Posts Tagged ‘barnebursdag’

h1

Mitt sammensatte liv

februar 18, 2013

Sånn! Da begynner man å komme seg etter et aldri så lite sammenbrudd. Cæsar-sammenbrudd. Samboeren min mener at det ikke er alt som er like hensiktsmessig å utlevere, han har selvsagt rett, men Hotel Cæsar er altså en av mine flere guilty pleasures. (Sammen med Grand Prix og kjærlighet til korps. For å nevne noe.) Jeg kunne ha sagt at det ikke er så rart at jeg er Cæsar-fan, med tanke på at jeg har vært mye hjemme i permisjon de siste årene. Men jeg har holdt på mye lengre enn det. Jeg nøt å sitte på kafè på lørdag og mimre om Bob Affe, Linn Fylke, Donald og Bitten. Hvis noen mot formodning skulle nikke gjenkjennede nå, så er dere like nerdete som meg. Det ville vært fantastisk. Men tvilsomt.

Ellers har jeg begynt å forberede min datters første bursdag. Jeg skjønner hva de mener med at nummer en bades mens nummer to får en dusj i ny og ne. Veldig mye styr med eldstemanns første bursdag. Fargerike kaker. Nøye planlagte gaver. Hjemmelaget krone. Alt matchet. I dag kom jeg på at –Shit, vi har jo bursdag i huset til helgen. Stoppet i butikken, oppdaget tilbud på gyngehest, perfekt. Papp hadde de ikke, så det blir ikke hjemmelaget krone. De hadde nemlig en liten en i gull, til 15 kroner. Med tanke på at alle bursdagskronene til sønnen er tatt vare på og voktes som en skatt, så er jeg litt usikker på hvordan jeg skal forklare frøkna at hun ikke har sånne. Hun går sikkert på en historie om at hun rev den i stykker eller noe sånt. I butikken fikk jeg tips om en baker som lager prinsessekaker til en billig penge. Avgjort. Er vel bare å kjøpe pølse og lompe da? Jeg har nemlig både ballonger og sugerør og servitter.. Det gjør seg sikkert bra på bildene i albumet hennes. Dama i butikken kunne for øvrig informere om at Hello Kitty er ut. Ikke at det gjør meg noe, men jeg registrerer at jeg ikke klarer å holde meg oppdatert på lekefronten heller.

Men seriøst. Hun skjønner jo ikke noe av bursdagskonseptet. Hun kommer til å bli overlykkelig over en bolle, litt papir å leke med og soling i –sååå fin du er!-glansen.

Er ikke det greit,da?

 

h1

The day after

november 18, 2012

Ikke visste jeg at det er noe som heter barnebursdaghang-over, men nå vet jeg det. Hiv o hoi for en fest! Huset bærer voldsomt preg av et skikkelig sjøslag, med slappe ballonger og seige gulv. Jeg kjenner at det ikke er så voldsom hast. Har hatt fremme støvsugeren, tømt søpla og vasket opp, det får holde i første omgang. Det er viktig å ikke ta i for hardt dagen derpå.

Til dere som ikke har erfaring med 3-årsbursdager, men som ønsker tips og råd, har jeg følgende:

1. To timers varighet er midt i blinken. Vi hadde voksenbursdag en time etterpå, noe vi syntes var veldig greit. For da gikk alle gjestene automatisk etter to timer, -hit kommer det jo snart flere folk! Og da kunne jeg være blid og imøtekommende å si at -Neeeiiiida, det er koselig så lenge dere blir, men så dro alle likevel.  Og i vokenbursdagen var det var bare nær familie som kom, så da gjorde det ikke noe med en kakesmule her og der. Vi hadde pølser til barnebursdagen og bestilte pizza til voksenbursdagen. Bursdagsfiksere av rang vil selvsagt rive seg i håret av dette, men jeg synes det var helt nydelig. (Og enda bedre i dag, når det viser seg at barnebursdagshang-over er et begrep. Ikke noe er som kald pizza og doven brus dagen derpå). Dessuten så HADDE vi kakeR.

Jeg har skjønt at det er vanlig at man nå skal ha med seg en godteripose hjem fra bursdager, og i den forbindelse ble det fisking. I den forbindelse har jeg erfart følgende råd:

2. Ikke tøys med «fisken» når fiskeren er 3 år. Jeg prøvde å være morsom ved å sette på en smokk og en utslitt bamse, ikke vellykka. Det var jubilanten som ble utsatt for dette stuntet, med svært ublidt resultat. Ingen av de øvrige barna lot seg heller imponere av morens sans for humor. Ei heller de andre foreldrene. (Som plaster på såret bestakk jeg han med ytterligere en godtepose til Barne-TV. Var nemlig et barn som ikke kom, og jeg hadde bare rukket å spise opp cirka halvparten av godteriet hans). Utover dette har jeg ingen råd. Det går av seg selv. Og det går veldig greit. Jeg kjenner at jeg synes det er  stor stas å være mamma til en liten tass som begynner å bli stor.

Vi har hatt en rolig hviledag og holdt den forholdsvis hellig. I går sov både mor og far på sofaen til 21 nyhetene, så vi planlegger en liten lørdagskveldmarkering i kveld. Det synes jeg er et godt konsept. Som består av et glass rødvin og muligens en film. (Selvom jeg vet det blir fotballkamp. Hørtes bare bedre ut med film). Nå vil mange mene at jeg heller burde benytte sjansen til å skure golv, bytte duker og fjerne ballonger, men for å være ærlig, så er jeg mer redd for å la sjansen til å slappe av med et glass rødvin gå fra meg.

