Archive for november, 2012

h1

Puss,puss, så blir det no`fuzz

november 30, 2012

I dag tok jeg med meg mann og barn på tur til mitt (og alle pensjonister sitt) favorittkjøpesenter. Vi var på plass rett over åpningstid, og stemningen var god. Jeg lot meg ikke en gang irritere nevneverdig over damen som prøvde å gå forbi meg ved inngangen. Inne i en automatisk svingdør-greie. Det går ikke, lissom. Det må nesten ta den tid den tar. Hun valgte å gå forbi meg på inner`n. Hvilket kun førte til at vi ble stående tett, samt at hun fikk armen bort i døra slik at hele greia stoppet. Så da tok det heller noen sekunder ekstra. Jeg er raus nok til å håpe at hun likevel fikk kjøpt alle julegaver og marsipangriser hun hadde planlagt.

Ok, vel inne hadde jeg et formål: Jeg skulle kjøpe meg ny foundation. Og jeg visste hva jeg skulle ha. Nå har egentlig jeg brukt samme merke i sikkert 10 år, men denne gangen skulle jeg kjøpe helt noe annet. Ikke fordi jeg har sett reklame for den, hørt noe bra om den eller fordi den hadde en god pris. Men fordi jeg hadde fått et rabattkort på dette merket da jeg tilfeldigvis kjøpte noe derfra sist jeg handlet noe sminke-greier. Og jeg elsker jo alt som innebærer ordet rabatt, tilbud eller special price for you. Tilbudet er imidlertid ikke særlig mye til kupp, men rabatt er rabatt. Greia er at man må kjøpe 5 ting fra dette (svindyre) merket, og når man har gjort dette får man 15 % på greie nummer 6. Man har ett år på å komme i mål. For å kanskje få en lipgloss med 15% avslag. Ja, jeg SER det selv, men jeg LAR meg lure av «tilbud», rett og slett fordi jeg er så glad i det. Uansett. Jeg sendte resten av familien til lekebutikken mens jeg skulle skynde meg å kjøpe denne foundationen. (Hovedsakelig for å slippe mannens kommentarer vedrørende pris, som med stor sannsynlighet ville ende opp med ny fiskestang til han). Det er her snakk om et skikkelig parfymeri, med pene, velkledde og festsminkede ekspeditører. Jeg spurte høflig etter det jeg skulle ha, og fikk et overraskende svar. Det var nemlig ikke mååååte på hvor flaks jeg hadde, for akkurat i dag hadde de en konsulent som jobbet for dette merket i butikken. Og før jeg visste ordet av det, satt jeg i en stol midt inne i parfymeriet. Mange vil nok tenke at dette må være stas og så heldig jeg var og så videre, men jeg er jo ikke der. Jeg synes det er KLEINT.  Jeg hadde på meg ganske fine klær, med unntak av topplua som jeg måtte ta på meg da jeg (selvsagt) verken rakk å tørke eller gre håret etter dusjen i dag. Jeg  følte at topplua dro til seg blikk fra samtlige i og rundt butikken. Flaks. For den svært velsminkede konsulenten hadde mye på hjertet. Og hun var ikke interessert i å høre at jeg bare skulle ha en foundation. Jeg skulle sminkes. På skikkelig vis. Hun så at jeg hadde prøvd hjemme, men hadde en del kommentarer i forbindelse med teknikken jeg tydeligvis ikke mestrer så godt. Jeg som alltid har trodd at jeg har vært ganske god til å sminke meg. Vel. Mens folk kom og gikk, ble jeg stæsja etter alle kunstens regler. Alt ble tatt i bruk, fra en tryllepenn(hun sa det!) til bryn-påtegning, solpudder og lipliner. Herregud. Jeg pratet høflig og interessert, mens jeg håpet at det hele snart skulle vært over. Det tok sin tid. I det jeg var ferdig, kom mannen inn. Og han lo. Høyt. Og det gjorde jeg også. Jeg hadde akkurat sett meg i speilet. Det var MYE sminke,asså. Veldig utypisk å gå med på et kjøpesenter en fredagsformiddag med topplua på snei. Jeg var klar for en kveld på byen. Det passet dårlig. Selvsagt kjøpte jeg mer enn en foundation. Hun sa at tryllepennen gjorde underverk med meg, og at jeg var såååå fin, så jeg hadde ikke noe valg. Det ble ikke nytt antrekk. Det blir det ikke heller. Selvom det var planen. Resten av turen, skvatt jeg hver gang jeg gikk forbi et speil. I bilen hjem prøvde jeg å ta bilder av meg selv (dette måtte jo bli et perfekt profilbilde på facebook, i følge konsulenten så jeg flere år yngre ut), men på grunn av et kameratekke til å grine av, sletta jeg hele greia. Jeg angrer litt, for jeg fikk jo ett og annet tips jeg kanskje kunne øvd litt på. Nå er det uansett for sent, for jeg har klødd meg i øya og ligner nå mer på Satyricon enn noen sinne.

