrive i en blogg, som i hovedsak består av lesere jeg ikke kjenner. Men det er jo ikke dere jeg snakker om,da. Dere er selvsagt innenfor.

Det begynte med at jeg kom på hvorfor jeg egentlig ikke handler på lørdager. ALLE handler tydeligvis på lørdager. Det innebærer det forferdelige fenomenet folk med handlevogn som sperrer veien. Folk med handlevogn som snitter deg i sin iver etter å komme før deg i køen. Folk med handlevogner som har utrolig god tid.  Krevende saker. Spekteret er stort på dager som dette; Jeg har irritert meg over småbarn med handlevogner(en kjørte sågar på vogna mi. Jeg tror ikke hun tenkte at jeg garantert hadde barn selv, så overbærende og blid som jeg  var), til gamle damer som virker til primært å være i butikken for å kikke på matvarer. (Har de fått Biola i fire-pakning også,nå? Med jordbær og blåbær. De har ikke bringebær da, tro? Eller aprikos? For det tror jeg de har i de enkle boksene. Tine er jo veldig flinke til å komme med noe for en hver smak, de har jo både….) 

Men jeg fatter virkelig ikke greia med å gå helt opp i ryggen på folk. VENT til jeg har tatt eplene jeg skal ha, lissom. Når jeg vet at du spiste hvitløk i går, da er du for nær. Dere som står foran eplene og prater om naboen som har brukket bena på glattisen, derimot, dere kan godt flytte dere. Gå på kafè eller noe. Slipp meg frem.

Og jeg skjønner at det kan være krevende å sitte i kassa på dager med så mye folk. Men SVAR når jeg sier hei. Og ikke legg på varene til han bak meg sånn at de blander seg med mine. Og SVAR når jeg uoppfordret sier at du bare kan kaste kvitteringen. Og til dere som ikke finner vottene deres og derfor mer enn antyder at jeg har tatt handlevogna deres.. Jeg har ikke det. I tillegg er du mann, 76 år og har ekstremt store hender. Jeg tror ikke jeg hadde hatt bruk for vottene dine heller.

Svigermor er en klok dame. En gang hun tok meg og mannen i å diskutere hvem som ikke hadde satt inn sakene sine i oppvaskmaskinen, utbrøt hun oppriktig at -Kjære dere, irriterer dere dere for sånt? Det kan dere ikke gjøre. Det er jo bare å sette det inn! Hun har selvsagt helt rett. Men i dag har jeg bare vært irritert. Heldigvis fikk det en lykkelig slutt. Jeg glemte, irriterende nok, et par ting i matbutikken, så jeg måtte svinge innom en annen. Med tre ting i hånda, stilte jeg meg opp i køen. Så at køen ved siden av var kortere, så jeg snudde for å gå til den. Da var det en dame med full handlevogn som tydeligvis satte sin ære i at hun skulle komme først i den køen. Jeg måtte bråstoppe for ikke å bli kjørt ned.- Oi, der kom du! sa jeg i normalt tonefall. Surt blikk tilbake. Jeg valgte da å trekke meg tilbake til den opprinnelige køen. Og jeg kjente på en ekte følelse av lykke da jeg var ferdig betalt før hun fikk begynt å legge på sine varer. Sørget for å få øyekontakt med henne før jeg gikk ut. Smilte. Og forsøkte å kaste på håret.

Små gleder, små irritasjonsmomenter.. Fint å kjenne at man lever. (Og jada, blodtrykket mitt er garantert ustabilt).

Men i kveld blir det irritasjonsfritt. Huset fylles av venner som har vært i livet mitt siden oppveksten. Da føler jeg meg både heldig og harmonisk.

Faktisk.

