Archive for august, 2013

h1

I don`t care—

august 26, 2013

Jeg liker å tro at jeg ikke bryr meg om hva andre mener. På samme måte som jeg liker å tro at vi har et sunt, godt og variert kosthold.

Det viser seg imidlertid at begge er en sannhet med modifikasjoner.

I går glemte vi at det var søndag. Og at vi skulle spise middag. Og at man gjerne kan kombinere dette til en søndagsmiddag bestående av både grønnsaker og surkål. Til dømes. Vi endte heller opp med et kombinert middag/kveldsmåltid med det treffende navnet Pizza Grandiosa. Ja, jeg bør kanskje skamme meg. Vi hadde på ekstra ost også. Og ketchup. Men fordi jeg øver meg på å ikke bry meg så veldig om hva andre måtte mene, lot jeg ikke Grandis-skammen ta overhånd. Jeg sendte mannen i butikken, for all del, men spiste pizzaen med relativt god samvittighet.

Det ble to stykker til overs. To stykker som ble sirlig lagt i plastpose. Lunsj til mor. Mulig noen av mine rugsprøspisende kollegaer ville reagert på menyen, men det hadde jeg ikke hatt noe problem med å takle. Problemet lå snarere et annet sted. Da vi kom frem til barnehagen i dag tidlig, satt barna stille og rolig i baksetet og gomlet på hvert sitt stykke pizza Grandiosa. Mor hadde latt vesken stå åpen. Barna er like glad i mat som sitt opphav, så å fjerne pizzaen fra dem var helt utenkelig. Det samme var det å la de få sitte i bilen å spise de opp. Tiden renner som kjent fort om morgenen.

Dette er altså grunnen til at jeg leverte to små pizzaspisende barn i barnehagen tidlig en mandag morgen.

Jeg kjente at jeg bryr meg litt om hva andre sier likevel.

Og at jeg kanskje bør ta en ny runde med det kostholdsgreiene.

Hilsen Hobbyspisende husfrue med ambisjoner.

Advertisements
h1

Kva eg kan

august 21, 2013

Herrlighet. I dag har det gått på skinner i heimen. I dag har jeg funnet nøkkelen. Det kan være vanskelig å svelge på tyngre dager, men i dag ser jeg det klart: It`s all about me. Jeg har jammen ansvaret for stemninga også. Det har faktisk vært problemfritt i dag. Henting, middag, leking og legging. Til og med dusjing av to ikke så veldig dusjeinnstilte små kropper gikk som en drøm. Jeg har tenkt veldig over dette her i kveld. Hva i alle dager var det som funka i dag?

Og det var altså meg. Ungene var vanlige unger. Det oppstod interessante følesesutbrudd i forbindelse med is-nekt, det var nødvendig med kappløp for å få troppene innendørs, og det måtte en aldri så liten beslaglegging til. Av en eller annen grunn var jeg roligheten selv i dag. Ikke antydning til provosert. Ikke en gang irritert. Ingen begynnende hodepine. Lapskausflekker forsvant lekende lett fra gulvet uten mumling om «grisehus» «spise sjæl» og » kun brødmåltider fra nå«. Jeg har tålmodig forklart hvorfor det ikke er greit å helle vann på gulvet, jeg har smilende forklart min illsinte datter at jeg skal drikke opp kaffen min før vi går ut, og jeg har ryddet huset nærmest dansende. Og, den var litt drøy, men i hvert fall uten å stønne og bære meg.

Problemet er jo at jeg vet det ikke kommer til å vare. Jeg skulle ønske jeg fant kilden til hvorfor jeg i dag takler ting jeg vanligvis ikke takler like bra, men det har jeg altså ikke gjort. Jeg har imidlertid notert meg det, til og med offentlig, slik at jeg kan gå tilbake til blogginnlegget fra den 21.august 2013 å se at det faktisk er mulig. For jeg vet at det vil bli behov på en påminnelse.

Og jeg synes det er urettferdig. At om bare jeg er blid, rolig og overbærende, så går alt helt fint. Det er visst sånn det er å være mamma. Det er ikke småtteri hva man skal ha ansvaret for.

Men jeg har feira med is. Og jeg valgte å gjøre det litt amerikansk. Med skje rett fra boksen.

Nå håper jeg innstendig at jeg ikke har gitt mannen hjerteinfarkt som følge av sjokk. Det er altså baderomsinnredninger som står på agendaen for tiden. Han er opptatt av pris, jeg er opptatt av at det skal være fint. Her trenger det ikke nødvendigvis være noen motsetning, men det har det altså vært i dette tilfellet. Til de grader. Derfor begynner jeg å bli litt nervøs for at jeg enda ikke har fått svar på meldingen jeg sendte for en time siden:

«Me skal ikkje bare ta ein slik Ikealøysing,da..?»

