Posts Tagged ‘diagnose’

h1

Ikke så lur..

november 9, 2012

Da jeg fortalte samboeren min det jeg skal fortelle nå, sa han bare at – Det der høres ut som et mislykka forsøk på å være morsom. Svært lite troverdig. Men poenget er at det er sant.

Møtte en venninne på kafè i stad. Hun satt og pratet med en gammel tante. Jeg blir gjerne svæææært hyggelig i slike situasjoner. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får så mye å si til gamle tanter. Og jeg gir meg gjerne helt over når de forteller ting. Slik at de synes det er veldig morsomt å fortelle ting til meg. Og derfor forteller en del. Stemningen blir jo god, og det er trivelig. Helt til jeg blir feil. Og det blir jeg jo før eller senere. Hver gang.

Tanten skal gå videre, og venninnen min sier – Takk for klubben! Det synes jeg var veldig fint sagt, så jeg følger opp med –Ja, tusen takk for klubben! Kjempehyggelig! Jeg føler at jeg ikke har understreket nok hvor hyggelig jeg synes praten har vært, så jeg sier like godt at –Klubb er jo noe vi burde ha mye oftere, egentlig! Tanten smiler usikkert og nikker forsiktig, men jeg antar at det bare er  fordi hun sikkert hører dårlig. Så ser jeg på venninnen min som er rar i ansiktet, men sier lavt til meg at -Du kan sikkert få den med hjem.. Vi er ikke så glad i klubb.

Akkurat. Den eksotiske matretten klubb, altså. Fra å gjøre forsøk på å være en artig og høflig jente, ble jeg ufrivillig forvandlet til en misunnelig frekkas. Tanten forlot lokalet uten at misforståelsen ble oppklart. Jeg forlot også lokalet. Uten klubb. For jeg er på ingen måte tilhenger av at vi skal ha SÅNN klubb oftere. Oftere enn aldri.

Da begynte jeg å tenke på at jeg har litt tungt for å forstå ting. Som nå, for eksempel. I prikkeland. Alle sier at –Du SKJØNNER hvis det er vannkopper de har. Så sier jeg, som sant er, at jeg gjør ikke det. Da jeg skulle ha førstemann, sa alle at –Du SKJØNNER det når fødselen er i gang. Jeg gjorde ikke det. Enda vannet gikk. Jeg måtte ringe å spørre en venninne om jeg hadde tissa på meg. Jeg var rimelig sikker på at jeg skulle skjønne at det var i gang med andre mann, men jeg gjorde jo ikke det da heller. For da gikk ikke vannet. Så jeg var usikker på om jeg hadde mageknip, var matforgiftet eller rett og slett i ferd med å føde. Etter tre telefoner til sykehuset dro jeg heldigvis. 2 timer senere var lillemor ute. Bekreftelse er tydeligvis meget viktig..

Det hører sikker til en diagnose det også.