Posts Tagged ‘jul’

h1

Nå!

desember 23, 2012

Det er noe med denne julefryden,asså. Nå er hele familien plassert hos mitt opphav, og man får jo ikke mer ro i sjela enn akkurat da. (Jada, jeg snakker om dag 1. Jeg vet at denne sjeleroen vil slå sprekker med ujevne mellomrom, men det hører med det også). Jeg registrerer at det er svært mye pakker i år. Og jeg er oppriktig spent. Ingen har spurt hva jeg har ønsket meg, men jeg må da få noe likevel? Med sønnen som levende skjold, tok jeg en runde rundt treet. Jeg mener å ha sett mitt navn opptil flere ganger. Dog ikke på noen gullsmedeskelignende. Men likevel.

Den tradisjonelle ribbesmaksprøven er fortært, det lover godt for morgendagen. Julelukta har satt seg, og ribba likeså.

Nå får jeg bare håpe at spenningen ikke ødelegger for nattens søvn. Haha. Det hadde vært noe.. Jeg har nok et par hjelpere som sørger for at skjønnhetssøvnen ikke gjør seg gjeldene i natt heller. Til og med det er greit å tenke på når det er jul.

Ønsker dere alle en fortreffelig julefeiring! Måtte julen bli akkurat så fredfull som dere ønsker!

Advertisements
h1

Julepoesi

desember 22, 2012

Øreverk er no herk

barnet henger i mor sin serk

Uansett, nå er det jul

freden senkes i vårt skjul.

Vi er kun en liten gruppe

som faktisk drømmer om flesk og duppe.

Ingen spying, i bordet vi banker,

nå det kvalmende føde her vanker

(Og til alle syke vi sender våre tanker).

Jeg sier det, jeg. Ellers har jeg bare en ting å dele fra dagen,  det er en åpningsreplikk. Var en tur på kafè med sønnen og alle lokale pensjonistene. Da den siste pensjonisten ankom, utbrøt han høyt og tydelig at -Jøss, her er`e jo flere folk enn i kirka. Flott entre. Den skal jeg ta med meg videre, tenkte jeg.

God aften!

 

h1

Mens vi venter..

desember 4, 2012

Jeg har alltid en tendens til å velge feil kø. Sikkert fordi jeg er så opptatt av å velge riktig kø. Altså den som går kjappest. Står det fire mennesker i den ene køen og en i den andre, velger jeg jo den korteste. Men du kan banne på at det ene mennesket foran meg i køen har glemt kortkoden, har fjorten spørsmål om datomerkningen på yoghurten, eller har diverse tippeprosjekter som må gjennomføres. Ikke det at jeg har det så travelt, men jeg synes kø er en uting. Sånn er det bare. Jeg valgte altså også feil kø da talentene ble delt ut. Jeg spurtet til selskapssangdikterkøen, og kom langt frem. Selvsagt var det forsinkelser der, så når jeg var ferdig, ble det bakerst i køen på de fleste andre køer.

Ja, jeg har «bakt» igjen.

Jeg orker ikke gjengi de tragiske detaljene, men for å si det sånn: Det vil ikke overraske meg nevneverdig hvis datterens første ord blir forrrrbanna. Men jeg skal uansett ha for innsatsen. Julemusikk og nisselue og pågangsmot i starten. Radio, hår til alle kanter og stillhet på slutten. Heldigvis blir det alltid et slags resultat. Som jeg synes er godt. Jeg tror jeg baker så lite at når jeg først gjør det, så synes jeg det smaker aldeles fortreffelig. Jeg bakte for øvrig noe som i Familiens rutete kokebok het Sjokoladeskiver. Nå vet ikke jeg om dette er en julekake, men den stod i hvert fall blant goro og siruppsnipper. Valget falt på sjokoladeskiver av to grunner: 1. Ordet sjokolade var involvert 2. Det var den første oppskriften jeg fant hvor deigen ikke trengte å stå i kjøleskapet til i morgen. Jeg kan jo ikke vite om jeg har lyst til å bake i morgen. Heldigvis glemmer jeg fort, allerede nå, 4 timer etter gjennomført bakeprosjekt, tenker jeg på bakingen som både hyggelig og små-idyllisk. Og det er jo egentlig litt morsomt at tre-åringen utbryter Mamma! Har du bakt bæsjekaker? når han får se resultatet. Og det er ikke fordi han er 3 år.