Vel hjemme har jeg prøvd å sette huset i julestemning. Og jeg er forsøkt godt oppdratt, og har lært at når adventlysene skal i karmen, skal vinduene pusses. Så i dag måtte jeg det. Det er ikke lett, asså. Jeg synes det er tragisk at jeg må ringe mamma for å høre hva slags vaskemiddel jeg skal bruke når jeg skal pusse vinduer. Jeg rekker nemlig glatt å glemme det mellom hver gang. Men det holder ikke med riktig vaskemiddel. HVORFOR skal det være så forbaska vanskelig å pusse vinduer? Da sola kom frem i det jeg var ferdig, hadde jeg mest lyst til å grine.De var like ille, bare på en litt annen måte. Så da tok jeg med meg litt JIF vindusspray og en rull dopapir og gikk ut for å ta det verste. Likevel på ingen måte bra. Jeg har også i ettertid blitt fortalt at vinduer ikke skal pusses i minusgrader, men hvilket valg hadde jeg? Dear mum. If you read this.. Help?

Julepynta har jeg gjort,da. Og det har blitt riktig så trivelig her. Men.. Jeg ser jo på alle de fantatiske interiørblogger og bilder der ute. Og jeg lar meg fascinere og inspirere, men jeg får det bare ikke til. Jeg kommer aldri til  å få et julelekkert hus, hvor mye jeg enn prøver. Hyggelig, men ikke fint.  Mye av problemet er nok at jeg ikke klarer å begrense meg, ei heller bestemme meg for et slags tema. Så har jeg jo sett at folk er så flinke til å lage adventsstake og sånn selv,da. Jeg har prøvd på det også, jeg. Og kommer til å si til alle som kommer på besøk at det er 3-åringen som har laget den. Og alle kommer til å tro det. Uten å tenke at han er særlig talentfull av den grunn.

Alt blir lissom bare så rotete, usystematisk og mye.

Akkurat som meg.

Advertisements
h1

Problemløsning

november 29, 2012

Når man er ferdig med «å-fyyyy-f-hvis-du-ikke-sover-mer-enn 40-min-i-strekk-nå-så-KLIKKER-jeg-stadiet», så rekker man å tenke en hel del. Bekymre seg, ja, absolutt, men også tenke. Jeg har løst en del verdensproblemer de siste nettene. Kombinasjonen trøtt, smarttelefon, mørke og aviser er optimal for gode tanker. Flere burde jobbe sånn. Jeg tror jeg skal komme tilbake til de løsningene mine, for etter nå å ha prøvd å gjengi de, så ser jeg at de muligens ikke gjør seg like bra nedskrevet som i mitt hode i natt.

Men man har da andre problemer enn verdensproblemer å løse også. Sine egne, for eksempel. Jeg er ekstremt dårlig på glatt føre. Ikke i bil, da merker jeg ikke at det er glatt før jeg sklir, men til bens. Jeg synes det er vanskelig nok å gå i bratt nedover bakke med grus, når isen kommer er jo dette et mareritt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så redd for å tryne, jeg burde jo strengt talt være vant til det. Jeg er ikke redd for å slå meg, men jeg er redd for oppmerksomheten disse fallene medfører. For det takler jeg så dårlig. Det er så flaut. Å tryne. Enkelt og greit. I fjor var jeg jo gravid på denne tiden, så da gjorde jeg det jeg har ventet på i flere år: JEG KJØPTE MEG BRODDER. For man kan jo ikke tryne på glatta når man er gravid. Og nå kommer problemet. For nå er jeg ikke gravid. Men jeg er fortsatt ubalansert. Og jeg er snart i midten av tredve-åra. Er det legitimt å bruke brodder da? Nei? Jeg LO av brodder for kanskje 5 år siden. Nå ser jeg på det som en aldeles genial oppfinnelse. Men jeg tror kanskje ikke det vil være med på å styrke mitt ønske om å fortsatt være ungdommelig mens jeg blir eldre med stil. Jeg har ikke klart å finne en løsning på dette, tar gjerne imot innspill.

