Posts Tagged ‘parforhold’

h1

Rydding og romantikk

mars 3, 2013

Alle sier det er så fint å flytte, for da får man ryddet opp. Ja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg sliter litt med de 14 diverse-eskene mine.Og jeg er allerede i ferd med å skaffe meg to roterom. I tilleg til kaos i garasjen. Jeg synes i grunn ikke det er så lett med denne kastinga. Men det var godt å kvitte seg med 37 single sokker. 37 single sokker. Det vil si at 37 makkere er på avveie. Selvom hus og samtlige skaper er tømt. Forstå det den som kan.

Det var også ok å få visdom om at jeg er i besittelse av 5 kjeler. Og 13 lokk. Hvor de 8 øvrige kjelene har tatt veien.. Vel, det vites ikke. Eller, jeg har jo svidd kvota,da. Har nok røket noen der. Jeg tviler på at noen har blitt forlagt hos venner og kjente etter at jeg overraskende har troppet opp på døra deres med en deilig søndagsmiddag. Borte er de uansett.

Samboeren og jeg har vært overraskende enige disse dagene. Jeg har klart å balansere masingen min perfekt. Han har bitt i seg akkurat nok. Men i morra skal vi på Ikea.

Jeg husker at vi snakka om den ultimate forholdstesten da vi var nyforelska. Ikeatur uten handleliste eller mat i magen.

Vi skal ikke teste ut det i morra.

Og vi har skrevet handlelsite.

For syns skyld. Han kan godt tro at vi skal holde oss til den lista, han.

Reklamer
h1

I do. Or don`t.

februar 21, 2013

Hvis du er allergisk mot romantisk kliss, bør du styre unna dette. Hvis du blir kvalm av roseblader i trappen, 150 tente lys, romantisk musikk og hjerteformetkonfekt, er ikke dette innlegget noe for deg.

For her skal jeg si romantikken blomstrer. Følgende gjengis totalt blottet for tillatelse fra samboer, men det fortjener han.

Etter fire år som samboere, tenkte vi at en samboeravtale kanskje var på sin plass. Vi har jo tenkt på det en stund, men teori og praksis er ikke alltid nært beslektet her i heimen. I dag var kvelden hvor det store skulle skje. Jeg surfet litt på nettet og leste høyt for en midt-på-treet-interessert mann. Han løftet blikket da jeg sa at –Jøss, jeg visste ikke at mor hadde foreldreansvaret hvis ikke annet var meldt til folkeregisteret når man bare er samboere? Overrasket blikk fra mannen. Jeg synes jeg er kjempemorsom og fortsetter: -Heh, så kjipt for deg hvis jeg tar med meg barna og stikker,da! Han ser ikke ut til å sette kommentaren på min ti-på-topp-morsomheter-liste. Merkelig nok. Så gjesper han. Ser litt på TV mens han sier

Vi får vel bare ta å gifte oss,da.

He??

Jeg kjenner at øyenbryna forsvinner opp i hodebunnen.

-Eh.. Var DET et frieri?? Eller vent litt, det var det IKKE!! Jeg NEKTER at det var et frieri!

Så ler han. Så ler jeg. Litt. Også er vi ferdige med den saken.

Men vi har fortsatt  ikke skrevet samboerkonrakt.

To be continued.

h1

Amour

februar 14, 2013

Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde valgt å følge fotballfruas råd om å ønske mannen velkommen hjem kun ikledd en øl i hver hånd. I anledning den O Store Valentinedagen. Det eneste jeg vet, med 100 prosent sikkerhet, er at det ikke ville ført til noen som helst form for romantikk. Så sant man ikke synes det er romantisk å le så man nesten dør. Før man kler på seg igjen. Det er mye mulig jeg er både gammel, satt og treig, men jeg blir helt svimmel av tanken på å lukke opp døra naken med en øl i hånda. Lurer på hva ungene hadde sagt også, forresten. Og de i barnehagen, når sønnen i morgen kunne fortalt at vi hadde hatt nakenfest i heimen. Nei, dette var et tips som definitivt ikke er noe for meg. Heldigvis har hun flere. Frua, altså.

