Posts Tagged ‘juleforberedelser’

h1

Og vi har pynta tre

desember 21, 2012

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter! Tralla la laaa.. Jeg snakker selvsagt ikke om dommedag, har ikke begynt å lengte dit, men selveste SOLSNU! Nå går det bare en vei; mot lysere tider! Det fortjener noe som svært sjelden forekommer på denne blogg. Nemlig et hjerte. ❤

I dag har vi pyntet juletreet. Jeg må ærlig innrømmet at det å pynte granen med en 3-åring, vel, det kan by på utfordringer. Jeg er jo ny i gamet, men for andre ferskinger som ikke har startet på juletrepynting enda, har jeg i dag arbeidet meg frem til en huskeliste for neste år. Den er utarbeidet the hard way.

1. Vær mett. Sørg gjerne for å ha påfyll i form av godteri. Husk bare å plassere det utenfor barnas syns- og rekkevidde. Det er ikke anbefalt at barna skal mase etter godteri samtidig som man pynter.

2. Ikke tro at du er forberedt på at juletreet ikke lenger er et resultat av din kreative, kunstneriske sans. Tro ikke at en 3-åring ikke merker om du flytter litt på pynten han har hengt opp. Det vil ikke gå upåaktet hen. Du vil komme til å svelge kameler.

3. Om du har mer juletrepynt enn du har treplass, ikke tro at du ikke trenger å bruke alt.

4. Vær forberedt. Sett treet i fot og få på lysene før barnet hopper taktfast rundt på gulvet.

5. Hvis du har noen slags lange, perlebefengt girlandere som du ikke gadd å legge skikkelig fra deg i fjor, slik at de i år er nærmest håpløse å få fra hverandre, ikke legg dem på gulvet når du endelig har klart det. De tiltrekker seg barn og havner i ekstremt kaos før du rekker å si god jul.

6. Hvis du har forbigående tynne nerver, vent til de har gått forbi. Det smeller sinnsykt hver gang en julekule går i gulvet. Og det gjør det ganske ofte.

7. Husk at de bildene du har sett med familier som pynter juletreet i perfekt harmoni, med finstasen på og smilene konstant påklistret, trolig er arrangert. Svært arrangert.

8. Husk å sette rødvinen på lufting før du starter, den kan komme godt med når ungene har lagt seg.

Verre er det ikke, asså. Og så er det jo ganske så trivelig når grana står der i all sin prakt,da. Skjev, slik tradisjonen krever.

Hei hå, nå er det jul igjen.

Advertisements
h1

Done

desember 17, 2012

I kveld er det kulturkræsj i heimen. Vi skal ha vennejulebord i morgen, og mannen er i full gang med pinnekjøttet. Han er blid som en lerke og nærmest svever over gulvet samtidig som han sniffer pinneeimen med en iver som er på grensa til skremmende. Selv synes jeg at det lukta minner om alt annet en jul.

Jaja. Dette er uansett en gledens dag, for nå har jeg bestemt at jeg er ferdig til jul. Gjort unna de siste gavene i dag og har bestemt meg for å bruke resten av dagene til å gå på kafè eller tilsvarende anti-styrete aktiviteter. Jeg gikk voldsomt hardt ut på rengjøringsfronten i oktober, med tak, vegger, skuffer og skap på kjøkkenet, men nå viser det seg at det dessverre(?) stoppet med det. Resten av huset får klare seg men en vanlig helgevask når juletreet er på plass i løpet av uka. Og selvom det bare er fire kakeslag igjen av de opprinnelige fem jeg har mekka, sier jeg meg  fornøyd også her. Mannen er innstilt på å bake kakemenn, jeg kjenner at jeg skal oppmuntre han kraftig på dette. Det er i hvert fall en julekake på ekte, noe jeg er litt usikker på om mine utvalgte egentlig er.

Ja, så nå kan egentlig Sølvguttene bare dale ned i skjul for min del. Jeg har egentlig bare èn bekymring nå, og den begynner på O og slutter på mgangssyken. Føler at alle har den nå om dagen, jeg er så ufattelig uinteressert i det. For min del vil det innebære en jul i isolat, da moren min er enda mer panisk enn meg  i forhold til nevnte sykdom. Og vi skal jo feire jul hos dem.

Her er det brått legging på gang. Mini er i gang med å teste nye torturmetoder, og nå er det hvordan fungerer mora mi hvis jeg våkner og skriker litt hver time natta igjennom som står på programmet. Jeg kunne godt fortalt henne at det ikke er å anbefale, men hun har mest tiltro til Dewey og learning by doing.

Flaks.

h1

Ribbe og kolikk

desember 10, 2012

Nå vil nok en del hevde at det ikke er særlig feminint, men i dag fikk jeg så sinnsykt lyst på ribbe. Til lunsj. Så jeg bråstekte en bit. Nei, det gjorde jeg jo ikke. Men jeg kledde på unger og meg selv og kjørte til min venn i nøden, Meny. Kjøtthungrig. Det gikk bare sånn middels etter planen. For det første hadde jeg bare med meg en 50 lapp. Jeg fikk ribba med påskriften 54,38. Da måtte jeg si som sant var, at eh.. Jeg har bare med meg 50 kroner.. Det viser seg å være et tips for gjerrigknarker, for da bare veide ferskvaredamen ribba en gang til, og da kosta den 47.13. Jeg takket, både høflig og forlegent, men jeg måtte ha ribbe. Vel hjemme kastet jeg meg over kjøttet, ungene sov og mor hadde fest. Det er bare det at det ble en fest med bismak.

