Posts Tagged ‘tips’

h1

Omforlades

mars 21, 2013

Jeg har gjort det.

Jeg har åpnet påskeegget. Til barna. Jeg har forsynt meg. I smug. Før påske. Før de vet hva påskeegg er. Fordi bestemor hadde lagt igjen to etter ukas besøk. Som de skulle få kose deg med i påska. Det skal de fortsatt gjøre, men det blir i en amputert utgave.

Jeg kan ikke annet enn beklage. Når det kommer til godteri, viser viljestyrke seg å være et fremmedord for meg.

Jeg overså også mitt løfte til meg selv om å holde meg unna de syyyykt gode påskeeggene i lilla eggekartong i år. Klok av skade. Ikke fordi jeg var redd for å forspise meg på dem, det har jeg vondt for å tro at går an, men fordi jeg vet at jeg kommer til å bli hekta.

Troll i ord. Før palmesøndag og påskestart.

Sorry,da.

Hilsen bitte-litt angrende synder.

Men ikke verre enn at jeg tar meg en liten sjokoladeknupp før jeg går og legger meg.

De får så mye annet likevel de ungene,så.

Advertisements
h1

Og vi har pynta tre

desember 21, 2012

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter! Tralla la laaa.. Jeg snakker selvsagt ikke om dommedag, har ikke begynt å lengte dit, men selveste SOLSNU! Nå går det bare en vei; mot lysere tider! Det fortjener noe som svært sjelden forekommer på denne blogg. Nemlig et hjerte. ❤

I dag har vi pyntet juletreet. Jeg må ærlig innrømmet at det å pynte granen med en 3-åring, vel, det kan by på utfordringer. Jeg er jo ny i gamet, men for andre ferskinger som ikke har startet på juletrepynting enda, har jeg i dag arbeidet meg frem til en huskeliste for neste år. Den er utarbeidet the hard way.

1. Vær mett. Sørg gjerne for å ha påfyll i form av godteri. Husk bare å plassere det utenfor barnas syns- og rekkevidde. Det er ikke anbefalt at barna skal mase etter godteri samtidig som man pynter.

2. Ikke tro at du er forberedt på at juletreet ikke lenger er et resultat av din kreative, kunstneriske sans. Tro ikke at en 3-åring ikke merker om du flytter litt på pynten han har hengt opp. Det vil ikke gå upåaktet hen. Du vil komme til å svelge kameler.

3. Om du har mer juletrepynt enn du har treplass, ikke tro at du ikke trenger å bruke alt.

4. Vær forberedt. Sett treet i fot og få på lysene før barnet hopper taktfast rundt på gulvet.

5. Hvis du har noen slags lange, perlebefengt girlandere som du ikke gadd å legge skikkelig fra deg i fjor, slik at de i år er nærmest håpløse å få fra hverandre, ikke legg dem på gulvet når du endelig har klart det. De tiltrekker seg barn og havner i ekstremt kaos før du rekker å si god jul.

6. Hvis du har forbigående tynne nerver, vent til de har gått forbi. Det smeller sinnsykt hver gang en julekule går i gulvet. Og det gjør det ganske ofte.

7. Husk at de bildene du har sett med familier som pynter juletreet i perfekt harmoni, med finstasen på og smilene konstant påklistret, trolig er arrangert. Svært arrangert.

8. Husk å sette rødvinen på lufting før du starter, den kan komme godt med når ungene har lagt seg.

Verre er det ikke, asså. Og så er det jo ganske så trivelig når grana står der i all sin prakt,da. Skjev, slik tradisjonen krever.