Jeg er jo veldig klar over en del talenter jeg ikke har, men jeg har også en tendens til å faktisk påberope meg å ha talenter. Som muligens ikke har rot i virkeligheten. Jeg har skrevet om hvordan jeg for eksempel plutselig får for meg at jeg kan strikke. Eller er glad i å gå lange turer i fjellet. I dag fikk jeg for meg en tilbakevendene tanke, at jeg er klarsynt. Jeg har ingen eksempler som gjør at dette er en naturlig tanke, jeg bare tror det noen ganger. Jeg har fått Flax-kalender av foreldrene mine. I dag fikk jeg for meg at jeg hadde tatt storeslem og vunnet 750000. Jeg tenkte at det var for gæli om jeg skulle gå inn i julehandelen uten disse pengene, så jeg bestemte meg for å skrape hele greia. Det viste seg at, jeg med godvilja til, bare var litt klarsynt. Jeg vant 250 kroner.

Jeg kjenner at jeg for alvor begynner å glede meg til jul. Jeg tror jeg har sagt hvert år de siste 30 åra at jeg aldri har gleda meg så mye til jul som nå. Og det sier jeg i år også. Det er utrolig morsomt å gå inn i jula med et barn som setter ord på forventninger, som snakker om nissen i søvne og som flere ganger om dagen forteller hvor mye han gleder seg. Dette må jo bare bli bra. Jeg er av den utspekulerte typen, så jeg valgte meg bevisst en mann som kommer fra en annen kant av landet. Fikk han ned hit og begynte fra dag en å snakke om hvor upraktisk det var å reise langt i forbindelse med julaften, med gaver og stress og alt det der. Og før han visste ordet av det var han enig. Så vi feirer jul med min familie hvert år. And I love it. Jeg er glad i svigerfamilien min også jeg, men julaften er så hellig! (Og vi kan gjerne reise oppover 1.dag jul, bare jeg får lille julaften og julaften hjemme. Slik som jeg alltid har hatt det. Med mammas julestrømpe på peisen. Med godteri i som er akkurat motsatt av hva jeg ville valgt selv. Det er julefred. Rett og slett).

Her om dagen fikk jeg forresten en forespørsel fra Vistaprint. De hadde sett at jeg anbefalte dem på Pia sin blogg, og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjøre det samme på min egen blogg. Det kunne i grunn ikke passet bedre, da jeg kun få dager før hadde mottatt julekortene fra nettopp Vistaprint. Det er helt problemfritt for meg å anbefale dette, for maken til lettvint julekortproduksjon skal man lete lenge etter. I tillegg er det rimelig, altså en gavepakke for meg. Enkelt+billig. Og det blir fine kort! Vi har brukt dem flere ganger, vært fornøyd hver gang. Jeg har (selvsagt) valgt 5 minutters varianten når jeg har bestilt, men her er det også muligheter for den som har planer om å legge mer av sjela si i julekortene.Verdt å ta en titt, i hvert fall!

