Posts Tagged ‘make-up’

h1

Make me up

januar 12, 2013

Jeg vet fint lite om hva som skjer ute blant folk etter klokken 18. For da er jeg stort sett hjemme. Men i dag. I dag skal jeg ut. Klokken er såvidt passert tolv, og jeg er ferdig kledd og sminket. Fordi jeg måtte passe på mens frøkna sov og gutta i huset var ute og vaska bilen. Jeg har ikledd meg paljettgenseren jeg fikk av venninna mi til jul, fulgt alle sminketips jeg har fått, ja, sågår satt opp håret. (Kun ved hjelp av hårnåler, men likevel).

Og apropos sminke. Jeg synes jo det er et artig konsept og har alltid vært litt interessert i det. De siste årene har jeg vært fornøyd de dagene jeg har fått på meg litt mascara og litt pudder, men egentlig liker jeg å gjøre litt mer ut av det. Men det får da være grenser!! I dag bestemte jeg meg altså for å følge oppskriften jeg fikk da jeg ganske ufrivillig ble sminket på et kjøpesenter.
Sjekk her:
image

Her ser dere 6 ulike produkter. Og dette er bare til huden. Seriøst. Gjør vanlige folk dette hver dag? Da må man sette av en time,da? Når står dere opp? Jaja. Ferdig sminket skred jeg ned trappa. Jeg valgte å nynne på en brudemasj for å påkalle meg oppmerksomhet, samt gi en mental forberedelse på at nå var jeg fin. Funket  ikke. Mannen kikka opp, ga meg et forsiktig- jada, jeg skal sikkert fri en dag bare jeg får tid og lyst-smil, ellers intet. Ikke noe. Nada. Et kvarter senere sitter jeg med sønnen på fanget. Han ser lenge på meg. Jeg merker at forventningene mine stiger. Han, skjønner dere. Den lille, oppvakte kroppen der, han ser at mamma er fin i dag. Så sier han: –Mamma? Har du sår i panna di? Akkurat. Så mye for et seks-trinns skjule skavanker og gjøre huden plettfri-prosjekt. Jaja. Jeg skal uansett ha for innsatsen.

Og det blir sikkert kult i kveld.

Jeg skal ikke på byen, akkurat,da. Ikke ut, lissom. Jeg skal på, eh, russerevy. Barna jeg hadde ansvar for på skolen fra de var 8 til 12 år, har blitt avgangselever. Hjelpes meg. Gleder meg selvsagt veldig til å se gamle kjente, men jeg får jo litt hetta av å tenke på at mine gamle elever nå faktisk har blitt voksne. I hvert fall i egne øyne.

Lurer på hvor lenge sånn sminke sitter.

Reklamer
h1

Tanken er god

desember 2, 2012

Sunday, fun day og status for uka.

1. Jeg har gått på en sukkersmell. Eller, to, da. Jeg tenkte at når jeg først sprakk i går, så kunne jeg sprekke litt i dag også. Merkelig hvor fornuftig dette hørtes ut i gjerningsøyeblikket. Jeg forbanner nisser og grantenning og godteposer, og tar meg en gelèfisk til. Nå er det uansett tomt snart. (Beklager, sønn). Fordelen er at det er mandag i morgen, da passer det bra å begynne på nytt.

2. Jeg har gått på en treningssmell. Det vil si, jeg har ikke trent i det hele tatt. Og jeg som har lagt lista lavt. Jaja. Fortsatt mandag i morra.

