Posts Tagged ‘fotballfrue’

h1

My ass, ass.

januar 10, 2013

Jada. jeg vet at jeg er heldig og alt det der. Og selvsagt er jeg glad for det. Men dette er i grunn ikke et innlegg om takknemlighet.

Man slipper å bli arbeidsledig på hjemmebane som mor. Og det er i og for seg en god ting det, men det hadde jo ikke vært krise med en time eller to i total kjedsomhet heller. I dag har jeg vasket kjøkkengulvet fire ganger. Og det er på ingen måte fordi jeg har støv på hjernen, jeg lever godt med mine hybelkaniner, jeg. Det var helt nødvendig. Første gulvvask var en sånn ordinær på tide vask. Så skulle jeg sette fra meg et glass på benken. Problemet var at benken allerede var full, så da gikk glasset i mitt flisbekledde kjøkkengulv. Jeg synes ikke fliser på kjøkkenet er så genialt, jeg. Type tusen knas. Jaja, enda full av pågangsmot. Neste årsak til gulvvask var den mest kritiske, men omhandler et tema jeg av hensyn til mine omgivelser ikke skal gå nøye innpå. Jeg hadde tatt av bleia til lillefrøkna, og forhandlet meg frem til at storebror skulle hente ny. Forhandlingen tok litt for lang tid. Punktum. Denne gang var det påkrevd med salmiakk. Humøret ikke helt på topp, men still going strong. Oppdaget så at søpla var full, tok ut posen og satte den i gangen. Kom inn på kjøkkenet igjen, og så at den elendige posen hadde lekket ekkel guffe på hele kjøkkengulvet. Vask nummer fire var dermed et faktum. Da er ikke livet er herlig det første jeg tenker. Da tenker jeg heller på menneskene som synes det er slitsomt å sove på hotell. Og det like ufattelig for meg som mine punsjruller antakeligvis er for dem. Jeg vet at folk har 7-8 unger de er alene med og alt det der, det finnes folk som ikke har vært for seg selv på sikkert 20 år, men man er seg selv nærmest. Og nå er det fakta meg over ett år siden jeg har sovet en hel natt. ETT ÅR??!! Uten å få en sjukt etterlengtet søvn. HVORDAN I SVARTE ##!!! KAN DET VÆRE SLITSOMT Å SOVE PÅ HOTELL??!!

Jaja. So ist das leben. Og du har heldigvis valgt det selv, som min mor så oppmuntrende sier.

Som dere vet, blir jeg ofte inspirert av fotballfrua. Men i dag holdt det på å gå for langt. Ikke nok med at jeg tok i bruk ukas middagstips fra den kanten. For øvrig veldig godt, tre-åringen brukte ordet nydelig om retten, noe som ikke er dagligdags ved middagsbordet for tiden. Jeg supplerte riktignok med ris, men likevel. Neida, jeg lot meg inspirere av hennes innlegg som het  relaxed in my baroque jeans. Jeg kjøpte meg jo noen svindyre jeans her om dagen. Jeg vet ikke om de kan kalles baroque jeans, da dette er utenfor min begrepsforståelse, men det er i hvert fall jeans. Som jeg ble lurt til å kjøpe primært fordi de ville gi rompa et naturlig løft. Jepp. Dette løftet funker i grunn dårlig. Og det tenkte jeg at jeg burde dele. For om rompa ikke akkurat ser løftet ut, så ser den jammen relaxed ut i de buksene der. Og da tenkte jeg at det hadde vært veldig morsomt med en avstemning mellom fotballfrua og meg; Hvem har den mest relaxede bakende? Så i det min kjære kommer inn på badet, finner han meg i underlig positur foran speilet. (Han er nemlig ikke så glad i å ha photoshoots med meg, i motsetning til fruas mann). – Eh.. Hva ER det du gjør nå? -Nei, jeg bare tok et bilde av rompa mi som jeg tenkte jeg skulle poste på bloggen. Underlig stillhet og store øyne. -Ja, vil du se på det? Forsiktig nikk. -Hæhæ, er ikke det morsomt,da? Se hvordan buksa henger,da! Jeg kan legge ut det,vel? -NEI. Overrasket mine. –Ikke? Og han har selvfølgelig helt rett. Min tidvis manglende impulskontroll var i ferd med å sende hengerompa mi ut tilgjengelig for hele verden. Er ikke sikkert jeg hadde vært like lykkelig for det alle mine dager.

Men jeg hadde blitt skikkelig overraska hvis jeg ikke hadde vunnet den avstemningen.

