Posts Tagged ‘poesi’

h1

Sterk fredagspoesi

januar 11, 2013

I dag var jeg en tur innom jobb. Og jammen vant jeg det høytidelige vinlotteriet. Fabelaktig. Ungene sover, mannen jobber, og jeg, jeg har begynt å lade opp til morgendagens idrettsgalla. Som jeg skjønte var i morgen, fordi hovedoppslaget på VG var at Drillo hater nevnte galla. Og jeg er jo fan av store ord. Jeg lurte litt på hva mitt bidrag til idrettsgallaen kunne være, da jeg ikke aner hvem som er nominert eller sånn. Jeg konkluderte med at mitt sterkeste kort mest sannsynlig vil være limericks. Idrett på høyt nivå. La meg se…

Ei halvsleten tøs i fra bygda
har akkurat tatt i mot trygda
så nå blir det fest,
hun er eneste gjest,
havner vel ikke på rygg,da.

Eller

Når freden er senka i stua
og dama på helga har trua
Da har a det greit
selvom hu er feit
hu koser seg jevnt, denne frua

Eller

En blogger som kaller seg frue
Kan fort gi problemer med hue
Hu presser seg på
med limericker nå
i vanlige mennsker sin stue.

Og slik kunne jeg fortsatt. Men jeg skal spare dere. For jeg har lyst til at dere kommer tilbake i morgen også! God fredag!

h1

Julepoesi

desember 22, 2012

Øreverk er no herk

barnet henger i mor sin serk

Uansett, nå er det jul

freden senkes i vårt skjul.

Vi er kun en liten gruppe

som faktisk drømmer om flesk og duppe.

Ingen spying, i bordet vi banker,

nå det kvalmende føde her vanker

(Og til alle syke vi sender våre tanker).

Jeg sier det, jeg. Ellers har jeg bare en ting å dele fra dagen,  det er en åpningsreplikk. Var en tur på kafè med sønnen og alle lokale pensjonistene. Da den siste pensjonisten ankom, utbrøt han høyt og tydelig at -Jøss, her er`e jo flere folk enn i kirka. Flott entre. Den skal jeg ta med meg videre, tenkte jeg.

God aften!

 

h1

Akk og ve

desember 12, 2012

Etter fjorten dager med minusgrader, har jeg begynt å vente på varmen. Det er litt tidlig. Men drømme, det kan man. Sånn sett er internett en bra greie. Sydens land frister unektelig. Det er bare det at det koster penger. Kan glemme å komme under 20000. Ikke ideelt sånn rett etter jul. Da bør i hvert fall spareprosjektet starte umiddelbart. Egentlig har jeg og fotballfrua tatt en velfortjent pause nå, men fordi jeg fant en kronikk på aftenposten.no som viser at frua igjen er i hardt vær (i hvert fall ville jeg kalt det hardt vær, men heldigvis for dem, er både hun og husbonden dypt uenige i dette), havna jeg utpå igjen. Hun kan melde om gode forhold i Mexico om dagen, til tross for noe manglende sol. Heldigvis er hotellet så stort at de nok ikke kommer rundt hele, de har fått velge hva slags duft de ønsker på rommet sitt (som rengjøres to ganger daglig) og de har eget walk-in closet på rommet. Alt dette for noen tusenlapper ekstra. Hun tror det koster 48000 kroner for to uker, og når alt er inkludert, er jo ikke dette noe ille. Neivel, fotballfrue. Jeg er vel egentlig enig i at 48000 ikke er noe ille når man får det sponset, men jeg tør påstå at for ganske mange av oss, så er det relativt ille. Bare så du vet det. I denne forbindelse har jeg skrevet et dikt jeg ønsker å dele.

Bakkekontakt.

Kontakt bakken.

Bakken kontakter.

Bakke.

Kontakt.

Kontakt.

Tematikken her, er komplisert og muligens vanskelig å tyde, men det dreier seg om å beholde bakkekontakten. Om å roe seg ned. Se seg litt rundt.

Men jeg kan jo ikke være så glup jeg heller. For jeg har seriøst ikke vett på å være misunnelig. Jeg ville, med hånden på hjertet, ikke byttet bort mine kaotiske, dog HYGGELIGE adventsdager med fjorten dager i en fantasiverden. Jeg synes det er helt greit at realiteten daglig slår meg i hodet, det være med en datter som nekter å sitte stille i to sekunder, et barn som glemmer at han har sluttet med bleie, en kjæreste som gjør deg irritert fordi han ga sønnen adventsgaven jeg hadde tenkt han skulle få den 23. i dag, eller strømbrudd med påfølgende kaos midt under middagslagingen. (Som i dag bestod av kulinariske pølse og lompe). For all del, send meg gjerne på hotell en natt, la meg få sove og spise, la meg samvittighetsløst bruke 10000 kroner på diverse juleantrekk, men send meg så tilbake til min hverdagslige hverdag.

Så kan jeg heller få skvisa inn litt drømming dann og vann.