 

Reklamer
h1

Dufter og sånn

januar 17, 2013

I dag kom den jammen. Min første Ebaypakke. Det er så sjukt kult å få pakke i posten. Men jeg skjønner meg seriøst ikke på det. For det må jo være noe mygel?Jeg kjøpte to lipglosser og betalte 20% av det jeg betaler for dem hvis jeg kjøper de her. De så ekte ut, selvom de muligens var pakket inn i en noget spesiell embalasje:

 

image

Ny vri. De var i hvert fall uåpnet og lukta som de orginale gjør. Så jeg kommer til å bruke dem. Jeg stoler på lukta.Når sant skal sies, er jeg  egentlig sjeldent god på lukt. Lukter alt fra kristenmannsblod til tåfis på lang avstand. (Det med kristenmannsblod er ikke tull. Har vært innom en del bedehus gjennom tidene, helt klart en særegen lukt). Kan være plagsomt å fungere som en slags sporhund når man egentlig er mest interessert i en nøytral eim. Som gravid var jo dette et helvete. Mannen kom en dag hjem fra jobb og fant badeskapet sitt tomt. Det ble for mye lukt. Han taklet det imponerende godt. Heldigvis har nesegrevet roet seg, men det er fortsatt på en topp tre-plassering på mine ubrukelige talenter. Nå tåler jeg imidlertid lukta av både jasminris, prikkete liljer som jeg ikke vet hva heter og mennesker som har innslag av sitrus i bodylotionen sin. Særlig glad for sistnevnte, jeg garanterer at sitrus er et meget vanlig innslag i kroppsprodukter.

Ellers har jeg vært på trening i dag. Sa hun med den største selvfølge. Hun som egentlig ikke snakket heeelt sant da hun ble konfrontert om at det var lenge siden noen hadde sett henne der. (-Sier du det? Det var merkelig. Vi er nok med på forskjellige timer. Jeg er ikke her så veldig ofte, men det blir jo et par ganger i uka, i hvert fall)

Det artige var at jeg var med å dra NED gjennomsnittsalderen på timen jeg var med på. Onde tunger vil sikkert hevde at det sier mer om timen enn meg, men det går sikkert ut over karmaen deres eller noe. Selvsagt måtte det ene, unge, veltrente mennesket med det blankeste håret og de fineste treningsklærne stille seg ved siden av meg, men kontraster skal jo være så moderne i disse dager.

Etter endt trening sitter jeg til forskjell fra mange andre treningsnarkomane ikke igjen med en følelse av ekstrem energi, en iver etter å leve sunt eller en glede over nye treningsmuligheter i morgen.

Jeg sitter igjen med en følelse av sult, som snart skal dekkes ved hjelp av ostesmørbrød, samt en viten om at en 3 år gammel amme-bh ikke gjør samme nytten som en sports-bh.

Det er jo noe det.

 

 

h1

Fornuften seirer sjelden.

januar 9, 2013

Det er en svært god følelse når begge barna sover og kvelden ligger og venter på meg og sofaen. Huset ser på ingen måte ut som om barna sover, men jeg skal ta en velfortjent punchrull eller to før jeg begir meg ut på slagmarken. Det er jo lillelørdag. Og dessuten avsluttet jeg i dag juleferien og dro på trening. Merkelig hvordan en time med middels iver og intensitet kan gjøre meg full av god samvittighet. Og rettferidggjøre både det ene og det andre. Jaja.

image
Det ble visst tre.

Jeg liker å tro at jeg henger med. At jeg til og med er litt forut. Jeg var for eksempel den første i vennegjengen på facebook. Under falskt navn. Det var jo kjempelurt. Snakk om å misforstå et konsept. Og å være generelt skeptisk. Nå er jeg uansett på facebook som meg selv, sågar relativt aktiv. Men jeg er ikke på twitter. Det skjønner jeg meg ikke på. Og frem til i går, hadde jeg aldri vært på Ebay. Det er jeg nå. Under kyndig veiledning av en venninne, registrerte jeg meg i går. Jeg har jo i overkant lett for å kjøpe ting som er billig, så min trege debut på Ebay skyldes mer enn skepsis. Jeg har imidlertid laget meg en regel på at det ikke lov til å handle over tollgrensa som jeg tror er 200 kroner. Og da tenkte jeg at det ikke kunne være så farlig, det kan ikke være mye å kjøpe til under den summen. Der tok jeg feil. Det er ekstremt mye å kjøpe.

Vel.

Da vet dere hvor dere har meg i kveld.

h1

Money, money, money

januar 2, 2013

Jeg var heldig og fikk litt penger til jul. Mannen sier de brenner i lomma mi. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke det at jeg bruke de opp umiddelbart, poenger er at jeg har opparbeidet meg erfaring som tilsier at det er lurt. For å unngå at de blir brukt på bleier, melk og brød. Og dessuten er det salg nå.