For jeg har blivit lurad. Så det holder.

h1

My big mouth

desember 16, 2012

Jeg er litt usikker på om det sier mest om treningsinnsatsen min eller nervene mine, men jeg har altså minst like høy puls under en håndballfinale som jeg har på en treningstime. Jeg er også usikker på om det kan kalles treningsutbytte å ha svettet seg gjennom en kamp fra sofaen. Riktig nok med noen turer opp og ned, men stort sett passivt. Uansett, sliten ble jeg. Men overraskende lite sur. Kanskje jeg har blitt bedre på tap med alderen også?Eller har jeg endelig innsett at Norge ikke er «vi»? Eller har jeg blitt så sympatisk at jeg tenker at godene må deles på? Ikke vet jeg. Jeg takla i hvert fall tapet uten tårer. Det hadde jeg sikkert ikke klart med seier.

Harmonien råder i heimen. Sammenlignet med for en uke siden, da. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men sønnen har tatt en pause fra 3års-trassen/selvstendighetstreningen bla bla bla. Med unntak av leggesituasjonen, går det på skinner. Jeg ferska han til og med i å si til sikkert 100 nisser på Plantasjen i dag at Hei, jeg ønsker meg Brannmann Sam-bil til jul. God jul. For så å avslutte seansen med et bukk. Til samtlige nisser. Er ikke den gutten godt oppdratt, så vet ikke jeg. Jada, jeg vet at det går i perioder. Det er bare noen sårt tiltrengte lauvbær som skal få bære meg en time eller to. Eller puste på ei stønn, som Alf ville ha sagt.

Ellers så har jo jeg og fotballfrua en god del felles. Blant annet har vi ikke noe særlig til overleppe noen av oss. Min er både mindre og smalere en hennes, men hun har jo selv gått ut med at hun ikke er fornøyd med sin egen. Nå er ikke munnen min det første jeg ville bedt Alladin om å fikse hvis han skulle dukke opp, men i likhet med fotballfruen har jeg nå tatt noen grep. Det merkelige er jo at jeg er faktisk forfengelig. Det er bare det at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Leve opp til det, på en måte. Har jeg sminka meg fint, klør jeg meg i øynene etter 3 minutter. Har jeg på meg en lys topp, søler jeg ketchup på den. Har jeg kjøpt ny bukse med glidelås bak, glemmer jeg å lukke igjen glidelåsen. Når jeg kjøper meg en fresh, dyr neglelakk, glemmer jeg at jeg biter negler. Har jeg fått til håret en dag, river minstemann i det. Har jeg brukt for lang tid på badet og får det travelt, finner jeg ikke støvlettene jeg skulle hatt til antrekket og ender opp med slitne joggesko. Noe sånt.

Ok, i motsetning til fotballfrua, så har jeg ikke tatt Restylane i leppene. (Jeg tror i hvert fall det er det det heter). Og jeg kommer ikke til å gjøre det heller. For min del er det ikke så attraktivt å se ut som en and de første ukene etter inngrepet. (Dette er lærdom jeg har fått gjennom kommunikasjonen mellom frua og fansen i kommentarfeltet på bloggen hennes, ikke min mening om noens lepper). Dessuten er jeg redd for sprøyter. Meeeen, i dag tok jeg altså grep. Jeg brukte en leppestift som skulle gi store, fyldige lepper.

Hjelpes meg, har noen prøvd en sånn?? Ikke aner jeg hva den er laget av, men det er veldig spesielt,asså. Ikke at munnen blir Angelina-like, for det gjør den absolutt ikke, men det prikker og iser noe så sinnsykt. På en sånn måte at man ikke orker å ha munnen igjen, ei heller inntil tannkjøttet, så sånn sett blir det en slags naturlig trutmunn-effekt. Eller, da jeg så meg selv i speilet, så jeg i grunn svært underbitt ut. Dessuten ble jeg veldig fokusert på leppene mine, noe jeg jo egentlig ikke er. Veldig unaturlig opplegg. Mannen la ikke merke til min innbydende munn, han var i grunn mest fascinert (som i lattermild), over at jeg hadde valgt å gre alt håret bakover i dag.

