Posts Tagged ‘husmor’

h1

Supper og svette og sånn

februar 6, 2013

Jeg liker egentlig ikke å innrømme det, men i sannhetens navn er jeg et periodemenneske. Eller et fasemenneske, om du vil. I perioder liker jeg salami kjempegodt og spiser det hver dag, så kommer en ny periode hvor jeg ikke liker det. Jeg får perioder hvor jeg ikke spiser sukker,  før jeg plutselig oppdager at jeg spiser sjokolade hver dag. Jeg kan trene så og si daglig, før jeg plutselig har et langt opphold. Ikke spesielt standhaftig,altså.

Nå er jeg inne i en lage mat fra bunnen-fase. Det skal jo være så sunt og næringsrikt og enkelt. Joda. I dag har jeg laget tomatsuppe. Nå er det kanskje for dårlig å nærme seg 35 år og aldri ha laget tomatsuppe fra bunnen, men slik var det altså fatt. Frem til i dag. Og jeg kan nå nikke bekreftende når sunnhetsdronninger og ernæringsfysiologene sier at det er enkelt å lage tomatsuppe. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, det er ikke så enkelt som med hjelp fra Toro. Det tar lengre tid. Men det er helt sikkert sunnere. Og noen vil hevde bedre. Jeg følte meg egentlig ganske vellykka da jeg kalte ungene til bords i dag.

Lang historie kort, dette er tallerkenen til min sønn. Etter han var ferdig med å spise.

image

Han må smake før han bestemmer seg for om han liker noe eller ikke, og ga suppa en sjanse med en ørliten skje. Så tok han brød for resten. Datteren er for liten til å trues med å smake, så da hun knep munnen igjen bare ved synet av skjeen, var det bare å gi opp. Mannen er på jobb. Så da satt jeg der, da. Med suppa mi. Og tenkte at det MÅ jo tross alt være mer næringsrikt å spise tomatsuppe fra Toro, enn å bare spise brød.

Så jeg tror jeg er på vei ut av mat fra bunn-fasen.

(Og dere som ikke synes suppa ser spesielt delikat ut.. Jeg skjønner hva dere mener. Men den var god, asså. Og det er pasta og skinke og tomater og løk og pepper dere ser oppi der).

Jeg må jo innrømme at jeg ble vonbråten og snurt. Så sønnen kompenserte med litt barnearbeid

image

Han er jo tross alt 3 år.

Ellers har jeg i dag i grunn latt meg fascinere over antrekket, nei, outfiten, til Ellen Arnstad på Oslo Fashion Week, samt Thomas fra Oslo som står frem i VG med at treningssenteret har klaget over hans ekstreme svettelukt.

Hva skal jeg si..

Hver sin lyst.

h1

Blomster-Finn og jeg.

november 25, 2012

Jeg vet ikke om det er den sure svie eller den søte kløe som kommer først, men i dag har det i hvert fall gått på skinner hos familien kaos. Idyllisk utflukt, nøye tilberedt husmannskost til middag og generell god stemning i heimen. Men i morra braker det løs. Jeg gruer meg noe helt fryktelig. Mor i huset har nemlig innrømmet for seg selv at sukkerinntaket har tatt overhånd. Nå er det ikke det at jeg får kviser eller blir tjukk(ere) som er hovedproblemet,( selv om onde tunger muligens ville hevde det),  men jeg har jammen meg utviklet et avhengighetsforhold. Jeg er sukkeroman. Eller sukkeroholiker. Jeg MÅ HA SUKKER. Da jeg i går kveld, nærmest skjelvende,  tok meg selv i å skrape en flaske med sjokoladetopping til bruk på is, bestemte jeg meg for at noe må gjøres. Nå er det nødvendig med pause. Det er bare det at «nå» kom litt brått på, så jeg har bestemt meg for at det er i morgen det skal skje. Ikke noe godteri før 21.12. Ikke O`boy. Ikke is. Eller sjokoladetopping. Julebrus og potetgull er lov i helgen. Kaker like så. Bare de er hjemmelaget. Litt vinn-vinn,da. I og med at det snart er jul. Og så  må det være lov med kaffe mocca eller milk shake på kafè.  Uansett, så blir det et h*’*!! Garantert.

Skulle ønske jeg kunne spist meg kvalm på sjokolade i dag, men for det første så har jeg ikke sjokolade og for det andre så har jeg enda til gode å bli kvalm av sjokolade. Jaja.

Ellers trivdes jeg svært godt med å gi (stjele) husmortips her om dagen, så i dag har jeg et til. Som jeg har forska på helt selv. Det gjelder roser. KJØP ROSER PÅ REMA 1000. Til 39 kroner. Muligens kontroversielt allerede her, men nå kommer noe som vil gi de ekte husmødrene gåsehud på ryggen: IKKE GJØR NOE MED DEM. Bortsett fra å sette de i vann,da. Og helle i det pulveret som følger med. Men ikke snitt. Jeg har hatt noen skikkelig pene roser på studebordet i 13 dager nå, og de er fortsatt langt unna kaste-stadiet.  Nemlig. Og når jeg først er i gang, så har jeg jammen meg et til. Tips,asså.