3. Jeg har gått på en sminkesmell. Etter «bli-sminket-i-kjøpesenter-fadesen» på fredag, tenkte jeg at jeg skulle omsette de «enkle» tipsene jeg fikk i praksis i helgen. Med to voksne hjemme, følte jeg at jeg hadde anledning til å følge 11-trinnsoppskriften for å se om jeg fikk det til å funke. (Jeg overdriver ikke, det ER 11 ulike operasjoner for å komme i mål med denne naturlige og enkle hverdagssminken). Jeg fant ut følgende:

  • Dette tar lang tid, altfor lang tid
  • Dette gir lite resultat, jeg har ikke fått flere komplimenter enn vanlig (0), jeg har ikke tatt meg bedre ut på bilder enn vanlig (tvert i mot), mannen har verken måpt, slått hendene sammen eller gått i bakken når han har sett meg (Muligens èn gang, men da av latter. Jeg hadde satsa hardt på leppefarge).
  • Jeg føler meg ikke bedre av all sparklingen
  • Jeg har fått sminkemerker på klærne mine
  • Jeg ser ut som et monster fra en dogmefilm 2 timer etter påført sminke, hovedsaklig grunnet kløe i øyne.
  • Den tryllepennen hun konsulenten prakket på meg, har ingen magiske evner hva jeg kan se. Disse optiske illusjonene hun lovte etter bruk, funker ikke

Jeg tror altså ikke dette er noe jeg kommer til å fortsette med.

Nå skal jeg gå en runde eller to med meg selv vedrørende akseptabel atferd resten av kvelden. (Dette dreier seg hovedsakelig om sukker).

Viljestyrke, treng deg på—————–

h1

Puss,puss, så blir det no`fuzz

november 30, 2012

I dag tok jeg med meg mann og barn på tur til mitt (og alle pensjonister sitt) favorittkjøpesenter. Vi var på plass rett over åpningstid, og stemningen var god. Jeg lot meg ikke en gang irritere nevneverdig over damen som prøvde å gå forbi meg ved inngangen. Inne i en automatisk svingdør-greie. Det går ikke, lissom. Det må nesten ta den tid den tar. Hun valgte å gå forbi meg på inner`n. Hvilket kun førte til at vi ble stående tett, samt at hun fikk armen bort i døra slik at hele greia stoppet. Så da tok det heller noen sekunder ekstra. Jeg er raus nok til å håpe at hun likevel fikk kjøpt alle julegaver og marsipangriser hun hadde planlagt.