Kanskje han ikke gidder å svare for at jeg prøver meg på nynorsk. Han mener jeg er elendig. Sendte meg senest i dag en mms med en norskoppgave jeg hadde gjort på videregående. Med påskrift : Mykje bra her, men du har ein del feil i nynorsken. Nokre alvorlege. 4-.

Jaja. 4- i nynorsk, baderomsinnredning fra IKEA og isspising fra boks til tross:

Jeg ruler heimen i dag.

Ruuuuler.

(Og bare så det er sagt: Jeg elsker IKEA. Men fikk altså opp øya for kombinasjonen IKEA og bad= en mulighet i dag).

 

h1

Plan meg her og plan meg der

august 17, 2013

Det er ikke så lenge siden vi kjøpte et nytt hus brukt. Det vil si at det er en del oppussingsprosjekter i heimen. De fleste overkommelige i form av et malingsstrøk eventuelt et nytt gulv, men nå om dagen holder vi på med et skikkelig prosjekt: Badet. Sånn skikkelig oppussing, med riving og pigging og fandens oldemor.

Jeg liker den enkle oppussinga best. Den som innebærer et fargekart og et valg av farge. Som stort sett varieres mellom grå og hvit. Det badgreiene synes jeg er fryktelig omfattende. Jeg er misunnelig på alle som koser seg med planlegging. Som tegner og surfer i timesvis, som har full kontroll på treder, do`s and don`ts og sånn. Jeg har jo ikke det. Jeg er mest interessert i at det skal bli ferdig. Og fint. Med tanke på at snekkeren kommer på mandag, hadde vi i grunn ikke noe valg: Vi måtte ut å kjøpe fliser i dag. Vi har faktisk tideligere vært og sett på noen som virka til å være ganske fine. Og dyre. Men jeg har hørt på radioen at når man pusser opp bad, er det ikke flisene man kan spare penger på ved å sjekke priser litt rundt omkring. Det blir ikke de store summene uansett. Jeg har en overbevisende måte å snakke på når jeg er overbevist, så mannen lot seg nesten lure. Han insisterte dog på at vi skulle kjøre innom en kjedebutikk for sikkerhets skyld. Jeg syntes det var totalt unødvendig, men han valgte å benytte seg av vetoretten.

Da sparte vi drøyt 20000. Så radioen: Dere juger. For oss er 20000 absolutt en sum å skrive hjem om.

Men for en prøvelse. Å kjøpe fliser. For det første var jeg preget av kick off med jobben i går. Det er ikke hverdagskost å legge seg etter midnatt. Jeg irriterte meg kraftig over alle menneskene som handler fliser på en solskinnsdag i august. Hvorfor kan de ikke bare være på stranda eller i hagen eller på lekeplassen eller noe? Vi måtte tross alt handle akkurat i dag. Og hvorfor i all verden har folk med barn på flisehandel? Alle skjønner vel at det grenser mot barnemishandling? For ikke å snakke om mishandling av trøtte voksne? At vi stilte med ei på halvannet og en på nesten fire får så være, det er jo ikke vår skyld at vi ikke har barnevakt. Dessuten sa flisemannen at –det på langt nær var de verste barna han hadde hatt i butikken. Min kjære påstod at han hadde lagt til et –mora deres, derimot.., men det tror jeg ikke noe på. Greit at jeg satt meg ned på gulvet. Greit at jeg informerte om at vi måtte ta et valg fordi bristepunktet var nær. Greit at jeg fikk tårer i øynene da vi ikke hadde småpenger til brusautomaten jeg oppdaget. Men vi kjøpte faktisk fliser. Og vi kranglet ikke. Takket være en usedvanlig tålmodig mann. Han skjønte nok hvilke katastrofer som kunne inntreffe hvis han inntok samme stressnivå som meg.

Takk, mann.

Om badet blir fint, vet jeg jo ikke. Men jeg tror det.

Det gjenstår bare innredning. Og den skal anskaffes i opplagt form. Hva slags form selve innredningen vil få, det aner jeg ikke.

Ja til at veien blir til mens man går.