So ist das leben.

h1

Vel blåst

november 17, 2012

I dag er jeg kun innom for å informere om at jeg overlevde, lever og kjenner at jeg gjør det. Gud bedre meg, en 8 timers 3-års dag er nå over. Jeg fatter meg i korthet av to grunner:

1. Jeg er så sliten at jeg føler det er en kraftanstrengelse å tenke

2. Det har vært en så utrolig vellykka dag, at dere ville tatt meg for å skryte.

Jubilanten sover glad og fornøyd, huset er sånn passe bomba, og mor like så. Nå sofatjeneste til jeg får slept meg til sengs.

Ellers er jeg er mer opptatt av om jeg skal spise mer i dag enn av hvem som vinner «Skal vi danse». For å si det sånn.

 

h1

Hei, hur det går!

november 16, 2012

Da er det fredagskveld her i heimen også. Men jeg kan garantere at fredagsROEN er ikke-eksisterende. Jeg har fått barna i seng, med utfordrende «jeg- vil-ikke-sove»-adferd på 50% av dem. Det er likevel ikke her Utfordringen ligger. Den ligger i at jeg i morgen arrangerer vår første barnebursdag. Og den ligger i at hvis noen hadde kommet hit nå, om det så hadde vært noen av mine nærmeste, måtte jeg lagt meg på gulvet og lata som jeg ikke var hjemme. For her ser det virkelig ille ut. Det er rent her, (takk til min trofaste vaskehjelp som kommer hver fjortende dag og sørger for at HELE kåken er ren på en gang, i hvert fall den lille stunden det varer), men det er så sinnsykt rotete. Jeg orker ikke prøve beskrive det en gang, men stikkord er ustrukturert baking, ustrukturert klestørk, en stue som ikke ser ut til å ønske nye leker velkommen i morgen grunnet plassmangel, samt dårlig forsøk på å omgjøre spiseplassen til et samlested for pirater.

Og jeg har jo bakt,da. 3 slag av typen 1-2-3. Og den ene skal bli en skute. Det må mannen ta seg av. Jeg har «laget» muffins, lyse OG mørke. Og de lyse la jeg i sånne piratformer. Kjøpt inn flagg til å pynte de og greier. Men jeg visste vel ikke at muffins ble så store i ovnen? Det meste rant over kanten, og utseendemessig ser det nå ut som et slags brytebrød. Pyntet med et flagg her og der. Men sønnen er strålende fornøyd. Så da får heller de foreldrene som kommer i morgen tro at vi har tyvsmakt på alle muffinsene. For det har vi faktisk ikke. Den mørke typen skulle jeg lage edderkopper av. Tror det var deg, www.casadidriksen.blogspot.no som inspirerte til dette? Og vet du hva, jeg klarte det! En lakrislisse her og en nonstopp der, ble så fine, så! Eneste minuset, er at jubilanten synes de er skikkelig ekle og akter ikke så mye som smake på dem.. Men tanken er, som stort sett vanlig, god.

Når det er jubileum, må man jo selvsagt velge outfit med omhu. Og med tanke på at jeg sjelden er med på noe som kan minne om jubilem eller festligheter for tiden, har jeg faktisk planlagt hva jeg skal ha på meg. Jeg har sågar kjøpt meg ny topp. Med piratmotiv. Gjennomført, hæ? Sånn hodeskalletopp som jeg egentlig ikke skulle ha. Eller Skullgenser, som jeg kanskje tror det heter. Eller Kaptein Sabeltanngenser som vi kaller det her hjemme. Uansett, skulle også ha noen ganske ok sorte bukser tenkte jeg, sånne som er litt for fine til å bruke når jeg går tur. Synes jeg. Så fordi jeg pynter meg såpass ofte som jeg gjør, så tenkte jeg at jeg skulle prøve antrekket i dag. Og det gjorde jeg. Og var ganske tøff og kul, synes jeg. Og fordi jeg snart skulle legge barna, valgte jeg å ha på meg antrekket frem til vi skulle gå på badet. Det var ikke så lurt. Jeg tenkte nemlig at mitt stress ikke skulle påvirke mine håpefulle, så jeg arrangerte høytlesning på gulvet. Med barn på fanget. Veldig hyggelig det. I utgangspunktet. Jeg holder det jeg lover, skal ikke skrive utfyllende om bleiehistorier. Så jeg gjør den kort:

Bleia var ikke optimalt satt på. Hvilket førte til at buksene plutselig var dekorert på en meget ikke-tilfredsstillende måte. Som gjorde at jeg måtte ta de av meg i noe som ligner et forrykende tempo. I hvert fall delvis. Jeg er VELDIG spent på hva jeg sa til svenske Dennis og hans makker fra Securitas som ringte på døren for å selge meg alarm midt oppi dette. Jeg vurderte det nemlig dithen at jeg hadde såpass lang genser at jeg kunne åpne døra selvom kun èn legg var buksebekledd. Jeg kjøpte ikke alarm i dag. For å si det sånn.

Og jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg i morgen. Og gidder ikke være opptatt av det mer.

Det som plager meg aller mest nå, er at jeg har spist en kindersjokolade uten å legge merke til det. Jeg har en til på benken, men den KAN jeg bare ikke ta. Den skal nemlig være planken på skuta.

Men en sjokoladegullpenge fra eller til.. Det er det ingen som legger merke til.