Hei hå, nå er det jul igjen.

h1

Milepæl

desember 6, 2012

Jeg trives veldig godt med å skrive en blogg uten bilder. Men enkelte ganger har jeg savnet kunnskap om hvordan man får til å legge ut bilder, for det kan skje at jeg mangler ord. Da jeg skrev innlegget Mer knask enn knep, for eksempel. Greia var at jeg prøvde meg på Cake pops (tror jeg det heter) og det er ganske spesielt. At jeg setter i gang med et slikt prosjekt. Garantert mislykka. Jeg prøvde å ta før og etter- bilder, men klarte ikke å gjøre noe med dem. Nå dukket de på merkelig vis opp her på PC`n. Enda jeg tok de med Ipad`en. Anyway. Her ser dere hvordan jeg så for meg at resultatet skulle bli.

image

Det sier seg vel selv at det umulig kan være sant at det er så fryktelig enkelt å lage dette.
Delikat, ja. Enkelt, nei.
Det ble altså ikke helt sånn når jeg dro i gang. Her er resultatet:

image

Enkelt, ja. Deilkat, nei.

Uansett godt å gi dere et bildebevis. Jeg overdriver ikke.

Ellers har dagen i dag vært hektisk, da var det utrolig stas å komme hjem til pakke i postkassa. Jeg jobbet en periode sammen med helsesøster Mari. Super dame med mange talenter. Hun driver sin egen sjappe, hvor hun selger artige smykketing hun har laget selv. Jeg har kjøpt gaver fra henne flere ganger, hun er kreativ og lager personlige gaver. Jeg hadde bestilt en julegave, og fikk jammen med en til meg selv også. Et enkelt armbånd, med et enkelt, grått hjerte på. Likte det veldig godt. Men Mari hadde spritet det opp med en tekst som nok kun passe til innehaveren.  Ved låsen hadde hun satt på en diskret perle med påskriften.. kremt.. Litt diva . Fabelaktig. Anbefaler å kikke innom henne på  www.mykemule.no

Nå gikk det plutselig opp for meg at jeg skal på julebord i morgen. Og da tok jeg til å tenke på fotballfrua. Som hadde nyttårskjolen i boks for flere uker siden. Jeg lurer på hva hun hadde sagt om at jeg, helt ærlig, ikke aner hva jeg skal ha på meg. Det eneste jeg vet, er at det må bli noe jeg har fra før.

Det blir ikke noe outfitbilde, for å si det sånn.

h1

Problemløsning

november 29, 2012

Når man er ferdig med «å-fyyyy-f-hvis-du-ikke-sover-mer-enn 40-min-i-strekk-nå-så-KLIKKER-jeg-stadiet», så rekker man å tenke en hel del. Bekymre seg, ja, absolutt, men også tenke. Jeg har løst en del verdensproblemer de siste nettene. Kombinasjonen trøtt, smarttelefon, mørke og aviser er optimal for gode tanker. Flere burde jobbe sånn. Jeg tror jeg skal komme tilbake til de løsningene mine, for etter nå å ha prøvd å gjengi de, så ser jeg at de muligens ikke gjør seg like bra nedskrevet som i mitt hode i natt.

Men man har da andre problemer enn verdensproblemer å løse også. Sine egne, for eksempel. Jeg er ekstremt dårlig på glatt føre. Ikke i bil, da merker jeg ikke at det er glatt før jeg sklir, men til bens. Jeg synes det er vanskelig nok å gå i bratt nedover bakke med grus, når isen kommer er jo dette et mareritt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så redd for å tryne, jeg burde jo strengt talt være vant til det. Jeg er ikke redd for å slå meg, men jeg er redd for oppmerksomheten disse fallene medfører. For det takler jeg så dårlig. Det er så flaut. Å tryne. Enkelt og greit. I fjor var jeg jo gravid på denne tiden, så da gjorde jeg det jeg har ventet på i flere år: JEG KJØPTE MEG BRODDER. For man kan jo ikke tryne på glatta når man er gravid. Og nå kommer problemet. For nå er jeg ikke gravid. Men jeg er fortsatt ubalansert. Og jeg er snart i midten av tredve-åra. Er det legitimt å bruke brodder da? Nei? Jeg LO av brodder for kanskje 5 år siden. Nå ser jeg på det som en aldeles genial oppfinnelse. Men jeg tror kanskje ikke det vil være med på å styrke mitt ønske om å fortsatt være ungdommelig mens jeg blir eldre med stil. Jeg har ikke klart å finne en løsning på dette, tar gjerne imot innspill.