 

h1

Ikke akkurat flytsonen,men..

august 14, 2013

Joda. Om det ikke kan sies å være vel blåst, så er det i hvert fall blåst. Dag èn i vår nye verden familie med to barn i barnehage og to voksne på jobb, er bort i mot over. Og det er i grunn greit. Jeg kan jo ikke nekte for at jeg er spent på fortsettelsen. Til tross for at det gikk greit i dag. Sånn hvis man ser bort fra at sønnen ankom barnehagen med kul i panna grunnet en noe hektisk påkledningssituasjon, at middagen bestod av pølse og potetstappe på pose, pluss en snau times diskusjon om hvem som skulle rydde opp skoa som «noen» hadde kastet rundt seg i et sinne med uvisst opphav. Såpass har jeg tenkt at man må regne med.

Med panikk for å få dårlig tid, endte jeg opp med det motsatte. Svært god tid. Jeg svingte inn på parkeringsplassen tjue minutter før oppmøtetidspunkt og følte meg meget alene på parkeringsplassen. Jeg benyttet derfor anledningen til å reise hjem for å bytte sko. Jeg hadde nemlig tenkt å starte nytt arbeidsår med mitt nye image: Kvinnen i høyhæla sko. Jeg er velsignet med dårlig korttidsminne, så hel-fadesen fra bryllupet forrige helt var allerede glemt. Men jeg kom i grunn fort på det. Da gassen var i ferd med å henge seg opp, for eksempel. Eller da jeg nesten tråkka over på vei ut av bilen. Veien hjem til joggeskoa var kort. Komfort. Jeg elsker komfort.

Ellers har jeg fått en gledelig nyhet i dag. Fikk mail om at jeg er den heldige vinner av 904 millioner kroner. Det er ikke dumt, ass. Måtte bare sende en mail med diverse opplysninger om meg sjøl, så skulle det være i boks. Kanskje det blir veranda i år likevel.

I morgen har jeg fri.

Det er viktig med myk start.

h1

Hvordan får dere det til, egentlig?

august 12, 2013

Det er ikke det at jeg tror jeg har det verre enn alle andre. Jeg vet at barna mine ikke maser mer enn andre barn. Og at mannen min er en veldig alright mann.

Så da må det vel være meg det er noe galt med, da.

Vi er nesten i gang med hverdagen. I dag skulle jeg ha en slags generalprøve. Mål: To velstelte, mette barn i barnehage klokka kvart på ni. Levert av en bortimot duggfrisk mor, som hadde reist fra et hus det ville bli hyggelig å komme tilbake til.

Jeg  hadde vasket barna hjemme, men så på parkeringsplassen at ytterligere kattevask var nødvendig. Øyekroken bar ikke akkurat preg av duggfriskhet. Hipp hurra for mammatriks med finger i munn og litt for hardhendt plukking. Jaja. De var rene i tøyet. Melkeflekkene på kjolen til lillemor var så og si borte, jeg valgte å ikke lukte på dem. Barna var svært eksemplariske ved levering. Likevel. Klokka 9.45 forlot jeg barnehagen. Usminket, udusjet og usikker på om jeg hadde husket å ta på meg bh.

Jeg fatter ikke hvordan dere klarer det.

Vel hjemme ble jeg, i tillegg til en bleie, møtt av havregryn på bordet, havregryn på stolen og havregryn på gulvet. Pysjamaser lå sirlig plassert i trappa, og barnehagesekken som skulle vært i barnehagen hang pent på knaggen. Oppvaskmaskinen hadde heller ikke i dag tømt seg selv, og oppvasken som ikke var ren hadde ikke forlatt benken. Her var det bare å brette opp armene. Etter intens jobbing, var jeg ute av døra klokka 11.00. Jeg lurer på hvordan sjefen min stiller seg til at jeg kan begynne å jobbe etter lunsj en stund fremover? Antageligvis, eller garantert,  ikke særlig positiv. Hva jeg skal gjøre på onsdagens premiere, aner jeg ikke.

Resten av formiddagen skulle brukes til familiens høstforsett: Storhandling. Handling en gang i uka. Menyen ble sirlig skrevet i går og alt så ut til å gå riktig så bra. Problemet er at når jeg storhandler, så blir det til STOR handling uten at jeg helt vet det. Særlig hvis jeg legger handleturen til et kjøpesenter. På enlønningsdag.

 

image

Svært full handlevogn. Lønnsomhet tvilsomt. Og ja, jeg kjøpte også med en Sun light som fjerner lukt. Var ikke til å unngå.

Nå skal jeg ta meg en kopp te for første gang på svært lang tid. Så skal jeg legge en plan for hvordan jeg skal legge opp løpet i morra.

Det har vært gjort før, men den som gir seg har som kjent ikke mye å fare med.