Frokost på sengen. Funker ikke. Mannen er oppe før hanen galer, og ingen av oss er spesielt sjarmerende eller sultne på denne tiden av døgnet.

Forslaget om 3 retter til middag, ble byttet ut med laks og poteter. Laget på 20 minutter. Kjærleiksdag eller ikke, skulle vi ha fisk denne uka, måtte det bli i dag. Så da ble det sånn. Litt romantisk kan vi jo si det er da. For jeg liker jo egentlig ikke fisk, mens mannen elsker det. Så jeg ofra meg i min endeløse kjærlighet til han. Happy valentine, dear.

Man skal visst også få romantikk til å blomstre hvis mannen får bestemme kveldens antrekk. Det skal jeg jammen teste ut etterpå. Han kommer til å bli stressa, for han har svært dårlig oversikt over hva jeg innehar av klær. Jeg tipper han ville sagt -Eh.. Den blå kjolen? Fordi jeg har snakket så mye om at –Det er jammen godt jeg fikk den blå kjolen av naboen, ellers hadde jeg jo ikke hatt noooooe fint å ha på meg i det siste.

Nei. Her har feiringen bestått i at jeg sendte en kjærlighetserklæring på sms. Uten å få svar, men likevel. Det funka uansett, for han kom hjem med en veldig pen rosebukett. Med hvite roser. Jeg har søkt opp blomsterspråket og sett at hvite roser betyr du er himmelsk. Jeg er ganske sikker på at dette var et bevisst valg. (Selvsagt var det ikke det, men likevel). I min søken etter blomsterspråket, ble jeg forresten opplyst om følgende:

1.En mann må aldri gi en yngre kvinne en potteplante

2. Det er strengt forbudt å gi en kvinne mer enn 25 blomster på hennes fødselsdag

3. Hvis antall roser er oddetall, betyr det at han elsker deg.

Jeg fikk 10.

Jaja.

Peace and love, everybody.

Love, love, love.

 

h1

Kort innpå

januar 14, 2013

Denne uka er det julaften, 17.mai og 1.pinsedag på en gang. For nå skal mannen og jeg se film. Vi minnes noen ganger en svunnen tid hvor vi likte å gå på kino. Etter en oppsummering av hvilke kinoforestillinger vi har fått med oss de tre siste årene, konkluderte vi med at Stieg Larsson og Cornelis Vreeswjik ikke er veldig mye å rope hurra for. Så nå har vi leid oss film. Som vi kan beholde i en uke. Det burde holde akkurat. Vi sikter ikke høyere enn en halvtime om dagen, her er det nemlig liv i leieren fra 4.30 for tiden.

Så nå: 1. episode av Kon Tiki.

Håper jeg ikke sovner.

 

h1

Svart senker natten seg

desember 13, 2012

Jeg fatter bare ikke hvor alle mennesker kommer fra sånn rundt juletider. Hvor er de resten av året? Og hvorfor er de ikke på jobb? Mannen og jeg tok med minstemor på juleshopping i formiddag. Vi var ikke alene, for å si det sånn. Heldigvis var det bare småtteri vi skulle ordne, men jeg skjønner ikke hvordan det kan være tilnærmet umulig å få parkert utenfor Toys`r us en torsdag klokken 11.15. Selvom det er 13.desember. Før vi kom til lekebutikken, var vi innom Princess. Ja, det ble Sabeltannsengetøy til sønnen. Trehundreognittini kroner. Vi var enige om at det helt klart var vært det. Helt til vi kom til Toys`r us. For der kosta det etthundreogsekstini. Det er stor forskjell, ass. Og da våkna gjerrigknarken i meg. Jeg henvendte meg ivrig til mannen. –Du tør å gå inn på Princess for å levere tilbake sengetøyet vi kjøpte der du? (Jeg tør jo ikke det).- Du kan bare si at vi skulle egentlig ha juniordyne, men så kjøpte vi seniordyne, også kan det hende at han får det sengetøyet av bestemoren sin i en mer passende størrelse, og da tenkte vi at det kanskje var lurest å heller komme tilbake å kjøpe det på nyåret hvis det skulle være sånn at han ikke fikk det likevel, sånn at han slipper å få to like gaver og det bare blir rot og.. Plutselig registrerer jeg at mannens øyebryn er i ferd med å forsvinne opp i hodebunnen hans. Rolig sier han at –Jeg sier at jeg ikke vil ha det sengetøyet, jeg.