Nå kunne jeg hatt en gjettekonkurranse på hva jeg har valgt å investere i. Jeg kunne fristet med en første premie på, la meg si, 10000 kroner. Som jeg ikke har, men som jeg nok ikke hadde blitt skyldig noen heller. Jeg har nemlig kjøpt meg en komplisert (?) kjøkkenmaskin. Hva jeg skal med den? Tja. Bake og sånn, vel? Enhver tobarnsmor som nærmer seg middelaldrende (skrekk og gru) må vel ha en Kenwood? Nå er jeg i hvert fall i posisjon til å si at jeg syns det. Ellers gikk pengene med til servise (halv pris på Skeidar) og bukse egnet for basing i snøen. I`m a crazy maddafakka.

Julen ble ryddet ut før frokost i går, et prosjekt jeg kjenner meg meget tilfreds med. Nå er det bare et par svibler igjen som vitner om høytiden vi har vært inne i. Pluss en 3-åring uten rutiner. Mannen og jeg prøver i skrivende stund på skift å true han til å sove. Foreløpig leder junior med god margin, men denne skal han ikke få. Jeg kjenner at ferie/permisjonsmodus har gjort oss meget bedagelig anlagt. Jeg blir nemlig stressa av å tenke på at vi må være ute av huset før klokken 10 i morgen. Kanskje på tide med hverdag?

Shoppingen gikk bra i dag, sånn bortsett fra en tilbakevennende glidelåstabbe. Disse buksene med glidelås bak, asså. Den knappen øverst er litt slitsom å få igjen. Særlig hvis en overivrig baby henger i leggen din. Da er det lett å tenke at jeg tar den knappen etterpå. Og da har det lett for at etterpå blir litt i seneste laget, noe som går opp for deg da du i butikken bøyer deg ned til  kurven under vogna for å finne vannet til babyen din. Og sønnen din nærmest sjokkert utbryter -Men mamma! Vi ser rompa di!

Og ditt eneste velformulerte svar på dette er

Nei.

h1

Hjernen er alene

desember 28, 2012

Jeg synes sjøl at jeg er ganske glup. I hvert fall ikke under snittet. Egentlig er jeg fristet til å si snarere tvert i mot, men da kan noen komme til å protestere. Men vettig, det er jeg. Klarer meg bra på kunnskapsspill.  Og jeg har greie på litt av hvert. Klisterhjerne på noen områder. Som regel ganske unyttige områder, men likevel. Jeg vet bursdagsmånenden til samtlige elever jeg har vært kontaktlærer til de siste ti årene. Det er jo informasjon som kommer godt med. Jeg husker telefonnummeret til alle venninnene på barneskolen. Husker alle navn. Kan glemme ansikt, ikke navn.

Men så er det altså noen områder det skorter så veldig på. Jeg har store hull i allmennkunnskapen når det kommer til naturfag. Geografi. Matematikk. Jeg var aldri noen ener i barneskolens Heimstadlære. Jeg husker enda lærerens ekstreme entusiasme da jeg klarte å svare på et spørsmål. (Hvis man lurer på om en plate på ovnen er varm, hva gjør man da? Intelligent svar: Man kjenner over plata).

Uansett.Takket være en egen evne til å prestere når det gjelder, har jeg papirer på at jeg kan alt det nevnte. Men det er ikke sant.