Og ja, med Vistaprint sin henvendelse ble julekortene enda rimeligere enn hva jeg trodde da jeg bestilte. Heldige meg! 🙂

Nå er det håndball, klementiner og julebrus i heimen, det er julestemning av ypperste klasse!

h1

Christmas for dummies

desember 3, 2012

Startskuddet for desember har gått og det skrives, blogges og face`s (er det et ord?) om alt man har gjort/ikke har gjort i forbindelse med den forestående høytiden. Jeg lar meg, muligens ikke så overraskende, begeistre mest av de som har gjort/skal gjøre minst. Julekvelden på kjerringa, my ass, jul blir det uansett. Og jeg gleder meg. Og jeg er absolutt i gang med å nyte. Jule(over)pyntet hjem, daglig dose pepperkaker( jada,jada. Sukkerkutt, jeg vet), julekalender på barne-tv, forventingsfulle barn..Ja, i det hele tatt. Greia er at jeg alltid har vært ganske så julete. Jeg tror de fleste jeg kjenner anser meg som en julekjenner. En som kan tegnene til velkomstsangen på «Vertshus den gylne hale». Derfor føler jeg at jeg på en måte svikter både de og julen litt når det viser seg at også julekunnskapen min har store hull. Det er rett og slett for mye jeg ikke vet. For eksempel.

  • Hva i alle dager er strull? Er det det samme som rull, som i ribbe og rull? Rull??
  • Folk snakker om å koke sylte. Jeg kjenner at jeg ikke egentlig vil vite hva sylte er. Altså, jeg vet hva det er sånn når det ligger ferdig i butikken, men før det kommer dit? Går man i ferskvaredisken og sier at man skal ha en sylte man skal koke? Er det et grisetryne?
  • Makroner. Jeg skjønner at det må være noe kake-greier, men hva da?
  • De evinnelige syv slagene. Hvilke slag er det? Og hvorfor ble jeg ledd av da jeg introduserte Jødekaker for venninnene mine? Er det ingen andre som sier det? Jeg skjønner at det kan oppfattes som et elendig navn, men er det ikke noe som heter det?
  • Hvorfor er det fire lys i adventstaken?
  • Hva er egentlig lut? Er ikke det noe såpe-greier? Er det det samme som brukes til lutefisk?
  • Jeg føler jeg har hørt bakgrunnen for juletreet mange ganger, men det har ikke festet seg. Hvorfor?
  • Og julesangene.. Det er ikke så veldig mange år siden jeg skjønte at Her kommer dine arme små ikke har noe med armer å gjøre. Men fortsatt er det mangt jeg lurer på. Asen? Bøtt? Salvet drott? Løvsalfest?

Jeg kunne definitivt ha fortsatt.

Det er stort sett ekstra hyggelig å være lærer i adventstiden. Bare ikke når det årlige temaet Juleverksted kommer opp. Jeg bør strengt talt bytte jobb hvert tredje år for å slippe ligge våken om nettene i forkant. Ofte er det nemlig sånn at den enkelte lærer får ansvar for hver sin stasjon. Og når jeg har brukt opp 1. Strienisse (En stk firkantet bit fra en striesekk, tråder dras vekk på alle kanter..skjønner?) 2. Enlge/hjerte-uro i filt (En stk mal, mye filt og en tråd) 3. Dorull-nisse (Jeg kjenner angsten brer seg av frafall av dorullnisse-debatten. Måtte det aldri skje), så har jeg fint lite å komme med. Til og fra-lapper og julekort er vel også en gjenganger.. Har kanskje bittelitt dårlig samvittighet for kreativiteten her, men jevnt over har jeg lite dårlig julesamvittighet. Kanskje litt for minstemor i huset,da. De har jo fått hver sin adventskalender med lommer i, og hver morgen har nissen lagt en lapp i lomma om hvor dagens gave er å finne. 3-åringen elsker det, mini-mini skjønner ikke stort med sine drøye 9 mnd, men likevel.. I dag stod dette på lappen hennes: Papir i dag også. Hun får altså papiret til storebrors gaver. Dette kommer til å bli brukt mot meg.