HVORFOR glemmer jeg hvert eneste år at ribbe bare er godt i små mengder? HVORFOR glemmer jeg så altfor ofte å gi meg mens leken er god? Og HVORFOR tenkte jeg ikke på at vi skal ha svinestek til middag i dag? Akkurat nå føler jeg at jeg aldri mer kommer til å få lyst på ribbe, og det er jo litt trist. Særlig med tanke på at det er nøyaktig to uker til julaften. Og apropos det, det er en grunn til at familien vår ikke kan holde på med alskens juleforberedelser i hele desember. Kakene vi har bakt er for eksempel alt forsvunnet. Og hvis sannheten skal frem, og det skal den jo, så må jeg ta på meg mest skyld. Jeg vet ikke helt om den avtalen min med meg selv om at det bare er lov å spise søtt hvis jeg har laget det selv var så lur likevel.

Ellers leser jeg i avisen i dag at Sturla Berg Johansen har hatt stand-up, og måtte kaste ut to småfulle damer som satt og småpratet høylytt under showet. Og her dette jeg av. Ikke på grunn av Sturla, virkelig ikke, men på grunn av de to småfulle damene. Jeg håper av hele mitt hjerte at de leser avisen i dag og besvimer av sin egen rødme. Sånt irriterer meg noe så fryktelig. Det er så totalt mangel på respekt både for utøver og publikum at jeg blir helt svett. Og jeg må nok innrømme å ha vært både småfull og høylytt i min ungdom (..), men jeg har virkelig ikke stått i fare for å bli kasta ut fra noe som helst. Mulig at dette har blit mer vanlig i disse dager (hilsen pensjonisten), de siste gangene jeg har vært på kino har det vært noen som har pratet i telefonen hver gang. Ikke gjør det, er du grei. Alle vi 200 som er i salen vet at du er på kino nå,du. Og til tross for at jeg er småbarnsmor sjøl, så slår jeg et slag for å holde de minste unna teaterforestillinger og lignende. Det er utrolig kjipt å bare få med seg sånn halvveis en forestilling man har betalt 300 kroner for, fordi en unge med kolikk ikke hadde besteforeldre i nærheten og foreldrene trengte å komme seg litt ut.

Sorry,ass.

Er i hvert fall en god del ulike oppfatninger om hva som er naturlig eller ikke ute og går.

h1

En slags erkjennelse

desember 8, 2012

Dere vil nok ikke tro det, gjør det knapt selv, men jeg ble altså ikke for mye i går. Jeg vil snarere si akkurat passe. Det vil si at jeg i dag våknet opp uten sminke, uten gnagsår, uten kink i ryggen og uten angst. (Og uten et skjerf, men det er innafor).  Dog våknet jeg med et hår Eli Hagen ville misunt meg, men det må man regne med når man ikke tar seg tid og råd til å gå til frisøren før julebordet, men heller satser alt på store mengder kraftig hårspray. Jeg følte meg ganske ungdommelig og kul da jeg la meg klokka 02.30 i natt, (på sønnens rom), men jeg ble atter forvandlet til en 70-åring da jeg våknet klokka 06.37. 06.37?! Sånn er det når kroppen ikke har sovet på den tiden, ukristelig eller ei, de siste 10 månedene. Tilpassingsdyktig, javel, tilpassningstilfreds, på ingen måte. Dessuten er det med en viss bitterhet jeg biter i det sure eplet og stryker partyqueen fra listen over egenskaper jeg innehar.

Det har vært en lørdag i julegavenes tegn, det vil si gaveinnpakning. Det er jeg i grunn ikke så grådig god på. Jeg får årlig tips på hvordan jeg skal gå frem for å unngå at hyssingen sklir av, men jeg får det ikke til å funke. Med tanke på at jeg i år har pakket alle julegavene inn i likt papir, kan det bli interessant å se hvilken gave som ender opp hvor. Forsvinner hyssingen, forsvinner jo merkelappen også. Jaja. Julen dreier seg jo mye om overraskelser. En ting jeg imidlertid HAR kontroll på, er selve julegavene. Der har jeg et helt utrolig system på PC`n. Om jeg får si det selv. Vi snakker fargekoder og tabeller og budsjetter og skrifttypekoder og hele pakka. Nå er snart alle linjene røde, det betyr at jeg er ferdig. Slett ikke verst.

Nå skal jeg observere mannen videre under hans virkelighetsflukt. Han ser på noen fiskere i Alaska på TV2. Med halvåpen munn. Kommer stadig noen drømmende fraser ut av han  -For et liv.. Helt rått… Herregud..Åh, se da..  

Selvom det hadde vært veldig romantisk, så kan jeg nok ikke si at våre drømmer er hverandres speilbilde.

Men jeg tror nok jeg er lysfontena hans likevel.