Ok, vel inne hadde jeg et formål: Jeg skulle kjøpe meg ny foundation. Og jeg visste hva jeg skulle ha. Nå har egentlig jeg brukt samme merke i sikkert 10 år, men denne gangen skulle jeg kjøpe helt noe annet. Ikke fordi jeg har sett reklame for den, hørt noe bra om den eller fordi den hadde en god pris. Men fordi jeg hadde fått et rabattkort på dette merket da jeg tilfeldigvis kjøpte noe derfra sist jeg handlet noe sminke-greier. Og jeg elsker jo alt som innebærer ordet rabatt, tilbud eller special price for you. Tilbudet er imidlertid ikke særlig mye til kupp, men rabatt er rabatt. Greia er at man må kjøpe 5 ting fra dette (svindyre) merket, og når man har gjort dette får man 15 % på greie nummer 6. Man har ett år på å komme i mål. For å kanskje få en lipgloss med 15% avslag. Ja, jeg SER det selv, men jeg LAR meg lure av «tilbud», rett og slett fordi jeg er så glad i det. Uansett. Jeg sendte resten av familien til lekebutikken mens jeg skulle skynde meg å kjøpe denne foundationen. (Hovedsakelig for å slippe mannens kommentarer vedrørende pris, som med stor sannsynlighet ville ende opp med ny fiskestang til han). Det er her snakk om et skikkelig parfymeri, med pene, velkledde og festsminkede ekspeditører. Jeg spurte høflig etter det jeg skulle ha, og fikk et overraskende svar. Det var nemlig ikke mååååte på hvor flaks jeg hadde, for akkurat i dag hadde de en konsulent som jobbet for dette merket i butikken. Og før jeg visste ordet av det, satt jeg i en stol midt inne i parfymeriet. Mange vil nok tenke at dette må være stas og så heldig jeg var og så videre, men jeg er jo ikke der. Jeg synes det er KLEINT.  Jeg hadde på meg ganske fine klær, med unntak av topplua som jeg måtte ta på meg da jeg (selvsagt) verken rakk å tørke eller gre håret etter dusjen i dag. Jeg  følte at topplua dro til seg blikk fra samtlige i og rundt butikken. Flaks. For den svært velsminkede konsulenten hadde mye på hjertet. Og hun var ikke interessert i å høre at jeg bare skulle ha en foundation. Jeg skulle sminkes. På skikkelig vis. Hun så at jeg hadde prøvd hjemme, men hadde en del kommentarer i forbindelse med teknikken jeg tydeligvis ikke mestrer så godt. Jeg som alltid har trodd at jeg har vært ganske god til å sminke meg. Vel. Mens folk kom og gikk, ble jeg stæsja etter alle kunstens regler. Alt ble tatt i bruk, fra en tryllepenn(hun sa det!) til bryn-påtegning, solpudder og lipliner. Herregud. Jeg pratet høflig og interessert, mens jeg håpet at det hele snart skulle vært over. Det tok sin tid. I det jeg var ferdig, kom mannen inn. Og han lo. Høyt. Og det gjorde jeg også. Jeg hadde akkurat sett meg i speilet. Det var MYE sminke,asså. Veldig utypisk å gå med på et kjøpesenter en fredagsformiddag med topplua på snei. Jeg var klar for en kveld på byen. Det passet dårlig. Selvsagt kjøpte jeg mer enn en foundation. Hun sa at tryllepennen gjorde underverk med meg, og at jeg var såååå fin, så jeg hadde ikke noe valg. Det ble ikke nytt antrekk. Det blir det ikke heller. Selvom det var planen. Resten av turen, skvatt jeg hver gang jeg gikk forbi et speil. I bilen hjem prøvde jeg å ta bilder av meg selv (dette måtte jo bli et perfekt profilbilde på facebook, i følge konsulenten så jeg flere år yngre ut), men på grunn av et kameratekke til å grine av, sletta jeg hele greia. Jeg angrer litt, for jeg fikk jo ett og annet tips jeg kanskje kunne øvd litt på. Nå er det uansett for sent, for jeg har klødd meg i øya og ligner nå mer på Satyricon enn noen sinne.

Vel hjemme har jeg prøvd å sette huset i julestemning. Og jeg er forsøkt godt oppdratt, og har lært at når adventlysene skal i karmen, skal vinduene pusses. Så i dag måtte jeg det. Det er ikke lett, asså. Jeg synes det er tragisk at jeg må ringe mamma for å høre hva slags vaskemiddel jeg skal bruke når jeg skal pusse vinduer. Jeg rekker nemlig glatt å glemme det mellom hver gang. Men det holder ikke med riktig vaskemiddel. HVORFOR skal det være så forbaska vanskelig å pusse vinduer? Da sola kom frem i det jeg var ferdig, hadde jeg mest lyst til å grine.De var like ille, bare på en litt annen måte. Så da tok jeg med meg litt JIF vindusspray og en rull dopapir og gikk ut for å ta det verste. Likevel på ingen måte bra. Jeg har også i ettertid blitt fortalt at vinduer ikke skal pusses i minusgrader, men hvilket valg hadde jeg? Dear mum. If you read this.. Help?

Julepynta har jeg gjort,da. Og det har blitt riktig så trivelig her. Men.. Jeg ser jo på alle de fantatiske interiørblogger og bilder der ute. Og jeg lar meg fascinere og inspirere, men jeg får det bare ikke til. Jeg kommer aldri til  å få et julelekkert hus, hvor mye jeg enn prøver. Hyggelig, men ikke fint.  Mye av problemet er nok at jeg ikke klarer å begrense meg, ei heller bestemme meg for et slags tema. Så har jeg jo sett at folk er så flinke til å lage adventsstake og sånn selv,da. Jeg har prøvd på det også, jeg. Og kommer til å si til alle som kommer på besøk at det er 3-åringen som har laget den. Og alle kommer til å tro det. Uten å tenke at han er særlig talentfull av den grunn.

Alt blir lissom bare så rotete, usystematisk og mye.

Akkurat som meg.