Jeg tror jeg skal komme med et skjønnhetstips i steden. Jeg synes det er så artig å tipse, vurderer en «dagens husfruetips» i bloggen. Men jeg har strengt talt ikke så mange tips å komme med. Tilbake til skjønnhet. I den grad føtter kan ha noe som helst med skjønnhet å gjøre. Det har det jo ikke, absolutt ikke. Men det er skjønnere med føtter som ikke har en cm med ekstra hud og sprekker overalt enn de som har det. Og jeg har inntrykk av at majoriteten av mine lesere, som meg, ikke prioriterer månedlig fotpleie eller egenstell av denne kroppsdelen. Og nå når man skal på med strømpebukser og styr, så er det jo en del utfordringer knyttet til dette. Da er det greit med alle utfordringer man kan slippe unna. Og jeg har funnet løsningen på hvordan man unngår skrapelyd og til og med hull når man putter foten i strømpebuksa: Locobase LPL. Kjøpes på apoteket. Tror det er en slags alt mulig krem, men den gjør i hvert fall nytta til overnevnte formål. Og jeg vet hva jeg snakker om.

For å si det sånn.

h1

Sånn går nå dagene!

november 28, 2012

Selvsagt er det en del ting som endrer seg når man blir voksen. Eller, mer voksen. For eksempel blir komfort viktigere enn mote. Kvalitet teller mer enn kvantitet. Man gleder seg nesten mer til julemat enn julegaver. Dette er endringer jeg har akseptert for lenge siden. Men i dag kom det en ny «Gud-hjelpe-meg-erkjennelse»: Jeg har blitt oppriktig glad i P1. Jeg har tatt meg selv i å sitte humrende i bilen ute av stand til å gå ut av bilen før et innslag var ferdig. Hvis jeg skulle finne på å ta meg en kopp te midt på dagen, gjør jeg det gjerne mens jeg lytter på P1. Nå er det alvor.

Alvor er det også at Sabeltannfeberen regjerer så til de grader i heimen. At lillegutt har slitt ut en drakt og derfor er på drakt to er nå en ting, men at jeg i natt har DRØMT om Sabeltann og Terje Formoe er noe annet. Jeg våknet med Livet er herlig, når man er fri og frank.. Når kista er full, er det deilig å drive dank- på hjernen. Og jeg blir ikke kvitt den. Jeg har også erfart at jeg kan kjøre 5 mil alene i bil uten å registrere at det er Sabeltannskiva som går på repeat i bilen. Ingen spøk å være småbarnsmor.

Ellers regjerer forkjølelsen i denne heim som i de fleste andre. Sånt blir det lite søvn av. Jeg må få innrømme at jeg i deperasjon etter å få sove, har utviklet et ekstremt godt «prøv-å-være-usynlig-og-lydløs» talent. Når minstemann endelig har sovnet, tviholdene på min hånd, er gode råd dyre. I hvert fall når jeg ikke orker å våkne med panna på kanten av sprinkelsenga. Igjen. Jeg føler at jeg har et kraftig innhakk i panna som et resultat av mange erfaringer med dette. Nei, da må man på svært listig vis få tak i bamsen til gullungen og umerkelig løsrive seg fra hånda hennes mens bamsen umiddelbart får plassen. Først må man beregne vinkler og fasthet på bamsen kontra hånden, så må man flytte fingrene hennes og dra til seg hånda like forsiktig som man ville gjort hvis man hadde laget et korthus bestående av 238 kort. Hvis denne delen går bra, som regel etter tretten forsøk, gjelder det å fjerne seg fra senga helt uten lyd, skygger og oppmerksomhet. Jeg har fått en ganske bra teknikk bestående av 15 trinn.   1. Legge seg på ryggen 2. Vente. 3. Vri kroppen over på høyre side. 4. Vente. 5. Sette knærne sidelengs i gulvet. 6. Vente. 7. Slippe resten av kroppen ned i gulvet. 8. Vente. 9. Krabbe mot døra. 10. Vente. 11. Reise seg opp i knestående (slik at man ungår eventuelle knekkelyder i knærne hvis man reiser seg helt opp) 12. Vente. 13. Åpne døra med en forsiktighet et arkeologisk funn verdig 14. Komme seg ut raskere enn sin egen skygge 15. Lukke igjen det ene øyet og heve øyenbrynene på det andre og håpe at det gikk bra denne gangen.

