Posts Tagged ‘håndarbeid’

h1

Blomster, dusker og fotball og sånt.

november 19, 2012

Og i det man messer om hvor utrolig knirkefritt helgen har forløpt, erfarer man følgende mandags morgen:

Det ble veltet et vase med en blomsterbukett i på lørdag. Av typen Gerbra. Det må man regne med, vasen var til og med like hel. Det kan man jo egentlig ikke regne med. Jeg pakket duken (litt for) kjapt sammen, og la den inn på vaskerommet i en haug. I går flyttet jeg haugen inn i vaskemaskinen. I dag tok jeg den ut. Og i steden for å sniffe inn lukten av nyvasket tøy og utbryte et tilfreds og lykkelig sukk og muligens en trall over gleden av å ha en vaskemaskin som fungerer, kom det helt andre strofer fra min munn. Jeg hadde nemlig inkludert Gerbraen i vasken.

IKKE vask en bukett Gerbra. Gjør det i hvert fall ikke sammen med en hvit duk og noe annet hvitt du rasker med deg på veien. Unntaket må være hvis du har et ønske om å se hvor mange biter en Gerbra kan forvandle seg til hvis den bare sentrifugeres kraftig nok. Jeg vet hvordan det ser ut når det er snakk om 12 blomster. Du burde også prøve hvis du ønsker å eksperimentere med blomsterfarging. Jeg ønsket ikke det.

Jeg er så glad over at jeg ufrivillig skaffer meg ekstra arbeidsoppgaver av denne typen. Jeg hadde jo ingenting å gjøre i dag likevel.

Ikke ble det rødvin i går heller. Mannen og jeg er dypt uenige når det kommer til hvilke fotballag vi heier på. Ikke det at jeg er sykt opptatt av fotball, men jeg følger nå litt med, og er veldig opptatt av at mitt lag må være bedre enn hans. Det er det ikke. Og i går kom det virkelig til syne. Jeg hadde ingen velfungerende argumenter på hvorfor det gikk som det gikk, og valgte i steden å komme med svært usportslige og upassende kommentarer. Som KUNNE gi en liten forklaring, teoretisk sett. «Noen» vil hevde at jeg dro den litt langt, og stemningen begynte å dale. Da han valgte å ta i bruk sønnens bursdagsgave, en stor plastikkmikrofon med enorm lyd og gjenklang (takk,onkel), for å høymeldt synge supportersanger for sitt lag, var den avslappede «nå-tar-vi-oss-et-glass-rødvin-og-koser-oss»-stemningen ødelagt.

Jeg fatter ikke hvorfor mitt konkurranseinstinkt skal slå til i sammenhenger hvor jeg ikke har noen som helst påvirkningskraft. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke bare kan godta at han har et annet favorittlag enn meg. Men så har jeg også grått(!) mine modige(?) tårer over at han velger å steke maten i smør fremfor olje. Det er ikke så lett for meg heller.

For dere som husker å ha lest om Dorthegenserprosjektet mitt, (det som ikke ble noe av), har jeg nå brukt opp resten av garnet. Jeg har hverken strikket, sydd eller heklet, (HVA??!!), men jeg har laget en dusk. En dusk. Sånn som vi lagde snømann og påskekylling av i 2. klasse. En sånn skikkelig toppluedusk. I fargen grå. Og sønnen min ble overbegeistret. Så der andre barn kommer i barnehagen i hjemmestrikka gensere og kreative ørevarmere, kommer han med en dusk. Dusken er ikke festet til en lue, den er bare en dusk. Som han synes er veldig fin å holde i. Og som han gjerne forteller at mamma har laget.

Jeg fortsetter undringen over hva de sier om meg på pauserommet.

Reklamer