Jeg tror jeg skal komme med et skjønnhetstips i steden. Jeg synes det er så artig å tipse, vurderer en «dagens husfruetips» i bloggen. Men jeg har strengt talt ikke så mange tips å komme med. Tilbake til skjønnhet. I den grad føtter kan ha noe som helst med skjønnhet å gjøre. Det har det jo ikke, absolutt ikke. Men det er skjønnere med føtter som ikke har en cm med ekstra hud og sprekker overalt enn de som har det. Og jeg har inntrykk av at majoriteten av mine lesere, som meg, ikke prioriterer månedlig fotpleie eller egenstell av denne kroppsdelen. Og nå når man skal på med strømpebukser og styr, så er det jo en del utfordringer knyttet til dette. Da er det greit med alle utfordringer man kan slippe unna. Og jeg har funnet løsningen på hvordan man unngår skrapelyd og til og med hull når man putter foten i strømpebuksa: Locobase LPL. Kjøpes på apoteket. Tror det er en slags alt mulig krem, men den gjør i hvert fall nytta til overnevnte formål. Og jeg vet hva jeg snakker om.

For å si det sånn.

h1

Blomster-Finn og jeg.

november 25, 2012

Jeg vet ikke om det er den sure svie eller den søte kløe som kommer først, men i dag har det i hvert fall gått på skinner hos familien kaos. Idyllisk utflukt, nøye tilberedt husmannskost til middag og generell god stemning i heimen. Men i morra braker det løs. Jeg gruer meg noe helt fryktelig. Mor i huset har nemlig innrømmet for seg selv at sukkerinntaket har tatt overhånd. Nå er det ikke det at jeg får kviser eller blir tjukk(ere) som er hovedproblemet,( selv om onde tunger muligens ville hevde det),  men jeg har jammen meg utviklet et avhengighetsforhold. Jeg er sukkeroman. Eller sukkeroholiker. Jeg MÅ HA SUKKER. Da jeg i går kveld, nærmest skjelvende,  tok meg selv i å skrape en flaske med sjokoladetopping til bruk på is, bestemte jeg meg for at noe må gjøres. Nå er det nødvendig med pause. Det er bare det at «nå» kom litt brått på, så jeg har bestemt meg for at det er i morgen det skal skje. Ikke noe godteri før 21.12. Ikke O`boy. Ikke is. Eller sjokoladetopping. Julebrus og potetgull er lov i helgen. Kaker like så. Bare de er hjemmelaget. Litt vinn-vinn,da. I og med at det snart er jul. Og så  må det være lov med kaffe mocca eller milk shake på kafè.  Uansett, så blir det et h*’*!! Garantert.

Skulle ønske jeg kunne spist meg kvalm på sjokolade i dag, men for det første så har jeg ikke sjokolade og for det andre så har jeg enda til gode å bli kvalm av sjokolade. Jaja.

Ellers trivdes jeg svært godt med å gi (stjele) husmortips her om dagen, så i dag har jeg et til. Som jeg har forska på helt selv. Det gjelder roser. KJØP ROSER PÅ REMA 1000. Til 39 kroner. Muligens kontroversielt allerede her, men nå kommer noe som vil gi de ekte husmødrene gåsehud på ryggen: IKKE GJØR NOE MED DEM. Bortsett fra å sette de i vann,da. Og helle i det pulveret som følger med. Men ikke snitt. Jeg har hatt noen skikkelig pene roser på studebordet i 13 dager nå, og de er fortsatt langt unna kaste-stadiet.  Nemlig. Og når jeg først er i gang, så har jeg jammen meg et til. Tips,asså.

Kjøp ørepropper på Clas Ohlson. Det er et must for alle husfruer som hvert skuddår får mulighet til en høneblund mens resten av huset holder på med andre ting. De stenger alt ute, helt utrolig bra. Du merker ikke at barna kommer inn på rommet for å fortelle at de skal bytte bleie, en gang. Før de begynner å hoppe i senga. (For ordens skyld: Selvsagt ikke noe sponsa innlegg dette her. Enda det hadde vært kult. Gratis ørepropper livet ut, for eksempel).