Men jeg har lite tro på at jeg kommer til å være duggfrisk.

h1

Shoes made for walking

august 8, 2013

Dere som har fulgt meg en stund, vet jo at jeg har en aldri så liten fascinasjon over fotballfrua. De fleste av dere vet også at frua og jeg tilsynelatende ikke har så veldig mye til felles, sånn bortsett fra at vi kommer fra tilnærmet samme sted, liker ugler og har hus. Det er derfor ikke sjokkerende at bloggmålgruppene våre også er nokså ulike. Men jeg har tatt flere av dere på fersken: Dere har blitt litt hekta på fotballfrua dere også!! Det skjønner jeg godt. Likevel er det sånn at jeg vet at noen kun holder seg oppdatert på henne via meg. Og nå som jeg har hatt min sommerdvale, er dere sikkert utsultet på informasjon om hva som skjer i de fruelige kretser. Her følger derfor en kort oppsummering.

Fotballfrua er gravid, og venter en liten jente i månedsskiftet november/desember. Hun er i god form, trener masse og har ikke blitt hekta på lakris, sjokolade eller andre ting vi andre dødelige elsket å skylde på svangerskapet for. En normal Small er fortsatt i største laget, og magen er fortsatt flat.

Joda. Jeg kan godt være misunnelig. Men jeg orker det ikke. Til det er avstanden mellom oss for stor. Jeg har helt sikkert mye å lære av frua. Men ved nærmere ettertanke,er det egentlig bare èn ting jeg virkelig skulle ønske hun kunne lære meg:

Å gå i høyhæla sko.

Godt inn i svangerskapet beveger hun seg fortsatt som en gaselle på sko som dette. Det er klart at hennes gaselleutgangspunkt er vesentlig bedre enn mitt, men jeg forstår det likevel ikke. Vi har vært i bryllup i sommer. Og det medførte nye sko. Med hæler. Jeg hadde tenkt å gå for noen som kunne minne om de fotballfrua nettopp har vist oss, men etter å ha mistet balansen fire ganger på vei mot speilet i skobutikken, valgte jeg bort prosjektet. Jeg gikk for noen sorte pumps. Som vanlig. Men det var hæl. Litt høy. Dog kraftig.

Uansett: Det er ikke enkelt å gå på pumps heller. Innbitt som jeg er, startet jeg å øve. Jeg brukte skoene daglig i en uke. Første dagen merket jeg at de var for store. Da fikk jeg høre at man kunne kjøpe kippesåler. Som skulle festes bakerst i skoen, slik at foten holdt seg på plass. Det funka minimalt. Neste råd var å kjøpe halvsåler. Det gjorde jeg. Noen svært lite pene noen, hudfarget i en oppsiktsvekkende lite pen hudtone. Dette funket bedre, men foten holdt seg fortsatt ikke på plass i skoen. Jeg klistret på et par kippesåler til og sa meg til slutt fornøyd. Jeg begynte etter hvert å føle det tilnærmet naturlig å gå på skoene. Var relativt høy i hatten da vi ankom bryllupet. Som var utendørs. På singel/grus. Jeg fant meg raskt en stol. Etter et par slurker av champagnen, skulle vi forflytte oss. Det ble litt klønete for min del, men jeg følte at jeg rodde den i land med et «hoi hoi! Jeg begynner visst å bli brisen alt, jeg! » Hvorpå min gode og ærlige venninne kjapt svarte at » Du tåler en slurk sprudlevin. Du kan ikke gå på høye hæler.» 

Mannen stilte mer eller mindre velvillig sin arm til disposisjon hele kvelden. Han nektet dog å danse med sin fru, da hun etter litt flere slurker av nevnte sprudlevin mente at tiden var moden for det. Hvilket jeg i etterkant har takket ham ettertrykkelig for. Det var uansett en flott fest, og alt i alt vil jeg si at jeg kom greit igjennom det med skoene. Fikk meg en liten down da alle gjestene skulle fotograferes på et jorde, men ved hjelp av nevnte arm ble det ingen uønsket oppmerksomhet på meg denne gangen.

Skoene, ja. De ser jo ikke fotballfrue-aktige ut. De ser sånn her ut:

image

Fortsatt grå etter støv fra singelen. Legg merke til det som ser ut til å være gnagsårplaster, men som altså er kippesåler. Fargen på sålen i skoen kommer dessverre ikke frem på bildet.

