Posts Tagged ‘advent’

h1

Advent-time

desember 1, 2012

Det er rart hvordan smak kan la seg påvirke. Det er ikke såå lenge siden jeg ristet på hodet av alle julelysene som var plassert på alle tenkelige og utenkelige steder, eller hvor harry jeg synes det var med julelys på huset. I dag har jeg vært på go`sjappa Europris. Og jeg har nå et lysende inngangsparti. Og jeg synes det er fint. ( I hvert fall i mørket). Men blinkende eller fargede lys.. DET skal jeg i hvert fall aldri ha.

Veldig stas med desember,asså. Utrolig morsomt å plutselig ha barn som skjønner litt. Som synes «nisse» er det mest spennende ordet på jord. Vi startet dagen bra, med kalender og frokost og julemusikk og det der, men klokka hadde vel ikke passert 9 før den første trusselen kom fra mor. Altså meg.-Nå synes jeg du må tenke på hvordan du oppfører deg, for nå går nissen rundt husene og ser i vinduene! Femten minutter senere: –Hvis ikke du er grei mot søstera di nå, så må jo jeg si i fra til nissefar at du ikke oppfører deg ordentlig.

Jeg har blitt en ekte truer. Det er svært lite pedagogisk. Og enda mindre hensiktsmessig på sikt. Men det funker der og da. Og derfor er det så vanskelig å stoppe det. Jeg har himlet med øyne over foreldre som truer, muligens også irettesatt et par, men nå er jeg blitt sånn selv. Jeg som bare skulle være ærlig og gjennomtenkt i mine samtaler med barna. Som alltid skulle gi konsekvenser som samsvarte med handlingene som ble utført. Teori og praksis har igjen vist seg å være to vidt forskjellige sider av en sak. Vi får håpe at det hjelper litt at jeg i det minste er bevisst på det. Når det er sagt, så har jeg spist både kameler og det som verre er etter vi fikk barn. Jeg har for eksempel nærmes hånet par som har kranglet om hvem som har sovet minst og er mest sliten. Say no more.

Julegateåpningen i dag var en suksess. Jeg har riktig nok borti mot pådratt meg prolaps både her og der etter 15 minutter i fakkeltog. Det er en prøvelse,asså. Det er jo helt utrolig at det går bra? Dunjakker og pelskrager og fleecegensere i skjønn forening med uvørene barn med store fakler. Jeg har kontroll på mine egne barn, men alle de andre? Jeg holdt meg sånn nogenlunde på matta, irettesatte bare et par-tre stykker, etterfulgt av klyp i siden fra min bedre halvdel. -Dette har vi snakket om hjemme. Joda, men.. Det gikk nå bra. Nissen kom, og kaoset var et faktum. Kjære foreldre: RO DERE NED!!! Jeg merker jeg får puls bare jeg tenker på det. Alle barna får pose med sponsa rosiner og klementiner, lissom. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er av typen som venter til slutt med en 15 kilos unge på armen i kulda, men jeg står i hvert fall i kø. Jeg sniker meg ikke foran en femåring og roper -Fem stykker! til nissefar, som om det var pølse i lompe det var snakk om. STÅ I KØ. VENT PÅ TUR. SKJERP DERE. Takk.

Et av dagens høydepunkt var å «ferske» 3-åringen i å synge «Feliz navidad» for seg selv. Da skjønte jeg at jeg har en kul kid. Faren hans og jeg har diskutert litt vedrørende julegaver til barna. Vi har blitt enige om i å legge oss på en nøktern linje, kjøpe praktiske ting og begrense antall gaver. Men sengetøy? Det synes jeg er i kjipeste laget,asså. Han mente det var en bra gave, for det var jo ikke hvilket som helst sengetøy det var snakk om. -Man U sengetøy. Det er jo dødskult,da. ManU du, lissom. Han har akkurat blitt 3 år og vet ikke forskjellen på Manchester United og Posten. Vi ble ikke enige om hva vi skal kjøpe, men jeg brukte nå vetòretten på dette forslaget.

Nå skal jeg benytte lørdagskvelden til å vaske gulv. Nevnte 3-åring har nemlig allerede vasket det.

Med eplejuice.