Posts Tagged ‘sykdom’

h1

Bakterier her og bakterier der

desember 20, 2012

Ingen kan beskylde meg for å ha bakterieangst. Jeg er ikke en sånn mamma som alltid har med sprit og andre bakteriedrepere i veska. Jeg friker ikke ut hvis ungen min tar på et kafèbord uten at jeg er helt sikker på at det har blitt vaska etter siste gjest. Jeg er ikke glad i katter, men tvinger ikke poden inn for å vaske hender hvis han har klappet en katt ute. Jeg kommer med grusom skremselspropaganda hvis jeg tar sønnen i å slikke snø av skosålen sin, men jeg besvimer ikke hvis han ikke adlyder. Sånn er det. Likevel ser jeg på meg og min familie som en hygienisk, ren og velstelt familie. Vi er ikke spesielt mye syke. Vi lever med hybelkaniner, men er svært fornøyde de dagene vi ikke kan finne spor av dem. Vi skifter på sengene våre hver 14.dag. Jeg vasker klær hver dag og sørger for at barna er rene og pene i tøyet hver morgen. (Alt er relativt, husets datter er vesentlig oftere ikledd body og strømbebukse enn Pomp de lux-kjoler og pene kåper, men hun er i hvert fall ren. Til å begynne med).  Vi vasker hender etter hvert toalettbesøk, vi dusjer med såpe og vi tar av oss på bena før vi går inn. Point probably taken.

Derfor får jeg en sjokkartet klump i magen da jeg ser at lammelåret langer ut mot oss foreldre som lar unger sitte i handlekurven. Jeg er nå av noen definert som uhygienisk. Og det trives jeg ikke med! Jeg skjønner hva lammerlåret mener, (hun har for øvrig en klok blogg, sånn ellers), men jeg ser ikke problemet. Jeg tenker heller at jammen har vi det godt her i landet. Som kan bekymre oss over manglende hygiene som resultat av barn sittende i handlevogn. (Nå er maten jeg kjøper i embalasje, noe jeg tror er vanlig). Jeg hadde jo ikke satt en unge med tydelig bleieuhell i vogna. Ei heller en med sølete sko eller hundebæsj under beina. Men sånn jevnt over, så tror jeg det går greit, jeg. Jeg ser også at nevnte lammelår kommer med forslag til foreldre for å gjøre handleturen hyggelig, det er bra, det. Men jeg håper og tror at de fleste foreldre kjenner barna sine så godt at de vet hva som funker best for å få en hyggelig stund i butikken. I vår familie, for eksempel, er det dager jeg drar i gang en veldig hyggelig handletur med poden i kurven. Vi har hatt mange gode samtaler på butikken, vi. Og vi liker å gå i butikken. Sammen. Derfor blir jeg litt sur når jeg leser at det foreslås å reise i butikken uten barn. Merker at jeg blir litt sånn lufta er for alle, lissom. Kanskje dere som blir slitne av barn i butikken kan handle etter klokka 20? Da tror jeg de fleste sover. Og hvis dere frykter handlevognbakterier, kan dere ikke ha med egen handlevogn? Ok, det er kanskje ikke så mange som har egen handlevogn. Ser den. Men handlenett,da?

Jaja. Nå har jeg ment noe om dette også. Selvom jeg nå har stjålet mitt eget poeng for det opprinnelige tema for dagens innlegg. Som rett nok var min manglede bakterieangst, men min i aller høyeste grad min eksisterende omgangssyke- før- jul-angst. Jeg har akkurat blitt satt til veggs av en venninne som, ordrett, sa at Nå er du faen meg mer nervøs for den spysjuken enn mora di. Bare fordi jeg fortalte at jeg hadde på meg hansker da jeg hadde med meg lillemor til legen i dag. Ikke plastikkhansker,da. Nei, jeg kjørte sofistikert skinn. Men jeg innrømmer at det var for å slippe å ta på dørhåndtak befengt med mulig oppkast. (Nå var det nok ingen som oppfattet meg som særlig sofistikert, der jeg satt med bukser pyntet med snørr og gulp, men hanskene var pene,de). Jeg måtte også innrømme at ok, da jeg sa i fra i barnehagen i går at sønnen tok fri resten av uka, var ikke førjulskos den hele og fulle sannheten. Men vi har kost oss,da.

Og det ser fortsatt ut som jeg skal få spist meg god og fet den jula her også.

Gudskjelov.

Reklamer
h1

Mens vi venter på styggdommen

november 7, 2012

Jeg bare venter på at prikkene skal innta mitt legeme, men foreløpig holder de avstand. Positiv som jeg er, så har jeg vondt for å tro at det vil vedvare. Fraværet, altså. Jeg har også forberedt meg på at alle mine prikker kommer til å samles på et sted. I ansiktet. Men det er greit det. Jeg er jo ikke ute blandt folk for tiden likevel, så.

Fordelen med prikkesjau i heimen, er mange. I natt, for eksempel, har jeg hatt uplanlagt valgvake. Jeg var der. Hele tiden. Jeg skal ikke uttale meg nevneverdig om resultatet, men jeg er fornøyd. En annen klar fordel, er at halve dagen tilbringes i pysjamas. Det blir en slags 1.juledag-stemning i begynnelsen av november. At man får sympatispise is med sin håpefulle, må også sies å være en fordel. I tillegg kan man aktivisere barnet med filmtitting, uten spor av dårlig samvittighet. Og når barnet ser på film, kan man selv gjøre andre nyttige ting. Som å surfe på nettet etter kupp.

Men jeg har lufta meg i dag,asså. Samboer ble hjemme fra jobb i dag, og jammen fikk jeg ikke tatt en tur på trening. (Det er jo en uke siden jeg prøvde sist. Og mislyktes). Det var min første tur ut av huset siden søndag. Merka at det ikke er mange dagene til innendørs som skal til før jeg utvikler alvorlig sosial angst. Jeg ble litt paff da jeg kom til treningssenteret og så i speilet at man så tydelig kunne se at jeg ikke hadde vært ute blant folk på en stund. Eller tatt meg bryet med å se meg i speilet. Eller bruke balsam. Midt under en knebøy, observerte jeg også at trenigsbuksa var på altfor god vei ned, men fordelen med det, var at jeg kunne ta en god «dra-opp-buksa-skikkelig»-pause, slik at de andre var ferdige med knebøyen da jeg var klar igjen.

Man må jo passe på at man ikke blir FOR godt trent også.

Nå har den dårlige samvittigheten likevel inntatt meg. Jeg leste nemlig et sted at sjokolademelk er noe av det bedre du kan gi kroppen etter en treningsøkt. Med tanke på at jeg eeeelsker o`boy, er dette en god nyhet. O`boy med mye sjokoladepulver og lite melk, med i utgangspunktet god samvittighet. Men så slo det meg her.. At med tanke på at sønnen ikke får i seg noe annet enn nevnte sjokolademelk, var det i grunn ikke moderlig og godhjerta av meg å forsyne meg med resten.

Jeg skal gjøre opp for meg nå. Er i grunn greit å få kommet seg i butikken.

Før prikkene tar meg.