Prosessen gjentas ti ganger om nødvendig.

And as we speak: Der gikk alarmen igjen.

Ha en fin dag!

h1

Stri meg her og stri meg der

november 27, 2012

Hverdagsstress er èn ting, julestress noe annet. Sistnevnte forekommer faktisk ikke her i gården. Jeg pleier å ha grei kontroll før jul. Det har sikkert noe med forventningene mine om hva som skal gjøres. For de er ganske så overkommelige. Ja, klart jeg skal bake med ungene. Kanskje blir det to slag iberegnet marsipanrulling, kanskje blir det sju. Det tar vi som det kommer. Ja, jeg skal ha rent hus til jul. Men det blir ikke tak og vegger i alle rom i år heller. Og jeg lever så greit med det. Ja, det er en del gavehandling, men jeg er godt i gang. Dessuten er det bare hyggelig. Det samme med pynting. Og de besøkene vi får i jula, er jo av folk vi kjenner godt. Skjønner ikke helt det der med julestri, jeg. Helt til jeg akkurat kom på..

Hva skal jeg egentlig HA PÅ MEG alle disse festdagene?? I fjor var jeg jo ganske så høygravid på denne tiden. Og kledd der etter. Nå kan jeg vel ikke si at jeg ville druknet i samtlige antrekk som ble brukt i fjor, men det er jo ikke superstas å ikle seg mammaklær ett år etter. Og fordi «jeg akkurat har født» de siste 9 månedene, har jeg ikke kjøpt meg noe nytt heller. Og fordi jeg fortsatt føler at jeg akkurat har født, så ser jeg ikke kjempelyst på å kjøpe meg noe nytt. Det gjør jo ikke lommeboka mi heller. For jeg må jo kjøpe absolutt alt nytt,da. Hvis jeg ikke har lyst til å pynte meg med amme bh og Kaci-hårspenne i luggen. Og når det kommer til sko, er vel bunadskoene mine det nærmeste jeg kommer fest for øyeblikket. Kanskje jeg skal satse på bunaden? På julebord..? Nei, det tar seg ikke ut. Dessuten kan det muligens bli litt vanskelig, fordi jeg akkurat har født..

Jeg har nemlig lykkes i å skaffe meg invitasjon til julebordet på jobben, (jeg VAR glemt, jeg er helt sikker!!) men nå kom det plutselig brått på. Neste fredag. Kan bli interessant å se hvilken kreasjon jeg dukker opp i. Resten av jula også. Julaften er grei, da er det kjole og stas frem til gavene, så er det strømpebukse og hettegenser resten av kvelden. Ikke så veldig pent, men veldig behagelig. Og man er da opptatt av komfort.

Kanskje jeg skal be Frua om et tips eller to? Kanskje «hvordan legge sotede øyne som egentlig tar 4 timer å legge på 5 minutter?» Jeg tenker jo at hvis jeg skal prøve meg på øyesoting, så vil vel ingen se hva jeg har på meg likevel. Hm. Kanskje det blir løsningen i år. Forstyrrende make-up og tung parfyme.

Eventuelt ser jeg meg nødt til å rydde i klesskapet.

Bare jeg ikke ender opp med olaskjørtet.

h1

Big news?

november 26, 2012

Jeg er nok ikke kvalifisert til å kalle meg sportsidiot. Og det er rett og rimelig. Men jeg er sånn helt vanlig interessert i sport. Jeg tror jeg kan reglene i de fleste idrettsgrener og jeg liker å se litt sport på TV. Håndball, fotball og ski. Helst. Jeg vet imidlertid sånn nogenlunde hva som skjer i andre idretter også, og tror jeg kan plassere de fleste toppidrettsutøverene her til lands. Mulig dette skyldes min interesse for folk fremfor idrett, men uansett. Jeg skjønner at idrett er lidenskap for mange. Jeg kan selv la meg rive med og både banne og felle gledestårer under en spennende og viktig håndballkamp, men stort sett har jeg et kontrollert forhold til sport.