Kjøp ørepropper på Clas Ohlson. Det er et must for alle husfruer som hvert skuddår får mulighet til en høneblund mens resten av huset holder på med andre ting. De stenger alt ute, helt utrolig bra. Du merker ikke at barna kommer inn på rommet for å fortelle at de skal bytte bleie, en gang. Før de begynner å hoppe i senga. (For ordens skyld: Selvsagt ikke noe sponsa innlegg dette her. Enda det hadde vært kult. Gratis ørepropper livet ut, for eksempel).

Ok, nå skjønner dere hva jeg må gjøre. Jeg må tømme o`boy boks og fryseboks. (Har to pin-up igjen etter bursdagsfeiring. De må vekk).

h1

Husmor med stor H

november 23, 2012

Okei. Det er jo ikke sånn at jeg kun lar ting skure og gå, at jeg tar alt som det kommer, eller at jeg tenker at ikke noe er så nøye. Jeg tror jeg bare muligens er litt mer måteholden når det kommer til ting som dette enn hva som er tilfellet hos rosabloggeren eller alltid- lykkelig- bloggeren. Også jeg er jo opptatt av at ting skal holde en god standard, i hvert fall sånn stort sett. Det er jo ikke sånn at jeg tenker at barna mine skal vokse opp på luft, kjærlighet og en bit Grandiosa i ny og ne. Derfor er også jeg ute etter matlagingstips. Gjerne blogger. Fordi jeg skjønner jo at sunn mat er viktig. Jeg elsker oppskrifter som reklamerer med sunt, godt, raskt og ENKELT. Og her kommer jeg til kjernen:

For kjære matbloggere. Overskrifter som dette, tar totalt motet fra meg. Jeg føler meg sjelden mer mislykka som husmor enn hva jeg gjør etter å ha gått på et av deres «superlettvinte» middagstips. Som i går. REKK OPP HÅNDA den som synes det er lettvint med middag som blant annet innebærer TO stekepanner , samt en squash og en aubergine i terninger? Som skal være en enkel pastarett, men som tar EN time å lage? (Og som, i hvert fall for rotehuer som meg, sørger for store mengder oppvask?) Ikke ble det spesielt godt heller. Det eneste som kom ut av det var 1.At vi ble mette. Og det er jo bra. 2. At mannen ble imponert over mitt reportoar på kjøkkenet. Det er jo også bra. 3. At jeg MISTA TOTALT TRUA PÅ MEG SJØL SOM HUSMOR. (Igjen). Det var ikke lettvint! Lapskaus på boks er lettvint! Kan dere ikke skrive at det er ganske tidkrevende, men at det er verdt det, for eksempel? Jeg BER dere om å styre unna ordet lettvint, i hvert fall.

Nå vil jeg jo ikke at mine blogglesere skal riste på hodet og sukke over mitt manglende husmorgen, så derfor skal jeg gi dere et tips. (Kjære Elisabeth innerst i veien,  www.innerstiveien.blogspot.no , jeg håper inderlig du tilgir meg denne. Både du og jeg vet at dette tipset kommer fra deg, men jeg TRENGER å få en oppsving på husmorselvtilliten min. Jeg håper det er greit at jeg regelrett stjeler tipset fra deg, bare for å få mulighet til å komme meg litt ovenpå. Jeg har jo testa det selv, med stor suksess, og følte et snev av vellykkethet da jeg så resultatet. Igjen: I`m so sorry).

Altså. I min heim, skjer det til stadighet at ting svir seg i kjelen. Gjerne ting som innebærer melk. Og det er et forbaska styr hver gang. Det sitter jo som betong, og resultatet blir halvrene kjeler. Men ikke nå lenger.. For nå har jeg kommet opp med verdens beste husmortips! Man tar bare en halv oppvasktablett og vann i kjelen, setter den på plata og lar det koke. Og VIPS, kjelen blir som ny! Kanskje til og med blankere! Fantastisk! Dette er helt klart et tips etter mitt hjerte, særlig fordi det gjør seg selv. Jeg er vesentlig mer skeptisk til husmortips av typen hell på litt edikk blandet med potetmel, legg det i fryseren, damp det med føneren og skrap bort med en kniv, da dette genererer en god del jobb. Men å sette på en plate med vann.. Fantastisk. Så vær så god, folkens!

Jeg ønsker å gå inn i helgen med atter et tips. Og dette har jeg funnet ut helt av meg selv.

Ikke gjør helgehandelen på torsdag. Da er det lite godteri igjen når fredagskvelden kommer, asså.

Blir digg med gulrot til Senkveld,da.

h1

Må,må,må,må,må,må!

november 21, 2012

Hvordan kan en person med mammapermisjon, ryddige familieforhold og en økonomi tilnærmet lik gjennomsnittets være stressa? Hvordan kan en mor som baker 1-2-3 kaker, serverer halvfabrikata mat og kler sin prinsesse i mørkeblå, arvede klær føle stress? Hvorfor er det sånn at det alltid er så mye mer man skulle gjort, hvorfor sitter «godt nok!» så langt inne? Og hvorfor ser dette ut til å være et gjengs tema for kvinner?

