Posts Tagged ‘hår’

h1

Seier`n er vår.

desember 11, 2012

Nei, jeg skal ikke skrive om håndball. Her i huset har jeg ingen stemmerett over de fiktive valgene a) håndball b) Julekongen.

Men jeg er over snittet glad i å vinne. Ikke bare veddemål og spill og sånn, men også alt mulig man kan få kastet etter seg i konkurranser. Derfor er jeg med på en del konkurranser,da. Som jeg kommer over på nett og i blader og sånn. I hvert fall der hvor jeg ikke må gjøre noe. Annet enn å sende en sms eller være med på en 2 minutters undersøkelse. Problemet er at jeg stort sett aldri vinner. Og det er så bittert, for det reklameres med de mest fantastiske premier.

Mulig det kvalifiserer til den velkjente skjebnens ironi, men da jeg satt og gjorde ferdig 2. runde med ferdigpepperkakedeigen min, dukket følgende melding opp: GRATULERER! Du er trukket ut som heldig vinner av en produktpakke fra Funksjonell Mat. Jaha. Javel. Jeg visste jo ikke hva Funksjonell Mat innebar, men etter litt googling har jeg funnet ut at det er en spennende produktpakke med ulike bakemikser, samt naturligere mel. og sukkererstatninger som gjør det enkelt å bake sunnere. Hja. Akkurat. Dette må jo være midt i blinken for meg. Når jeg først skulle vinne noe. Jeg som er så glad i å bake. Nå kan man jeg spørre seg om hvorfor jeg deltok i en konkurranse med helsekostpremier, men det kan jeg dessverre ikke svare på. Like ukjent for meg. Men nå blir det nok sving over julebaksten, tenker jeg. Jeg har for øvrig vunnet en gang tidligere, da en pulsklokke. Neida, så.

Juleklippen til mann og barn er nå bestilt og i orden. Mor selv, (helgenen), ser ikke ut til å få presset inn en hårklipp i sitt travle permisjonsliv. (Tenk på det du, fotballfrue!! Jeg lover, jeg hadde IKKE blitt sliten av å klippe meg!) Nå har det seg sånn at ,ja, jeg har et hektisk hår. Som veklser mellom å være høyt og flatt etter eget forgodtbefinnende. Forholdsvis kommunefarget, men likevel medgjørlig. Det funker med en strikk eller spenne. Det er meget mulig at dette skyldes min ekstremt dyktige frisør. Som alltid får frie tøyler med håret mitt, men som vet at jeg er en ujevn frisørgjenger som ikke kan ha alt for mange oppgaver knyttet rundt min egen frisyre. Føning, for eksempel. Hun klarer på en måte å lage en funksjonell, kul frisyre for dummies. Som ikke er kul hvis den ikke vedlikeholdes etter en stund, men som det heller ikke er pinlig å møte folk med. Dette bør vel være hovedgrunnen til at jeg elsker frisøren min, men det faktum at hun ikke ser poenget med å bestige fjelltopper, kommer hakk i hæl. Det er pent den første timen, men så er det i grunn greit. Og hva er egenlig poenget med å gå opp et sted for så å gå ned? Jeg følger resonnementet. For å si det sånn.

Men det har begynt å gå opp for meg at jeg på et slags vis forvalter min datters hår. Hvis vokser i rekordfart. Og det blir jeg stressa av. Jeg er selv vokst opp med hjemmeklippa pannelugg. Som det etterhvert utvilka seg til å bli en palme av. I front. Og jeg ser jo at håret til datteren vokser ujevnt. Og at hun muligens ikke har vervene på sin side. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Det eneste hårtrikset jeg kan, er å flette vått hår og ha det sånn over natten. Blir flotte krøller. Selv er jeg jo en ihuga bruker av lue, men jeg kan jo ikke kle opp en liten jente på snaue 10 måneder med lue innendørs. Dette kommer til å bli utfordrende.

Måtte hun en dag forstå, i hvert fall tro på, at jeg gjorde mitt beste.

Advertisements