Det er en grunn til at det er lite bilder på bloggen min. Jeg skjønner at det er mer delikat å se på skoa til frua. Eller at frokosten hennes er mer å skryte av enn min.

image

Det hadde jo vært kult å hatt et strøkent hjem å vise til når man først har friske blomster på stuebordet, men når sofaen alltid ser ut som dette, blir det ikke helt det samme. Blomster eller ei. Ære være fotballfrue og andre fruer som får det til. Jeg gjør det ikke.

image

Håper uansett at dere får en strålende kveld. Uavhengig om dere går for hjembakst, faste eller Corn Flakes.

Selv skal jeg borre for første gang i morra. TO ganger.

Kan like gjerne trøste meg selv med litt eventyrbrus. Hulla er jo der likevel.

h1

I`m back!

august 7, 2013

Hei alle dere som trodde/håpet/fryktet/ønsket at dere var kvitt meg! Langt i fra! I`m back! Jeg har vært i en lang, deilig sommerdvale. Ikke har jeg lest blogger og ikke har jeg blogget selv. Jeg har ikke tenkt på det en gang. Derfor fikk jeg litt dårlig samvittighet når jeg, etter å endelig ha kommet på passordet mitt, oppdaget at jeg har hatt trofaste besøkende hele sommeren. Takk for at dere gidder. Jeg skal prøve å gjøre meg selv verdt å vente på.

Sommeren har vært på grensa til kvalmt fantastisk. Det har rett og slett vært en drømmesommer. Egentlig har den minnet meg litt om barndommens sommer, med minner om sol, is og glade barn og voksne. Vi har ikke vært på de store utfluktene, men kost oss masse med de mindre turene. Høydepunkt er vanskelig å trekke frem. For sønnen i huset var besøket hos Kapteinen med overnatting i Abra Havn den soleklare vinneren. I can`t blame him. For et opplegg! Jeg trodde jeg var pirat selv. Seriøst. Det føltes ikke annet en helt naturlig å hilse forbipasserende med «Hiv o`Hoi». Jeg registrerte at mange foreldre lot seg rive med i større grad enn meg selv. Med ringer i øra og skjerf på hodet og lapp på øyet og sånn. Det gjorde jeg ikke. Men jeg fektet på Kongens torg. Og jublet av oppriktig fryd da Sabeltann steg ut av Den sorte dame.

Problemet nå, er at jeg er så lei kapteinen at han har begynt å irritere meg. Det er ikke sønnen. Han er, om mulig, enda mer besatt. Og han gir seg ikke med et «NEI!!» på forespørsler til mor om å stille opp som Langemann. Han insisterer på at jeg er Sabeltanns skygge selv om jeg prater om alt mulig annet. Jeg har prøvd alt: Lekt hund, nektet, sunget Justin Bieber, ignorert, stått på hodet (forsøkt,da)… Det hjelper ikke. Jeg lever fortsatt i Sabeltanns verden. Daglig. Jeg er fanget.

Jaja. Uansett har altså ferien vært fantastisk. Masse strandliv. Sosialisering. Hytteliv. Grilling. Ikke så mye som et glasskår i foten eller nærkontakt med brennmanet. Jeg har husket å smøre både meg selv, mann og barn med faktor, og har for første gang unngått hummertilværelse. Jeg har husket å ha med alt jeg skal på stranda så og si hver gang. Jeg har til og med hatt med frukt i happy-family-riktige plastbokser. Ingen har blitt dehydrert. Ingen har nektet å delta på planlagte aktiviteter. Det har på en måte gått vår vei. Vi har jo hatt noen runder i baksetet og sånn (Ja, barna har kranglet, altså. Kjære vene!), men det hører jo med i ferietid. Til tross for at vi stort sett har beveget oss på kjente steder, har mannen og jeg rukket et par diskusjoner om hva som er riktig vei. Med bebreidelser i etterkant. Alt etter boka.

Om jeg har blitt brun og lekker? Jeg har blitt mer dyrisk, på en måte. Ser ut som en tiger. Har ikke ligget flatt, for å si det sånn. Blir en del hvite striper av sånt. Begynner i pannen. Fortsetter rundt øynene. Et område på halsen har sett lite sol. Fra halsen og ned til låra er det et interessant mønster. Baksiden er mer jevn hvit. Samme det. Dyrisk is the new tanned. Vil jeg anta.

Også har jeg mottatt TO sms`er fra treningssenteret. Om at det er en stund siden de har sett meg der. Og at jeg skal ta kontakt hvis det er noe de kan hjelpe meg med. Lurer på om de kan dra hjem til folk, dra de bort fra grillen og frakte de på trening?

Jaja. Høsten kan vær fin. Sier Åge.

Og jeg.