Det irriterer meg. Noe så grenseløst. Jeg HATER å være stressa. Men jeg vet at jeg er det. Ikke alltid, selvsagt, men for ofte. Før delte jeg stressfølelser 50/50 med dårlig samvittighetfølelser, men den siste har jeg klart å få snudd på. Bortsett fra dårlig samvittighet for at jeg stresser. Jeg finnes ikke misunnelig på de med flotte biler og hjem preget av luksus. Jeg lever helt fint et liv uten luksusreiser til eksotiske reisemål eller en garderobe på 200 kvm. Men jeg er misunnelig på rolige mennesker! De balanserte, de som går rundt med «den indre roen» i tide og utide! Hvordan klarer de det?! Hvordan klarer noen å legge bort alt annet i det de står i en situasjon? For meg er multitasking nærmest blitt en forbannelse. Jeg har etter å ha fått to barn funnet ut at det meste kan gjøres på knærne. Slik at man er på gulvet med ungene samtidig, uansett hva man gjør. Jeg har blitt en jævel på å gå på knærne. Jeg har fått træler. På knærne. Jeg har fått anbefalt en krem mot forhardet hud av legen. Fordi jeg har det. PÅ KNÆRNE. Problemet er at jeg klarer ikke la være all denne multitaskingen. Jeg skjønner nemlig ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg bare gjorde en ting om gangen. For hva skulle jeg valgt bort? Jeg lar meg virkelig imponere over aleneforeldre med fire barn, vakre hjem, rene klær og velstelt hår. Som alltid kommer presis til ting, har med de fineste kakene til sommeravslutningen, som alltid snakker behersket til hverandre og som til og med lukter godt. Hva forsaker de for å få til dette? Kvelds- O`boyen? Hotel Cæsar? Muligens.

Jeg er så drittlei å lese om alt som «bare tar ti minutter ekstra». Ti minutter med ansiktsrens og kremer hver kveld. Ti minutter hårkur. Ti minutter med støvsugeren hver dag. Ti minutter med klesbretting. Ti minutter massasje for å fjerne dobbelthaken. Ti minutter hver kveld med å skrive ned det morsomme barna har sagt i løpet av dagen. Ti minutter med styrketrening på kjøkkenet. Ti minutter med kyssing . Ti minutter  med bekkenbunnøvelser. En spasertur i ti ekstra minutter. Kjøre på jobb ti minutter før planlagt for å få en rolig start. Kjøre hjem ti minutter senere for å få avsluttet ordentlig. Levere unger i barnehagen ti minutter senere enn du pleier, hente ti minutter før, sitte ved middagsbordet i ti minutter lenger, bruke ti mintter på å få lekre legger,bruke ti minutter ekstra på å lage grønnsakspurè….. POINT TAKEN??

Poengen er at jeg blir gæern av det.Når pokker skal man få gjort alt det vanlige,da? Innenfor normert tid? Er det egentlig rart at man kan bli småstressa? Og hvordan skal man slutte å stresse? Når man våkner om natta med høy puls fordi man har drømt at ungene ikke har fått nok frisk luft? Det er da mannen sier at jeg skal slappe av. Akkurat. Slappe av. Hvordan gjør man det når det er så mye man skulle gjort? Legger jeg meg på sofaen, tenker jeg på albumene jeg har bestemt meg for å lage til barna. Med tanke på at jeg ikke har begynt, begynner det å bli en del jobb. Så tenker jeg på alt jeg burde og kunne ha gjort i steden for å ligge på sofaen. Eller jeg bekymrer meg for hvordan det skal gå når jeg skal ta ut litt ulønnet permisjon slik at snuppa slipper å begynne i barnehage før 1. august. Eventuelt begynner jeg å telle uker for hvor lenge siden det er jeg var hos frisøren. Eller jeg irriterer meg over de døde bladene som har dukket opp på blomstene. Når vannet jeg egentlig de sist? Uansett, slappe av kan du gjøre sjøl.

Men det er noe beundringsverdig med menn sin evne til å slappe av. Til å sovne på gulvet mens barna leker. Til å ligge på sofaen å se barne-TV uten å ense at middagen fortsatt står på bordet. Til å gi en lang masj i hvordan sammensetting av barnas, og også egne, klær får omverdenen til å føle seg sjøsyke. Selvsagt er dette en generalisering, men de fleste menn jeg kjenner har evner jeg ikke har. Og jeg skjønner at jeg har noe å lære. Problemet er at jeg tror det er fysiologisk.

Mannen leste gårsdagens innlegg og var både forståelsesfull og hjelpsom. Ikke nok med at han kjøpte en avis til meg, som jeg måtte love å lese, han kunne også trøste meg med å si at -Du ser jo på Supernytt på Barne-Tv nesten hver dag,da.

Og det gjør jeg jo.