Posts Tagged ‘samvittighet’

h1

Samvete

februar 24, 2013

Dårlig samvittighet. Det er kjipe greier. Jeg bestemmer meg ofte for å slutte å ha dårlig samvittighet for ting. Noen ganger funker det litt, andre ganger funker det ikke i det hele tatt. Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Hva det er i et menneske som gjør at det tror det er i stand til å gjøre alle til lags til en hver tid. Som påberoper seg retten til å betemme hva som er rett og mindre rett, og som tildeler grad av dårlig samvittighet etter dette. Jeg har blitt flinkere til å skille vesentlig fra uvesentlig. Jeg driter i mer nå enn hva jeg gjorde før. Fritiden har blitt dyrebar, og prioriteres deretter. Med forholdsvis lav grad av dårlig samvittighet.

Noen ganger.

Jeg mener at jeg er en god mamma, en god venn og en ganske ok kjæreste. Jeg synes jeg er en samvittighetsfull datter, en kul søster og en interessert samtalepartner. Hvorfor har jeg dårlig samvittighet? Og hvorfor hører jeg at de fleste medsøstre sliter med dette? Hvorfor er det sånn at kvinners dårlige samvittighet er mer omfattende enn menn sin? (Det er den  bare nødt til å være. Og jeg tror egentlig jeg vet svaret. Nemlig at kvinner flest er mer sensitive for det som skjer rundt oss enn hva mange menn er. At vi kan sitte om kvelden å kjenne et lite stikk i magen fordi vi ikke spurte Anne om hvordan hun hadde det, når hun faktisk så ut som hun var litt sliten).

Jeg kan skrive en bok om hva jeg har dårlig samvittighet for. Samvittigheten er ikke konstant, men jeg kan ofte kjenne den gnager i forhold til for eksempel dette:

Barnehagen. Sønnen begynte i barnehage da han var 13 måneder. Han begynte å gå da han var 14. Og han gråt når vi reiste. Lenge. Nå trives han heldigvis godt, men jeg kjenner begynnende panikk hvis klokka har passert 15 og jeg ikke har hentet han. Jeg får dårlig samvittighet de morgenene han sier han ikke vil i barnehagen, når jeg vet at jeg og lillemor faktisk skal på kafe med barselgruppa. Totalt unødvenig, jeg vet det, for han smiler alltid når jeg henter han. Både fordi han er glad for å se meg, men også fordi han har hatt en fin dag. Jeg vet at sosialiseringen han får i barnehagen er riktig og viktig, likevel får jeg klump i magen hver gang jeg leser at barn har det aller best hjemme med foreldrene sine.

Livsstil. Tilbakevendende tema. Jeg tror egentlig vi er over snittet flinke til å komme oss ut, men vi er jo langt unna familier som lar ungene vokse opp i gapehauk. Jeg gruer meg til sønnen foreslår å ligge i telt. Jeg synes egentlig det blir ille nok med campingvogn. Jeg er nok i overkant glad i komfort, og får litt dårlig samvittighet av det også. Vi burde vel strengt talt hatt en pulk eller to. Og gått fra hytte til hytte i vinterferien. Vi har gjort et forsøk på å lage en snømann. Hjemme på terassen.

Mat. Jeg vet at jeg hadde sikra barna mine næringsrik kost hvis jeg hadde laget mat til dem fra bunnen av hver dag. Nå som jeg har permisjon burde jeg kanskje tatt meg tid til det. Noen ganger gjør jeg det. Andre ganger serverer jeg omelett og brødskive. Til middag. Og vi burde ha bakt mer. Det hadde jo vært stas om ungene synes det luktet mamma hver gang det luktet nybakt brød.  Selv får jeg stadig dårlig samvittighet for å ha inntatt for mye sukker eller for lite grønnsaker.

Tid. Samvittighetsord nummer en. Jeg får gjort fint lite med døgnets 24 timer, likevel har jeg dårlig samvittighet for alt jeg ikke har nok tid til. Jeg burde lekt mer med barna. Burde trent mer. Besøkt mormoren min oftere. Tilbudt foreldrene mine å hjelpe dem. Hengt mer med vennene mine. Lest mer faglitteratur. Overrasket kjæresten min. Ryddet i skapene.

Sånne ting.

Jeg vet at det handler om å ta seg tid og å prioritere, men jeg klarer ikke å legge samvittigheten for det jeg ikke prioriterer i en skuff likevel. I hvert fall ikke å kaste nøkkelen til skuffen.

Ja, det handler om å velge det som kjennes riktig for seg og sine. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde hatt plass og rammer til mer av det jeg tenker føles riktig.

Tenkte jeg på.

I dag.

Reklamer
h1

Mens vi venter på styggdommen

november 7, 2012

Jeg bare venter på at prikkene skal innta mitt legeme, men foreløpig holder de avstand. Positiv som jeg er, så har jeg vondt for å tro at det vil vedvare. Fraværet, altså. Jeg har også forberedt meg på at alle mine prikker kommer til å samles på et sted. I ansiktet. Men det er greit det. Jeg er jo ikke ute blandt folk for tiden likevel, så.

Fordelen med prikkesjau i heimen, er mange. I natt, for eksempel, har jeg hatt uplanlagt valgvake. Jeg var der. Hele tiden. Jeg skal ikke uttale meg nevneverdig om resultatet, men jeg er fornøyd. En annen klar fordel, er at halve dagen tilbringes i pysjamas. Det blir en slags 1.juledag-stemning i begynnelsen av november. At man får sympatispise is med sin håpefulle, må også sies å være en fordel. I tillegg kan man aktivisere barnet med filmtitting, uten spor av dårlig samvittighet. Og når barnet ser på film, kan man selv gjøre andre nyttige ting. Som å surfe på nettet etter kupp.

Men jeg har lufta meg i dag,asså. Samboer ble hjemme fra jobb i dag, og jammen fikk jeg ikke tatt en tur på trening. (Det er jo en uke siden jeg prøvde sist. Og mislyktes). Det var min første tur ut av huset siden søndag. Merka at det ikke er mange dagene til innendørs som skal til før jeg utvikler alvorlig sosial angst. Jeg ble litt paff da jeg kom til treningssenteret og så i speilet at man så tydelig kunne se at jeg ikke hadde vært ute blant folk på en stund. Eller tatt meg bryet med å se meg i speilet. Eller bruke balsam. Midt under en knebøy, observerte jeg også at trenigsbuksa var på altfor god vei ned, men fordelen med det, var at jeg kunne ta en god «dra-opp-buksa-skikkelig»-pause, slik at de andre var ferdige med knebøyen da jeg var klar igjen.

Man må jo passe på at man ikke blir FOR godt trent også.

Nå har den dårlige samvittigheten likevel inntatt meg. Jeg leste nemlig et sted at sjokolademelk er noe av det bedre du kan gi kroppen etter en treningsøkt. Med tanke på at jeg eeeelsker o`boy, er dette en god nyhet. O`boy med mye sjokoladepulver og lite melk, med i utgangspunktet god samvittighet. Men så slo det meg her.. At med tanke på at sønnen ikke får i seg noe annet enn nevnte sjokolademelk, var det i grunn ikke moderlig og godhjerta av meg å forsyne meg med resten.

Jeg skal gjøre opp for meg nå. Er i grunn greit å få kommet seg i butikken.

Før prikkene tar meg.