Jaja. Sånn kan det også gjøres. Uansett er moralen at man kan gjøre bra kupp på nevnte lekebutikk. (Og nei, ikke noe sponsing, gitt. Jäg gjorde det av min godhet).

Ellers har det jo vært seriøs Luciaferiring i dag. Jeg klarte meg uten de helt store sammenbruddene. Mest kritisk var det vel egentlig da en totalt ukjent barnehage kom syngende inne på kjøpesenteret. Eller, det var hun som var med dem som sang. En halvtone under playback`en.  Uansett kom det så brått på at underleppa begynte å skjelve. Mannen visste råd, ristet på hodet, dro meg i armen og fikk meg derfra. Veldig greit, det.

I morgen skal hele familien på utflukt til våre naboer i øst. Der blir vi nok ikke alene. Egentlig bør jeg legge meg til lading nå, men vi skal hylle romantikken i kveld. Sprudlevann, jordbær, dype samtaler og dunkel belysning.

Nei.

Grandiosa, håndball og innpakking av resterende advenstgaver. Hastverk er lastverk.

Men jeg tror det blir trivelig.

h1

En slags erkjennelse

desember 8, 2012

Dere vil nok ikke tro det, gjør det knapt selv, men jeg ble altså ikke for mye i går. Jeg vil snarere si akkurat passe. Det vil si at jeg i dag våknet opp uten sminke, uten gnagsår, uten kink i ryggen og uten angst. (Og uten et skjerf, men det er innafor).  Dog våknet jeg med et hår Eli Hagen ville misunt meg, men det må man regne med når man ikke tar seg tid og råd til å gå til frisøren før julebordet, men heller satser alt på store mengder kraftig hårspray. Jeg følte meg ganske ungdommelig og kul da jeg la meg klokka 02.30 i natt, (på sønnens rom), men jeg ble atter forvandlet til en 70-åring da jeg våknet klokka 06.37. 06.37?! Sånn er det når kroppen ikke har sovet på den tiden, ukristelig eller ei, de siste 10 månedene. Tilpassingsdyktig, javel, tilpassningstilfreds, på ingen måte. Dessuten er det med en viss bitterhet jeg biter i det sure eplet og stryker partyqueen fra listen over egenskaper jeg innehar.

Det har vært en lørdag i julegavenes tegn, det vil si gaveinnpakning. Det er jeg i grunn ikke så grådig god på. Jeg får årlig tips på hvordan jeg skal gå frem for å unngå at hyssingen sklir av, men jeg får det ikke til å funke. Med tanke på at jeg i år har pakket alle julegavene inn i likt papir, kan det bli interessant å se hvilken gave som ender opp hvor. Forsvinner hyssingen, forsvinner jo merkelappen også. Jaja. Julen dreier seg jo mye om overraskelser. En ting jeg imidlertid HAR kontroll på, er selve julegavene. Der har jeg et helt utrolig system på PC`n. Om jeg får si det selv. Vi snakker fargekoder og tabeller og budsjetter og skrifttypekoder og hele pakka. Nå er snart alle linjene røde, det betyr at jeg er ferdig. Slett ikke verst.

Nå skal jeg observere mannen videre under hans virkelighetsflukt. Han ser på noen fiskere i Alaska på TV2. Med halvåpen munn. Kommer stadig noen drømmende fraser ut av han  -For et liv.. Helt rått… Herregud..Åh, se da..  