Derfor blir jeg både overrasket og matt når jeg våkner og ser toppsaken på VG nett. Petter Solberg har muligens kjørt sitt siste rally VM. Står det. Med store bokstaver. Ved siden av er det et bilde av en kræsja bil. Og i underteksten kan man lese Les hele saken her og Del ditt beste Petter Solberg-minne her. Det stod også Utolig trist! Jeg trodde Petter lå livstruende skadd på sykehus, men det gjorde han heldigvis ikke. Bildet var fra en tidligere kræsj. Og saken dreide seg om økonomi. Jeg synes det er så merkelig, bare. Hovedsak i landets største avis. Og jeg lurer på for hvilke lesere dette kan sies å være det viktigste som har skjedd i løpet av natta. Ikke et vondt ord om Petter Solberg, sympatisk fyr det, men det har vel skjedd mer alvorlige ting i den siste tiden? Synes det er rart..

Rart det også å lese at Fruen selv (www.fotballfrue.no) har pyntet juletreet i helgen. Litt tidlig etter min smak. Kunne imidlertid vært interessant å se hvordan vår litt for trange stue hadde sett ut om en måned. Med et tre, en 3-åring og en overnysgjerrig baby som må kjenne på alt. Og en husfrue som helst unngår daglige runder med støvsugeren. Men adventstjerna skal snart opp! Og kalenderene henger på veggen, dog uten gaver. I år synes jeg, fru hastverk er lastverk, at jeg har vært veldig lur. Ungene får nemlig en lapp hver dag, hvor det for eksempel står «I dag finner du skatten under sofaen!» Det er jo helt genialt for sånne som meg, for da slipper jeg å pakke og kjøpe alle gavene på en gang. Tar heller et skippertak i ny og ne. Perfekt. Uansett, jeg er skikkelig glad i denne tiden her, men jeg kjenner at det er helt greit å vente noen uker med treet. Og når jeg først er inne på frua igjen, så må jeg bare informere om at hun i dag har brukt altfor mange timer på å legge make-up på øynene. Jeg tuller ikke, hun skriver det selv. ALTFOR MANGE TIMER. Riktig nok skulle hun ha sotede øyne, men timer?? Jeg som egentlig liker å se på meg selv som halv-jålete til tider, ser jo at jeg mislykkes totalt her også. Jeg anser halvannen time på badet før en fest som skikkelig luksus, og da er all-inclusive. Dusjen og påkledningen og alt. Jaja. Jeg klarer bare ikke slutte med denne fascinasjonen..

Og sukkerkuttet? Går fint det. Selvom jeg jukser bittelitt. På dag 1. Med tyggis og Tab.

Men ikke så mye,asså.

 

h1

Blomster-Finn og jeg.

november 25, 2012

Jeg vet ikke om det er den sure svie eller den søte kløe som kommer først, men i dag har det i hvert fall gått på skinner hos familien kaos. Idyllisk utflukt, nøye tilberedt husmannskost til middag og generell god stemning i heimen. Men i morra braker det løs. Jeg gruer meg noe helt fryktelig. Mor i huset har nemlig innrømmet for seg selv at sukkerinntaket har tatt overhånd. Nå er det ikke det at jeg får kviser eller blir tjukk(ere) som er hovedproblemet,( selv om onde tunger muligens ville hevde det),  men jeg har jammen meg utviklet et avhengighetsforhold. Jeg er sukkeroman. Eller sukkeroholiker. Jeg MÅ HA SUKKER. Da jeg i går kveld, nærmest skjelvende,  tok meg selv i å skrape en flaske med sjokoladetopping til bruk på is, bestemte jeg meg for at noe må gjøres. Nå er det nødvendig med pause. Det er bare det at «nå» kom litt brått på, så jeg har bestemt meg for at det er i morgen det skal skje. Ikke noe godteri før 21.12. Ikke O`boy. Ikke is. Eller sjokoladetopping. Julebrus og potetgull er lov i helgen. Kaker like så. Bare de er hjemmelaget. Litt vinn-vinn,da. I og med at det snart er jul. Og så  må det være lov med kaffe mocca eller milk shake på kafè.  Uansett, så blir det et h*’*!! Garantert.