Ok, nå skjønner dere hva jeg må gjøre. Jeg må tømme o`boy boks og fryseboks. (Har to pin-up igjen etter bursdagsfeiring. De må vekk).

h1

Husmor med stor H

november 23, 2012

Okei. Det er jo ikke sånn at jeg kun lar ting skure og gå, at jeg tar alt som det kommer, eller at jeg tenker at ikke noe er så nøye. Jeg tror jeg bare muligens er litt mer måteholden når det kommer til ting som dette enn hva som er tilfellet hos rosabloggeren eller alltid- lykkelig- bloggeren. Også jeg er jo opptatt av at ting skal holde en god standard, i hvert fall sånn stort sett. Det er jo ikke sånn at jeg tenker at barna mine skal vokse opp på luft, kjærlighet og en bit Grandiosa i ny og ne. Derfor er også jeg ute etter matlagingstips. Gjerne blogger. Fordi jeg skjønner jo at sunn mat er viktig. Jeg elsker oppskrifter som reklamerer med sunt, godt, raskt og ENKELT. Og her kommer jeg til kjernen:

For kjære matbloggere. Overskrifter som dette, tar totalt motet fra meg. Jeg føler meg sjelden mer mislykka som husmor enn hva jeg gjør etter å ha gått på et av deres «superlettvinte» middagstips. Som i går. REKK OPP HÅNDA den som synes det er lettvint med middag som blant annet innebærer TO stekepanner , samt en squash og en aubergine i terninger? Som skal være en enkel pastarett, men som tar EN time å lage? (Og som, i hvert fall for rotehuer som meg, sørger for store mengder oppvask?) Ikke ble det spesielt godt heller. Det eneste som kom ut av det var 1.At vi ble mette. Og det er jo bra. 2. At mannen ble imponert over mitt reportoar på kjøkkenet. Det er jo også bra. 3. At jeg MISTA TOTALT TRUA PÅ MEG SJØL SOM HUSMOR. (Igjen). Det var ikke lettvint! Lapskaus på boks er lettvint! Kan dere ikke skrive at det er ganske tidkrevende, men at det er verdt det, for eksempel? Jeg BER dere om å styre unna ordet lettvint, i hvert fall.

Nå vil jeg jo ikke at mine blogglesere skal riste på hodet og sukke over mitt manglende husmorgen, så derfor skal jeg gi dere et tips. (Kjære Elisabeth innerst i veien,  www.innerstiveien.blogspot.no , jeg håper inderlig du tilgir meg denne. Både du og jeg vet at dette tipset kommer fra deg, men jeg TRENGER å få en oppsving på husmorselvtilliten min. Jeg håper det er greit at jeg regelrett stjeler tipset fra deg, bare for å få mulighet til å komme meg litt ovenpå. Jeg har jo testa det selv, med stor suksess, og følte et snev av vellykkethet da jeg så resultatet. Igjen: I`m so sorry).

Altså. I min heim, skjer det til stadighet at ting svir seg i kjelen. Gjerne ting som innebærer melk. Og det er et forbaska styr hver gang. Det sitter jo som betong, og resultatet blir halvrene kjeler. Men ikke nå lenger.. For nå har jeg kommet opp med verdens beste husmortips! Man tar bare en halv oppvasktablett og vann i kjelen, setter den på plata og lar det koke. Og VIPS, kjelen blir som ny! Kanskje til og med blankere! Fantastisk! Dette er helt klart et tips etter mitt hjerte, særlig fordi det gjør seg selv. Jeg er vesentlig mer skeptisk til husmortips av typen hell på litt edikk blandet med potetmel, legg det i fryseren, damp det med føneren og skrap bort med en kniv, da dette genererer en god del jobb. Men å sette på en plate med vann.. Fantastisk. Så vær så god, folkens!

Jeg ønsker å gå inn i helgen med atter et tips. Og dette har jeg funnet ut helt av meg selv.

Ikke gjør helgehandelen på torsdag. Da er det lite godteri igjen når fredagskvelden kommer, asså.

Blir digg med gulrot til Senkveld,da.