Jaja. Det er av sine egne man skal ha det.

h1

Akk og ve

desember 12, 2012

Etter fjorten dager med minusgrader, har jeg begynt å vente på varmen. Det er litt tidlig. Men drømme, det kan man. Sånn sett er internett en bra greie. Sydens land frister unektelig. Det er bare det at det koster penger. Kan glemme å komme under 20000. Ikke ideelt sånn rett etter jul. Da bør i hvert fall spareprosjektet starte umiddelbart. Egentlig har jeg og fotballfrua tatt en velfortjent pause nå, men fordi jeg fant en kronikk på aftenposten.no som viser at frua igjen er i hardt vær (i hvert fall ville jeg kalt det hardt vær, men heldigvis for dem, er både hun og husbonden dypt uenige i dette), havna jeg utpå igjen. Hun kan melde om gode forhold i Mexico om dagen, til tross for noe manglende sol. Heldigvis er hotellet så stort at de nok ikke kommer rundt hele, de har fått velge hva slags duft de ønsker på rommet sitt (som rengjøres to ganger daglig) og de har eget walk-in closet på rommet. Alt dette for noen tusenlapper ekstra. Hun tror det koster 48000 kroner for to uker, og når alt er inkludert, er jo ikke dette noe ille. Neivel, fotballfrue. Jeg er vel egentlig enig i at 48000 ikke er noe ille når man får det sponset, men jeg tør påstå at for ganske mange av oss, så er det relativt ille. Bare så du vet det. I denne forbindelse har jeg skrevet et dikt jeg ønsker å dele.

Bakkekontakt.

Kontakt bakken.

Bakken kontakter.

Bakke.

Kontakt.

Kontakt.

Tematikken her, er komplisert og muligens vanskelig å tyde, men det dreier seg om å beholde bakkekontakten. Om å roe seg ned. Se seg litt rundt.

Men jeg kan jo ikke være så glup jeg heller. For jeg har seriøst ikke vett på å være misunnelig. Jeg ville, med hånden på hjertet, ikke byttet bort mine kaotiske, dog HYGGELIGE adventsdager med fjorten dager i en fantasiverden. Jeg synes det er helt greit at realiteten daglig slår meg i hodet, det være med en datter som nekter å sitte stille i to sekunder, et barn som glemmer at han har sluttet med bleie, en kjæreste som gjør deg irritert fordi han ga sønnen adventsgaven jeg hadde tenkt han skulle få den 23. i dag, eller strømbrudd med påfølgende kaos midt under middagslagingen. (Som i dag bestod av kulinariske pølse og lompe). For all del, send meg gjerne på hotell en natt, la meg få sove og spise, la meg samvittighetsløst bruke 10000 kroner på diverse juleantrekk, men send meg så tilbake til min hverdagslige hverdag.

Så kan jeg heller få skvisa inn litt drømming dann og vann.

 

h1

Big news?

november 26, 2012

Jeg er nok ikke kvalifisert til å kalle meg sportsidiot. Og det er rett og rimelig. Men jeg er sånn helt vanlig interessert i sport. Jeg tror jeg kan reglene i de fleste idrettsgrener og jeg liker å se litt sport på TV. Håndball, fotball og ski. Helst. Jeg vet imidlertid sånn nogenlunde hva som skjer i andre idretter også, og tror jeg kan plassere de fleste toppidrettsutøverene her til lands. Mulig dette skyldes min interesse for folk fremfor idrett, men uansett. Jeg skjønner at idrett er lidenskap for mange. Jeg kan selv la meg rive med og både banne og felle gledestårer under en spennende og viktig håndballkamp, men stort sett har jeg et kontrollert forhold til sport.

Derfor blir jeg både overrasket og matt når jeg våkner og ser toppsaken på VG nett. Petter Solberg har muligens kjørt sitt siste rally VM. Står det. Med store bokstaver. Ved siden av er det et bilde av en kræsja bil. Og i underteksten kan man lese Les hele saken her og Del ditt beste Petter Solberg-minne her. Det stod også Utolig trist! Jeg trodde Petter lå livstruende skadd på sykehus, men det gjorde han heldigvis ikke. Bildet var fra en tidligere kræsj. Og saken dreide seg om økonomi. Jeg synes det er så merkelig, bare. Hovedsak i landets største avis. Og jeg lurer på for hvilke lesere dette kan sies å være det viktigste som har skjedd i løpet av natta. Ikke et vondt ord om Petter Solberg, sympatisk fyr det, men det har vel skjedd mer alvorlige ting i den siste tiden? Synes det er rart..

