Posts Tagged ‘oppdragelse’

h1

Russ er bra folk!

januar 13, 2013

I dag hadde jeg egentlig skrevet et innlegg som het Til russen. Det handlet om alt russen ikke vet. Alt de ikke tenker på. Alt de slipper å bekymre seg for. For et arrogant innlegg. Selvsagt skal jeg ikke poste det.

Jeg hadde en super kveld på russerevy i går. Jeg lot meg virkelig imponere av flott, engasjert småbyungdom på 18-19 år. Spillegleden var helt enorm, og den oppriktigheten der skal man lete lenge etter på landets største scener. Som en av de sa til meg etter forestillingen -Jeg elsker det, jo. Man lurer ikke på om det stemmer. Det har man sett for lenge siden. Faktisk fra man åpner døren til lokalet og møtes av et samlet, applauderende ensemble. (Må understreke at dette ikke var en gest til meg, men en velkomst alle fikk). Jeg kjente meg oppriktig stolt da jeg klemte tidligere elever, som synes det var sååå lenge siden sist. For min del kjennes det ut som det var i går. I går man fikk tørke tårer fordi noen hadde sagt noe stygt, fikk juble sammen med elever som endelig fikk alt riktig på gloseprøva, ble møtt i klasseromsdøra av glade unger som boblet over av fortellerglede etter å ha vært hos mormor i helga.. Sånne ting. Kommer nok ikke som noen bombe at jeg måtte tørke tårer mer enn en gang den kvelden. Og det var ikke fordi jeg lo så jeg gråt. Selvom jeg lo også. Men mest av alt var de så utrolig vakre.

Klisje eller ikke.

Selvsagt skal ikke russen glede seg over alt de slipper å tenke på nå. De skal ikke reflektere over at det kommer noe annet. De skal nyte at de oppriktig tror de er voksne. At de vet hva livet har å by på. De skal være akkurat så lykkelige og oppriktige som de var når de avslutningsvis jublet chikkelakke, chikkelakke fra scenen. For en fantastisk tid. Den største bekymringen i livet deres, skal være om de får 4 på engelskeksamen. Og om han i C-klassen synes det var teit at man foreslo å spise felles frokost 17.mai.  Eller hva den glupe kjekkasen i klassen tenkte om at man planla et sitat av Freud på russekortet.

Jeg håper så veldig at de nyter og gleder seg. For det er ikke helt sant det der med at tiden kommer. Om man vil eller ikke, så går den også.

Og jeg. Jeg har altså blitt så gammel at jeg skriver dette innlegget. Og foruten dette kun har to oppfordringer til russen.

Ikke bruk narkotika. Men bruk kondom.

Please.

h1

Brevet

desember 29, 2012

Hei alle foreldre som har fått forståelsesfulle nikk av meg når dere har pratet om trassige barn! Som jeg har smilt til og sagt at -uff, ja, jeg vet hvordan det er! når dere har fortalt at barna deres har hatt utbrudd fra en annen verden fordi de har vært uenige om hva som skal i handlekurven. I dag tenkte jeg å informere dere om at jeg har ikke visst hvordan dere har hatt det. Jeg har nok trodd jeg visste det, men tro kan man gjøre andre steder. Poenget er: Nå vet jeg det.

Hei alle dere som vet hva som skal til for at barna fungerer i butikken! Det er ikke alltid det fungerer å sette seg ned på knærne og forklare rolig til en illsint 3-åring at det ikke blir akutuelt med en skute til 800 kroner den 29.12. Det er heller ikke veldig mye hjelp i å leie (DRA/BÆRE) barnet ut i bilen og forklare rolig at det ikke blir noen skute. Jeg har testet ut 77 pedagogiske, teoretisk gode prinsipp i dag, og kan forsikre dere om at intet fungerte. Før jeg kom på den ikke fullt så pedagogiske fremgangsmåten. 1. -Hvis ikke du slutter å skrike nå, så stopper jeg bilen og du må gå hjem. Alene. Fungerte nesten tilfredsstillende, men for å gjøre det komplett, la jeg til –og det blir ikke aktuelt med lørdagsgodt. Stillhet.

Hei Kaptein Sabeltann! Jeg er fristet til å kalle deg noe som ikke er så pent, men du har jo bragt med deg mye positivt inn i sønnens liv også, så jeg får avstå. Men en kødd, det må det være lov å si at du er. Vi kjøpte skuta di i sommer. 800 kroner. Det har vært verdt det, til tross for at kvaliteten har vært ymse, men lillemann leker med den daglig. HVORFOR må du komme med en ny modell av den hersens skuta før jul? En som i mine øyne er kliss lik, men som 3-åringen mener er veldig forskjellig fra den første. Fordi det er en åpning på rekkverket på dekk. Slik at figurene kan gå igjennom. Og ikke må klatre over. Jeg skjønner jo at du trenger pengene, men det gjør vi og. Og jeg kommer til å boikotte den skuta! Så vet du det. Men det driter du vel i. For du vet at jeg uansett har nok rekvisitter i hus til å åpne en lokal sjørøverlandsby i morgen. Jeg hadde imidlertid satt pris på om du gadd å si til de lekebutikkfolka at skutene ikke trengte plasseres i hopetall ved inngangen til butikken. Det hjelper ikke med all verdens avledningsmanøver, kan du si.