På et område er jeg komplett idiot. Og det har jeg atter erfart i dag. Jeg er jo enhver selgers drøm. Jeg tror på at jeg trenger hva som helst. I hvert fall hvis det blir smigret inn. Eller, som i dag, solgt inn med de rette referansene. Lang historie kort: Jeg sitter i dag med et par olabukser som jeg har betalt en svimlende sum for. Selv med 30% salg. Det var jo salget som lurte meg inn, men at jeg, som skulle ha en utebukse, utejakke og et par sko, skulle komme ut med denne olabuksa.. Det er ikke annet enn idioti. Jeg hadde ikke hørt om merket (Black Orchid, for de som måtte være innvidd i dette), men selgeren gjorde følgende helt riktig.  –Har du prøvd VERDENS BESTE olabukse? Det hadde jeg jo ikke. Jeg har jo gått i tights de tre siste åra, lissom. Så da prøvde jeg. Og så på prisen. Og tenkte at dette var HELT uaktuelt. Så gikk jeg ut av prøverommet. Med buksen på. Det var dumt. Følgede møtte meg: –Åh, såååå fint den sitter på deg! Men du burde jo egentlig prøve en størrelse MINDRE! 22-0 til butikkdamen. Hvem kan si nei til å prøve en størrelse mindre. Ikke jeg. Ut av prøverommet med ny bukse på. –De er bare så flotte! Se hvordan rumpa får et naturlig løft! Hæ? Natrulig løft? Det sier seg selv at det må være bra. Jeg kjente at fornuften sakte men sikkert mistet grepet. Så satte hun inn støtet: -Det er en grunn til at alle kjendisene i USA bruker dette merket. Det er bare å slå det opp på nett, så kommer det bilder av dem alle sammen. Javel. Da sier det seg selv at det må være bra. Så da kjøpte jeg dem.

Så nå sitter jeg her, da. Med nye olabukser og en naturlig løftet bakdel. Bare så rart at dette løftet ikke er så lett å oppdage som det var i butikken. Dessuten er det tydeligvis en del overskuddsfarge, så sofaputen jeg sitter på har nå fått kraftige innslag av blått.

Så får jeg bare satse på at mannen ikke leser bloggen på en stund. En ting er at jeg blir svimmel av meg selv, men han hadde trolig besvimt hvis fakta i denne saken kom på bordet.

h1

Svart senker natten seg

desember 13, 2012

Jeg fatter bare ikke hvor alle mennesker kommer fra sånn rundt juletider. Hvor er de resten av året? Og hvorfor er de ikke på jobb? Mannen og jeg tok med minstemor på juleshopping i formiddag. Vi var ikke alene, for å si det sånn. Heldigvis var det bare småtteri vi skulle ordne, men jeg skjønner ikke hvordan det kan være tilnærmet umulig å få parkert utenfor Toys`r us en torsdag klokken 11.15. Selvom det er 13.desember. Før vi kom til lekebutikken, var vi innom Princess. Ja, det ble Sabeltannsengetøy til sønnen. Trehundreognittini kroner. Vi var enige om at det helt klart var vært det. Helt til vi kom til Toys`r us. For der kosta det etthundreogsekstini. Det er stor forskjell, ass. Og da våkna gjerrigknarken i meg. Jeg henvendte meg ivrig til mannen. –Du tør å gå inn på Princess for å levere tilbake sengetøyet vi kjøpte der du? (Jeg tør jo ikke det).- Du kan bare si at vi skulle egentlig ha juniordyne, men så kjøpte vi seniordyne, også kan det hende at han får det sengetøyet av bestemoren sin i en mer passende størrelse, og da tenkte vi at det kanskje var lurest å heller komme tilbake å kjøpe det på nyåret hvis det skulle være sånn at han ikke fikk det likevel, sånn at han slipper å få to like gaver og det bare blir rot og.. Plutselig registrerer jeg at mannens øyebryn er i ferd med å forsvinne opp i hodebunnen hans. Rolig sier han at –Jeg sier at jeg ikke vil ha det sengetøyet, jeg.

Jaja. Sånn kan det også gjøres. Uansett er moralen at man kan gjøre bra kupp på nevnte lekebutikk. (Og nei, ikke noe sponsing, gitt. Jäg gjorde det av min godhet).

Ellers har det jo vært seriøs Luciaferiring i dag. Jeg klarte meg uten de helt store sammenbruddene. Mest kritisk var det vel egentlig da en totalt ukjent barnehage kom syngende inne på kjøpesenteret. Eller, det var hun som var med dem som sang. En halvtone under playback`en.  Uansett kom det så brått på at underleppa begynte å skjelve. Mannen visste råd, ristet på hodet, dro meg i armen og fikk meg derfra. Veldig greit, det.

I morgen skal hele familien på utflukt til våre naboer i øst. Der blir vi nok ikke alene. Egentlig bør jeg legge meg til lading nå, men vi skal hylle romantikken i kveld. Sprudlevann, jordbær, dype samtaler og dunkel belysning.

Nei.

Grandiosa, håndball og innpakking av resterende advenstgaver. Hastverk er lastverk.

Men jeg tror det blir trivelig.