Skulle ønske jeg kunne spist meg kvalm på sjokolade i dag, men for det første så har jeg ikke sjokolade og for det andre så har jeg enda til gode å bli kvalm av sjokolade. Jaja.

Ellers trivdes jeg svært godt med å gi (stjele) husmortips her om dagen, så i dag har jeg et til. Som jeg har forska på helt selv. Det gjelder roser. KJØP ROSER PÅ REMA 1000. Til 39 kroner. Muligens kontroversielt allerede her, men nå kommer noe som vil gi de ekte husmødrene gåsehud på ryggen: IKKE GJØR NOE MED DEM. Bortsett fra å sette de i vann,da. Og helle i det pulveret som følger med. Men ikke snitt. Jeg har hatt noen skikkelig pene roser på studebordet i 13 dager nå, og de er fortsatt langt unna kaste-stadiet.  Nemlig. Og når jeg først er i gang, så har jeg jammen meg et til. Tips,asså.

Kjøp ørepropper på Clas Ohlson. Det er et must for alle husfruer som hvert skuddår får mulighet til en høneblund mens resten av huset holder på med andre ting. De stenger alt ute, helt utrolig bra. Du merker ikke at barna kommer inn på rommet for å fortelle at de skal bytte bleie, en gang. Før de begynner å hoppe i senga. (For ordens skyld: Selvsagt ikke noe sponsa innlegg dette her. Enda det hadde vært kult. Gratis ørepropper livet ut, for eksempel).

Ok, nå skjønner dere hva jeg må gjøre. Jeg må tømme o`boy boks og fryseboks. (Har to pin-up igjen etter bursdagsfeiring. De må vekk).

h1

Livet leker/lugger.

november 24, 2012

Ah, i dag våknet jeg frisk, rask og uthvilt av meg selv klokka 9.30. Jeg var både pen og fresh da jeg våknet, så nærmest nysminket ut. Huden var gylden, håret blankt og jeg smilte da jeg så at leppene var like røde og pene som da jeg la meg i går. Nede luktet det nytrukket te og jeg kunne høre det sprake i ovnen. Da jeg kom ned satt mann og barn velkledde, stille og konsentrerte rundt et puslespill. Jeg satt meg ved bordet og drakk te, leste avisen og spiste en deilig kyllingsalat. Sola skinte inn gjennom de nyvaskede vinduene mine og Armstrong sang What a wonderful world på radioen. Jeg kunne ikke vært mer enig. Etter en herlig, lang dusj, tok jeg på meg mine nyinnkjøpte klær. Ikke noe spesielt, en casual kjole jeg bestilte fra Milano forrige uke. Den vakre, elskelige mannen min holdt på å besvime av stolthet da jeg skred ned trappen. Han gikk hemmelighetsfull ut på vaskerommet, og kom inn med en stor pakke under armen. Bare fordi det er en måned til julaften. Under papiret dukket de lekreste skinnstøvlettene jeg noen sinne har sett opp. Perfekt til kjolen. Jeg tok de på, glidelåsen gikk opp like enkelt som kniv i varmt smør. Jeg kunne ikke unngå å se at jeg så bra ut.

BLÆH. Og yeah, right. Men jeg begynte nesten å tro på det mens jeg skrev. Her har lørdagen vært alt annet enn idyllisk.Selvsagt er jeg trøtt, det er jeg jo alltid. Jeg har enda ikke dusja, men jeg har vaska sinnsykt mye klær. Og jeg har rydda på meg vondt i ryggen. Jeg har irritert tre-åringen så kraftig, at han prøvde å skyte meg med en kanon ved hjelp av skuta til Kaptein Krok. Og dagens outfit består blant annet av et par hvite og rosa sokker i størrelse 34. Fra Name it. Jeg bruker 39 i sko. Men mormoren min er like glad i tilbud som meg, så jeg fikk en 5 pack med sokker i rosatoner på sønnens bursdag. I størrelse 34. Tilbud er tilbud.

Dessuten har jeg ikke vært utenfor døra i dag. Men jeg har angra noe forferdelig på at jeg spiste opp helgegodteriet før helgen. Gudskjelov er det julebrus i kjøleskapet. Og Korslaget på TV. Som jeg, i motsetning til dansesirkuset, har moro av.

Men jeg har veldig tro på morgendagen.