Hei alle 3-åringer! Når mora deres prøver å speile skutemaset deres ved å si at hun ønsker seg bil, vit at dere er for små til å argumentere! Ikke sett henne fast ved å himle med øynene å si at –men du leker jo ikke med biler. Bare godta at mora deres bestemmer. Dere trenger ikke si javel eller neivel til alt, men SLUTT å gjenta ønsket/kravet ditt 764 ganger i løpet av 20 minutter. Det hjelper ikke, lissom. Mora deres vet best.

Hei alle dere som ikke passer inn i overnevnte kategorier! Nå skal jeg innta 80-tallets hockeypulver, bugg og smelltyggis. Med hue fullt av bomull. Så skal jeg legge meg.

Og hvis jeg drømmer om en viss kaptein i natt, blir jeg i beste fall folkevond.

 

h1

Advent-time

desember 1, 2012

Det er rart hvordan smak kan la seg påvirke. Det er ikke såå lenge siden jeg ristet på hodet av alle julelysene som var plassert på alle tenkelige og utenkelige steder, eller hvor harry jeg synes det var med julelys på huset. I dag har jeg vært på go`sjappa Europris. Og jeg har nå et lysende inngangsparti. Og jeg synes det er fint. ( I hvert fall i mørket). Men blinkende eller fargede lys.. DET skal jeg i hvert fall aldri ha.

Veldig stas med desember,asså. Utrolig morsomt å plutselig ha barn som skjønner litt. Som synes «nisse» er det mest spennende ordet på jord. Vi startet dagen bra, med kalender og frokost og julemusikk og det der, men klokka hadde vel ikke passert 9 før den første trusselen kom fra mor. Altså meg.-Nå synes jeg du må tenke på hvordan du oppfører deg, for nå går nissen rundt husene og ser i vinduene! Femten minutter senere: –Hvis ikke du er grei mot søstera di nå, så må jo jeg si i fra til nissefar at du ikke oppfører deg ordentlig.

Jeg har blitt en ekte truer. Det er svært lite pedagogisk. Og enda mindre hensiktsmessig på sikt. Men det funker der og da. Og derfor er det så vanskelig å stoppe det. Jeg har himlet med øyne over foreldre som truer, muligens også irettesatt et par, men nå er jeg blitt sånn selv. Jeg som bare skulle være ærlig og gjennomtenkt i mine samtaler med barna. Som alltid skulle gi konsekvenser som samsvarte med handlingene som ble utført. Teori og praksis har igjen vist seg å være to vidt forskjellige sider av en sak. Vi får håpe at det hjelper litt at jeg i det minste er bevisst på det. Når det er sagt, så har jeg spist både kameler og det som verre er etter vi fikk barn. Jeg har for eksempel nærmes hånet par som har kranglet om hvem som har sovet minst og er mest sliten. Say no more.

Julegateåpningen i dag var en suksess. Jeg har riktig nok borti mot pådratt meg prolaps både her og der etter 15 minutter i fakkeltog. Det er en prøvelse,asså. Det er jo helt utrolig at det går bra? Dunjakker og pelskrager og fleecegensere i skjønn forening med uvørene barn med store fakler. Jeg har kontroll på mine egne barn, men alle de andre? Jeg holdt meg sånn nogenlunde på matta, irettesatte bare et par-tre stykker, etterfulgt av klyp i siden fra min bedre halvdel. -Dette har vi snakket om hjemme. Joda, men.. Det gikk nå bra. Nissen kom, og kaoset var et faktum. Kjære foreldre: RO DERE NED!!! Jeg merker jeg får puls bare jeg tenker på det. Alle barna får pose med sponsa rosiner og klementiner, lissom. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er av typen som venter til slutt med en 15 kilos unge på armen i kulda, men jeg står i hvert fall i kø. Jeg sniker meg ikke foran en femåring og roper -Fem stykker! til nissefar, som om det var pølse i lompe det var snakk om. STÅ I KØ. VENT PÅ TUR. SKJERP DERE. Takk.

Et av dagens høydepunkt var å «ferske» 3-åringen i å synge «Feliz navidad» for seg selv. Da skjønte jeg at jeg har en kul kid. Faren hans og jeg har diskutert litt vedrørende julegaver til barna. Vi har blitt enige om i å legge oss på en nøktern linje, kjøpe praktiske ting og begrense antall gaver. Men sengetøy? Det synes jeg er i kjipeste laget,asså. Han mente det var en bra gave, for det var jo ikke hvilket som helst sengetøy det var snakk om. -Man U sengetøy. Det er jo dødskult,da. ManU du, lissom. Han har akkurat blitt 3 år og vet ikke forskjellen på Manchester United og Posten. Vi ble ikke enige om hva vi skal kjøpe, men jeg brukte nå vetòretten på dette forslaget.

Nå skal jeg benytte lørdagskvelden til å vaske gulv. Nevnte 3-åring har nemlig allerede vasket det.

Med eplejuice.