Selvom det hadde vært veldig romantisk, så kan jeg nok ikke si at våre drømmer er hverandres speilbilde.

Men jeg tror nok jeg er lysfontena hans likevel.

h1

Blomster, dusker og fotball og sånt.

november 19, 2012

Og i det man messer om hvor utrolig knirkefritt helgen har forløpt, erfarer man følgende mandags morgen:

Det ble veltet et vase med en blomsterbukett i på lørdag. Av typen Gerbra. Det må man regne med, vasen var til og med like hel. Det kan man jo egentlig ikke regne med. Jeg pakket duken (litt for) kjapt sammen, og la den inn på vaskerommet i en haug. I går flyttet jeg haugen inn i vaskemaskinen. I dag tok jeg den ut. Og i steden for å sniffe inn lukten av nyvasket tøy og utbryte et tilfreds og lykkelig sukk og muligens en trall over gleden av å ha en vaskemaskin som fungerer, kom det helt andre strofer fra min munn. Jeg hadde nemlig inkludert Gerbraen i vasken.

IKKE vask en bukett Gerbra. Gjør det i hvert fall ikke sammen med en hvit duk og noe annet hvitt du rasker med deg på veien. Unntaket må være hvis du har et ønske om å se hvor mange biter en Gerbra kan forvandle seg til hvis den bare sentrifugeres kraftig nok. Jeg vet hvordan det ser ut når det er snakk om 12 blomster. Du burde også prøve hvis du ønsker å eksperimentere med blomsterfarging. Jeg ønsket ikke det.

Jeg er så glad over at jeg ufrivillig skaffer meg ekstra arbeidsoppgaver av denne typen. Jeg hadde jo ingenting å gjøre i dag likevel.

Ikke ble det rødvin i går heller. Mannen og jeg er dypt uenige når det kommer til hvilke fotballag vi heier på. Ikke det at jeg er sykt opptatt av fotball, men jeg følger nå litt med, og er veldig opptatt av at mitt lag må være bedre enn hans. Det er det ikke. Og i går kom det virkelig til syne. Jeg hadde ingen velfungerende argumenter på hvorfor det gikk som det gikk, og valgte i steden å komme med svært usportslige og upassende kommentarer. Som KUNNE gi en liten forklaring, teoretisk sett. «Noen» vil hevde at jeg dro den litt langt, og stemningen begynte å dale. Da han valgte å ta i bruk sønnens bursdagsgave, en stor plastikkmikrofon med enorm lyd og gjenklang (takk,onkel), for å høymeldt synge supportersanger for sitt lag, var den avslappede «nå-tar-vi-oss-et-glass-rødvin-og-koser-oss»-stemningen ødelagt.

Jeg fatter ikke hvorfor mitt konkurranseinstinkt skal slå til i sammenhenger hvor jeg ikke har noen som helst påvirkningskraft. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke bare kan godta at han har et annet favorittlag enn meg. Men så har jeg også grått(!) mine modige(?) tårer over at han velger å steke maten i smør fremfor olje. Det er ikke så lett for meg heller.

For dere som husker å ha lest om Dorthegenserprosjektet mitt, (det som ikke ble noe av), har jeg nå brukt opp resten av garnet. Jeg har hverken strikket, sydd eller heklet, (HVA??!!), men jeg har laget en dusk. En dusk. Sånn som vi lagde snømann og påskekylling av i 2. klasse. En sånn skikkelig toppluedusk. I fargen grå. Og sønnen min ble overbegeistret. Så der andre barn kommer i barnehagen i hjemmestrikka gensere og kreative ørevarmere, kommer han med en dusk. Dusken er ikke festet til en lue, den er bare en dusk. Som han synes er veldig fin å holde i. Og som han gjerne forteller at mamma har laget.

Jeg fortsetter undringen over hva de sier om meg på pauserommet.