Archive for desember, 2013

h1

Julefryd

desember 22, 2013

Jepp. I den grad man kan snakke om julefred hos en halvkaotisk småbarnsfamilie, vil jeg si at den er i ferd med å senke seg. I skrivende stund er det største uromomentet i grunn min kjære, som har satset alt på å lære seg og spille gitar den siste tiden. Jeg setter stor pris på gitarspill som egenskap, men det kan også være litt slitsomt. Det er nemlig ikke sånn at man automatisk spiller som Santana eller Clapton. Det trenger heller ikke gå i dype, altoppslukende låter med tekster som tar pusten fra noen og enhver. Her for eksempel, går det mest i Musevisa og Vassendgutane. (Og det er litt sånn: Når nettene blir…pause-bytte grep-pause… LANGE..) Men det er litt koselig og, da. Og vi har en godt isolert vinterhage som vi alle trives i. Dessuten begynte Santana et sted han også. Jeg vedder på at i løpet av et års tid nå, så har min kjære skrevet en musikalsk hyllest til meg som han vil fremføre på riksdekkende radio. Jeg gleder meg.

Apropos uromomenter. Jeg har lest at det er ut å bli julestressa. Sånn sett er jeg ganske in. Med lave lister blir det ikke så mye stress. Jeg følger imidlertid ikke ukebladenes oppskrift på å unngå stresset, da jeg ikke helt ser hvordan rådene der skal senke mine skuldre. Ta deg et deilig, varmt bad, for eksempel. Fyll badet med levende lys, sett på behagelig musikk og bare slapp av.

image

Jeg vet ikke, jeg. Det er noen elementer her som ikke innbyr til baderomsidyll. Det er for øvrig kraftig lyd på denne motorsykkelen også. Jeg kunne muligens prioritert et bad etter ungene har lagt seg, men velger heller sofavarianten. Funker fint det også.

Ellers fikk jeg i dag en overraskende bekreftelse på at jeg nok ikke har lykkes helt i mitt forsøk på å fremstå som selveste moder jul for mine barn. Jeg, som relativt smilende, har bakt både risboller og julegodteri og brune pinner. Når vi i dag snakker om ønsker til jul, utbryter sønnen at -Mamma! Jeg vet hva du kan ønske deg til jul! Du kan ønske deg forkle og kokkelue, for da kan du også bake! Jeg også?! Småfornærmet minnet jeg han på mine julekjøkkengjerninger, men det viser seg altså at dette ikke har gjort nevneverdig inntrykk. Det er i skrivende stund uvisst om jeg neste år vil satse alt på sju slag eller om jeg vil gå for ferdigkjøpt.

For å oppnå julefred, anbefales det også å sette av tid til gode samtaler og romantikk med sin kjære. Fyll gjerne kvalitetstiden med din kjære med elementer av jul, hva med å ta på en søt nissekjole? Jeg har dessverre ingen søt nissekjole. Jeg tenkte kanskje jeg kunne ta på meg denne i kveld å se om den gjør samme nytten?

image

Legg merke til mascara under øynene. Det skal være sånn, altså.

Håper dere alle får en fin jul. Dagens siste bilde vitner unektelig om idyll, også i dette hjem.

Det er håp for alle.

image

Ah, julefryd! Det er virkelig the most wonderful time of the year.

God jul!

Reklamer
h1

Kos med kos

desember 15, 2013

Ære være dere som klarer å la julekosen få innta deres legeme først lille julaften. Jeg snakker ikke om julefryd og julefred og sånn, jeg snakker om julekaker, julesjokolader, julebrus og juleskinke. For eksempel. Selv har jeg akkurat slukt to juleklementiner, mest for å bøte på at jeg at kom i skade for å åpne en pose med belgiske trøfler. Hva nå det er. Men det var godt. Det også.

Dette, i kombinasjon med at treningssenteret denne uken ringte meg og informerte meg om at det var en stund siden jeg var observert der, har i grunn gitt meg to valg: 1. Jeg gjør lurt i å la julekosen ligge en stund til 2. Jeg bør komme meg på trening. Selvsagt burde jeg kjørt disse i kombinasjon, men det er viktig å ikke gape over for mye også.

Derfor blir det trening på meg i morgen. Håper jeg overlever.

For dere som lurer på julebaksten, kan jeg informere om at pepperkakehuset er pyntet og kokosmakronene er bakt med heldig resultat. Sandnøtter er forsøkt laget, men i manko på sukker ble sukrin forsøkt, noe som ga et lite heldig resultat. Men vi er altså i gang.

Og vi koser oss veldig.

Flaks for meg.

h1

Det umulige gjort mulig, del 468

desember 4, 2013

På en måte er det litt paradoksalt at en som er så glad i julen, er så lite driftig på julebakst. Ikke har jeg særlig moro av det heller. Når sant skal sies, er jeg ikke blodfan av julekakesmaken heller. Men det hører jo med. Og jeg skjønner at når man har satt barn til verden, så skylder man dem på et vis å bake til jul.

Litt, i hvert fall.

Og ja,  det er innafor med ferdigkjøpt pepperkakedeig. Men det er jo ikke nok. Alt skal jo bugne i julen.

Nå har vi bodd i dette huset i under ett år, så jeg synes fortsatt jeg kan si at jeg ikke er helt dus med ovnen. Jeg er ikke helt kjent med hvordan den steker enda. Derfor slipper jeg unna en del slag. Man kan ikke sette i gang med sandkaker og makroner i en ovn man ikke er trygg på. Det skjønner alle.

Jeg tenkte jeg skulle dra i gang med en idiotsikker løsning med eldstemann i dag. Sånne risboller eller hva det heter. Jeg vet ikke om det kvalifiserer til julebakst, men det er nå små kaker som kan legges i boks, så for meg så gjør det i hvert fall det. Og de skal ikke innom ovnen.

Derfor vet jeg ikke om jeg skal le eller grine når jeg nå kan servere risboller som, helt sant, smaker brent. På kjøkkenet står , nok en, i hjel brent kjele. Det skal bare ikke være mulig. Alt jeg skulle gjøre, var å smelte kokesjokolade og Delfiafett. Og her gikk det altså galt. Det brant seg. Så veldig også.

Motivasjonen svikter.

Kanskje jeg skulle ta sikte på et julemarked i helgen? Det er jo så mye fint å få kjøpt i disse dager. Men så var det dette med tradisjoner og barna, da. Jeg kan ikke være bekjent av at de ser tilbake på en barndom hvor juleduften kun dreier seg om svibler og gløgg. Kanskje jeg skal prøve å ansvarliggjøre barnas mormor? Som heller ikke går under tilnavnet Bakermester Harepus til vanlig. Men hun er jo tross alt mormor, og bør med det være sitt ansvar bevisst. Hun trenger jo ikke gå for goroen, men en berlinerkrans eller to bør vel kunne la seg gjøre?

Og jeg kan rulle marsipan. Jeg skal jammen lage en landsby i marsipan. Tema skal være snømenn. Tre kuler oppå hverandre. Kan ikke skjønne annet enn at det må bli bra. Dessuten kan det umulig brenne seg.

Rød konditorfarge til nisselue. Veldig juleaktig. Og relativt kreativt.

Spør du meg.