Rart det også å lese at Fruen selv (www.fotballfrue.no) har pyntet juletreet i helgen. Litt tidlig etter min smak. Kunne imidlertid vært interessant å se hvordan vår litt for trange stue hadde sett ut om en måned. Med et tre, en 3-åring og en overnysgjerrig baby som må kjenne på alt. Og en husfrue som helst unngår daglige runder med støvsugeren. Men adventstjerna skal snart opp! Og kalenderene henger på veggen, dog uten gaver. I år synes jeg, fru hastverk er lastverk, at jeg har vært veldig lur. Ungene får nemlig en lapp hver dag, hvor det for eksempel står «I dag finner du skatten under sofaen!» Det er jo helt genialt for sånne som meg, for da slipper jeg å pakke og kjøpe alle gavene på en gang. Tar heller et skippertak i ny og ne. Perfekt. Uansett, jeg er skikkelig glad i denne tiden her, men jeg kjenner at det er helt greit å vente noen uker med treet. Og når jeg først er inne på frua igjen, så må jeg bare informere om at hun i dag har brukt altfor mange timer på å legge make-up på øynene. Jeg tuller ikke, hun skriver det selv. ALTFOR MANGE TIMER. Riktig nok skulle hun ha sotede øyne, men timer?? Jeg som egentlig liker å se på meg selv som halv-jålete til tider, ser jo at jeg mislykkes totalt her også. Jeg anser halvannen time på badet før en fest som skikkelig luksus, og da er all-inclusive. Dusjen og påkledningen og alt. Jaja. Jeg klarer bare ikke slutte med denne fascinasjonen..

Og sukkerkuttet? Går fint det. Selvom jeg jukser bittelitt. På dag 1. Med tyggis og Tab.

Men ikke så mye,asså.

 

h1

Bordeaux skal det være

november 13, 2012

Dagen i dag startet to timer for tidlig, klokka 4.30. Jeg prøvde iherdigå stenge verden ute, men min lille verden var ikke til å rokke. Det var morgen. Vi stod riktig nok ikke opp før halv sju, jeg har nemlig lært at barn kun på denne måten kan lære seg når dagen begynner. På disse to timene rakk jeg å tenke en hel del. Barnet var fornøyd og pludret i vei, så sånn sett lå det til rette for en gemyttelig stemning. Men jeg har et problem. Med at jeg ikke synes det er særlig hyggelig på den tiden av døgnet. Og da tenkte jeg på at de med store barn oppriktig mener at dette er noe jeg kommer til å savne. Akkurat det har jeg vondt for å tro. Når klokka er 4.30, er det kun èn ting som står i hodet på meg: LA MEG FÅ SOVE. VÆR SÅ SNILL. JEG BER. Hadde datteren skjønt prinsippet med forhandling, hadde jeg vært villig til å gi hva som helst. For tre timer søvn.

Vel oppe og i gang, var det det evige klesvaskposjektet som krevde sitt. Og som vanlig, så måtte det gå fort. Og som vanlig tok jeg med meg litt for mye i trappa. Og, som ikke fullt så vanlig, så tryna jeg noe så skikkelig i trappa. Akte ned 8 trappetrinn, under et tørkestativ, med et sjørøverflagg i den andre hånden og en tannbørste i munnen. Veldig spesielt. Veldig mye lyd, tørkestativet var nemlig også fylt av klesklyper. Da jeg nådde bunnen av trappa, kom det ikke en eneste lyd. Jeg jobbet knallhardt med meg selv for å gi mitt bidrag til stillheten. Jeg brant nemlig inne med noen gloser jeg ikke orker tanken på at poden kunne gjengitt i barnehagen. Gikk fint, det. Først nå, 12 timer senere, jeg har satt meg ned og kjent etter. Det gjør dritvondt, lissom. Likevel er det verre å tenke på at naboen har fri i dag og KAN ha vært vitne til det hele. Jeg har hørt at «den late bærer seg ihjel fremfor å gå to ganger». Mulig den treffer meg.

I dag har jeg sjekka ståa hos fotballfrua igjen. Jeg registrerer at hun i dag har vært nær ved å hoppe i taket av at hun endelig har funnet et burgunder skinnskjørt. Jeg klarer ikke slutte å la meg fascinere av våre forskjellige liv. Jeg har også vært nær ved å hoppe i taket i dag, men det var fordi jeg har ordnet med godteposer til helgens barnebursdag. Og fikk en kjempeoverraskelse ved at det var en sjokoladegullpenge for mye. Da er takhopp nærliggende her i heimen. Frua er nok ikke så begeistret for sjokoladegullpenger, hun har nemlig fått en ny favoritt til kaffen: Blåmuggost. Hun ELSKER faktisk smaken av blåmuggost til kaffen. Vi kan jo ikke møtes på halvveien om vi hadde hatt lyst engang.

Nå får jeg begynne å tenke på hva jeg skal ikle meg under helgens feiring. Det blir ikke lett, men jeg skjønner at jeg må gå for bordeaux. Fargen, altså.