Ellers har jeg diska opp med et skikkelig førjulsmåltid i dag, eller, det var i hvert fall planen. Mannen er helt klart best på husmannskost, men jeg prøver jeg også. Han har lært meg at det er veldig viktig med god kraft i sausen, og ofte henter han kraft i fryseren. Så det gjorde jeg også. Trodde jeg. Jeg tenkte kanskje det luktet litt rart, men var så høy på min egen enestående innsats for middagen, at jeg ikke reflekterte mer over det. Helt til jeg serverte maten.

Jeg hadde brukt mannens hjemmelagede eplesyltetøy. Sånt blir det ikke særlig god brun saus av. For å si det mildt.

h1

Ketchup på skjorta

november 15, 2012

Jeg er veldig julete. Jeg gleder meg skikkelig til jul, jeg elsker faktisk jul. Jeg er på ingen måte ferdig med det jeg skal til jul. Jeg har såvidt begynt å tenke på noen gaver. Det er egentlig den oppgaven jeg tar mest alvorlig på også. Men i dag har jeg vært en tur i byen, og da kom jeg på mitt løfte til meg selv, gitt i desember 2011: Neste år er du ferdig med julehandelen 1.desember! Jeg husket hvorfor i dag. Herrlighet, hvor kommer alle menneskene fra? Midt på dagen, til og med? Og hva er greia med å gå helt oppi ryggen på folk? Eller skulle pakke inn ikke mindre enn 5 gaver i bokhandelen når kunden bak deg har en parkeringslapp som går ut om to minutter? Og en sutrete baby på slep?  Jeg får bare trøste meg med at det blir verre..

I dag fikk jeg nok en bekreftelse på at jeg er en 70-åring pakket inn i et (relativt) ungt legeme. Jeg snakker veldig godt med damene på 70 +. Da er det naturlig å irritere seg over det meste, snakke om vær og vind med stor innlevelse og fortvile over dagens moderne samfunn. En bokhandel ga i dag ut gratis avis til alle kunder som kjøpte en bok, hvilket jeg gjorde. (UTEN at jeg visste at det var gratis avis, ja. Jeg er riktig nok glad i ting som er gratis, men det får være måte på…).Dette ble utgangspunkt for en flott samtale mellom meg og ekstrahjelpen, den pensjonerte bokhandleren på 74. Vi var begge enige om hvor enestående det var med gratis avis på en helt vanlig dag. Og at det er aaaalt for lite gratis å få nå til dags. Det er ikke lenger noe som heter å få med noe på kjøpet. Vi akket og bar oss, ristet på hodet over hvilken vei verden har gått. Vi begynte å snakke om et nyhetsbrev fra bokhandelen man kunne  melde seg på. Hun spurte meg så kjekt om jeg hadde tilgang på internett. Tilgang på internett. Skjønner? Jeg glir rett inn i pensjonistenes rekker. Om jeg vil eller ikke. Historiens høydepunkt kom da damen fortalte at hun i går hadde kjøpt en datamaskin til over 6000 kroner. Uten å få med så mye som en diskett på kjøpet. Og jeg tar meg selv i å gispe sjokkert da hun forteller dette. I ettertid ser jeg at det er 1. Helt klart å overreagere 2. Et bevis på at jeg trenger modernisering 3. Jeg trenger flere strenger å spille på.

Ellers kjenner jeg at jeg må dele at jeg fersket samboer i misforstått sangtekst i dag. Det er nemlig stort sett han som fersker meg i tøyseengelsk eller feilslåtte rim. Men hans oppfatning av låta om Jokke og Goggen var grov. «Ketchup på skjorta.. Og Sennep i ræva. En kokke fikk juling.. Og jeg ble taua..»  En kokke fikk juling. Haha! Og ansiktsuttrykket hans da han ble gjort oppmerksom på det. Fantastisk. 🙂

Ellers har jeg jammen meg fått en award i dag også! Jeg begynner å føle meg som en dekorert blogger! Tusen hjertelig takk www.casadidriksen.blogspot.no Veldig stas,asså 🙂