Posts Tagged ‘fall’

h1

Problemløsning

november 29, 2012

Når man er ferdig med «å-fyyyy-f-hvis-du-ikke-sover-mer-enn 40-min-i-strekk-nå-så-KLIKKER-jeg-stadiet», så rekker man å tenke en hel del. Bekymre seg, ja, absolutt, men også tenke. Jeg har løst en del verdensproblemer de siste nettene. Kombinasjonen trøtt, smarttelefon, mørke og aviser er optimal for gode tanker. Flere burde jobbe sånn. Jeg tror jeg skal komme tilbake til de løsningene mine, for etter nå å ha prøvd å gjengi de, så ser jeg at de muligens ikke gjør seg like bra nedskrevet som i mitt hode i natt.

Men man har da andre problemer enn verdensproblemer å løse også. Sine egne, for eksempel. Jeg er ekstremt dårlig på glatt føre. Ikke i bil, da merker jeg ikke at det er glatt før jeg sklir, men til bens. Jeg synes det er vanskelig nok å gå i bratt nedover bakke med grus, når isen kommer er jo dette et mareritt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så redd for å tryne, jeg burde jo strengt talt være vant til det. Jeg er ikke redd for å slå meg, men jeg er redd for oppmerksomheten disse fallene medfører. For det takler jeg så dårlig. Det er så flaut. Å tryne. Enkelt og greit. I fjor var jeg jo gravid på denne tiden, så da gjorde jeg det jeg har ventet på i flere år: JEG KJØPTE MEG BRODDER. For man kan jo ikke tryne på glatta når man er gravid. Og nå kommer problemet. For nå er jeg ikke gravid. Men jeg er fortsatt ubalansert. Og jeg er snart i midten av tredve-åra. Er det legitimt å bruke brodder da? Nei? Jeg LO av brodder for kanskje 5 år siden. Nå ser jeg på det som en aldeles genial oppfinnelse. Men jeg tror kanskje ikke det vil være med på å styrke mitt ønske om å fortsatt være ungdommelig mens jeg blir eldre med stil. Jeg har ikke klart å finne en løsning på dette, tar gjerne imot innspill.

Jeg tror jeg skal komme med et skjønnhetstips i steden. Jeg synes det er så artig å tipse, vurderer en «dagens husfruetips» i bloggen. Men jeg har strengt talt ikke så mange tips å komme med. Tilbake til skjønnhet. I den grad føtter kan ha noe som helst med skjønnhet å gjøre. Det har det jo ikke, absolutt ikke. Men det er skjønnere med føtter som ikke har en cm med ekstra hud og sprekker overalt enn de som har det. Og jeg har inntrykk av at majoriteten av mine lesere, som meg, ikke prioriterer månedlig fotpleie eller egenstell av denne kroppsdelen. Og nå når man skal på med strømpebukser og styr, så er det jo en del utfordringer knyttet til dette. Da er det greit med alle utfordringer man kan slippe unna. Og jeg har funnet løsningen på hvordan man unngår skrapelyd og til og med hull når man putter foten i strømpebuksa: Locobase LPL. Kjøpes på apoteket. Tror det er en slags alt mulig krem, men den gjør i hvert fall nytta til overnevnte formål. Og jeg vet hva jeg snakker om.

For å si det sånn.

Reklamer
h1

Bordeaux skal det være

november 13, 2012

Dagen i dag startet to timer for tidlig, klokka 4.30. Jeg prøvde iherdigå stenge verden ute, men min lille verden var ikke til å rokke. Det var morgen. Vi stod riktig nok ikke opp før halv sju, jeg har nemlig lært at barn kun på denne måten kan lære seg når dagen begynner. På disse to timene rakk jeg å tenke en hel del. Barnet var fornøyd og pludret i vei, så sånn sett lå det til rette for en gemyttelig stemning. Men jeg har et problem. Med at jeg ikke synes det er særlig hyggelig på den tiden av døgnet. Og da tenkte jeg på at de med store barn oppriktig mener at dette er noe jeg kommer til å savne. Akkurat det har jeg vondt for å tro. Når klokka er 4.30, er det kun èn ting som står i hodet på meg: LA MEG FÅ SOVE. VÆR SÅ SNILL. JEG BER. Hadde datteren skjønt prinsippet med forhandling, hadde jeg vært villig til å gi hva som helst. For tre timer søvn.

Vel oppe og i gang, var det det evige klesvaskposjektet som krevde sitt. Og som vanlig, så måtte det gå fort. Og som vanlig tok jeg med meg litt for mye i trappa. Og, som ikke fullt så vanlig, så tryna jeg noe så skikkelig i trappa. Akte ned 8 trappetrinn, under et tørkestativ, med et sjørøverflagg i den andre hånden og en tannbørste i munnen. Veldig spesielt. Veldig mye lyd, tørkestativet var nemlig også fylt av klesklyper. Da jeg nådde bunnen av trappa, kom det ikke en eneste lyd. Jeg jobbet knallhardt med meg selv for å gi mitt bidrag til stillheten. Jeg brant nemlig inne med noen gloser jeg ikke orker tanken på at poden kunne gjengitt i barnehagen. Gikk fint, det. Først nå, 12 timer senere, jeg har satt meg ned og kjent etter. Det gjør dritvondt, lissom. Likevel er det verre å tenke på at naboen har fri i dag og KAN ha vært vitne til det hele. Jeg har hørt at «den late bærer seg ihjel fremfor å gå to ganger». Mulig den treffer meg.

I dag har jeg sjekka ståa hos fotballfrua igjen. Jeg registrerer at hun i dag har vært nær ved å hoppe i taket av at hun endelig har funnet et burgunder skinnskjørt. Jeg klarer ikke slutte å la meg fascinere av våre forskjellige liv. Jeg har også vært nær ved å hoppe i taket i dag, men det var fordi jeg har ordnet med godteposer til helgens barnebursdag. Og fikk en kjempeoverraskelse ved at det var en sjokoladegullpenge for mye. Da er takhopp nærliggende her i heimen. Frua er nok ikke så begeistret for sjokoladegullpenger, hun har nemlig fått en ny favoritt til kaffen: Blåmuggost. Hun ELSKER faktisk smaken av blåmuggost til kaffen. Vi kan jo ikke møtes på halvveien om vi hadde hatt lyst engang.

Nå får jeg begynne å tenke på hva jeg skal ikle meg under helgens feiring. Det blir ikke lett, men jeg skjønner at jeg må gå for bordeaux. Fargen, altså.