Posts Tagged ‘morgenstemning’

h1

En slags erkjennelse

desember 8, 2012

Dere vil nok ikke tro det, gjør det knapt selv, men jeg ble altså ikke for mye i går. Jeg vil snarere si akkurat passe. Det vil si at jeg i dag våknet opp uten sminke, uten gnagsår, uten kink i ryggen og uten angst. (Og uten et skjerf, men det er innafor).  Dog våknet jeg med et hår Eli Hagen ville misunt meg, men det må man regne med når man ikke tar seg tid og råd til å gå til frisøren før julebordet, men heller satser alt på store mengder kraftig hårspray. Jeg følte meg ganske ungdommelig og kul da jeg la meg klokka 02.30 i natt, (på sønnens rom), men jeg ble atter forvandlet til en 70-åring da jeg våknet klokka 06.37. 06.37?! Sånn er det når kroppen ikke har sovet på den tiden, ukristelig eller ei, de siste 10 månedene. Tilpassingsdyktig, javel, tilpassningstilfreds, på ingen måte. Dessuten er det med en viss bitterhet jeg biter i det sure eplet og stryker partyqueen fra listen over egenskaper jeg innehar.

Det har vært en lørdag i julegavenes tegn, det vil si gaveinnpakning. Det er jeg i grunn ikke så grådig god på. Jeg får årlig tips på hvordan jeg skal gå frem for å unngå at hyssingen sklir av, men jeg får det ikke til å funke. Med tanke på at jeg i år har pakket alle julegavene inn i likt papir, kan det bli interessant å se hvilken gave som ender opp hvor. Forsvinner hyssingen, forsvinner jo merkelappen også. Jaja. Julen dreier seg jo mye om overraskelser. En ting jeg imidlertid HAR kontroll på, er selve julegavene. Der har jeg et helt utrolig system på PC`n. Om jeg får si det selv. Vi snakker fargekoder og tabeller og budsjetter og skrifttypekoder og hele pakka. Nå er snart alle linjene røde, det betyr at jeg er ferdig. Slett ikke verst.

Nå skal jeg observere mannen videre under hans virkelighetsflukt. Han ser på noen fiskere i Alaska på TV2. Med halvåpen munn. Kommer stadig noen drømmende fraser ut av han  -For et liv.. Helt rått… Herregud..Åh, se da..  

Selvom det hadde vært veldig romantisk, så kan jeg nok ikke si at våre drømmer er hverandres speilbilde.

Men jeg tror nok jeg er lysfontena hans likevel.

Advertisements
h1

Bordeaux skal det være

november 13, 2012

Dagen i dag startet to timer for tidlig, klokka 4.30. Jeg prøvde iherdigå stenge verden ute, men min lille verden var ikke til å rokke. Det var morgen. Vi stod riktig nok ikke opp før halv sju, jeg har nemlig lært at barn kun på denne måten kan lære seg når dagen begynner. På disse to timene rakk jeg å tenke en hel del. Barnet var fornøyd og pludret i vei, så sånn sett lå det til rette for en gemyttelig stemning. Men jeg har et problem. Med at jeg ikke synes det er særlig hyggelig på den tiden av døgnet. Og da tenkte jeg på at de med store barn oppriktig mener at dette er noe jeg kommer til å savne. Akkurat det har jeg vondt for å tro. Når klokka er 4.30, er det kun èn ting som står i hodet på meg: LA MEG FÅ SOVE. VÆR SÅ SNILL. JEG BER. Hadde datteren skjønt prinsippet med forhandling, hadde jeg vært villig til å gi hva som helst. For tre timer søvn.

Vel oppe og i gang, var det det evige klesvaskposjektet som krevde sitt. Og som vanlig, så måtte det gå fort. Og som vanlig tok jeg med meg litt for mye i trappa. Og, som ikke fullt så vanlig, så tryna jeg noe så skikkelig i trappa. Akte ned 8 trappetrinn, under et tørkestativ, med et sjørøverflagg i den andre hånden og en tannbørste i munnen. Veldig spesielt. Veldig mye lyd, tørkestativet var nemlig også fylt av klesklyper. Da jeg nådde bunnen av trappa, kom det ikke en eneste lyd. Jeg jobbet knallhardt med meg selv for å gi mitt bidrag til stillheten. Jeg brant nemlig inne med noen gloser jeg ikke orker tanken på at poden kunne gjengitt i barnehagen. Gikk fint, det. Først nå, 12 timer senere, jeg har satt meg ned og kjent etter. Det gjør dritvondt, lissom. Likevel er det verre å tenke på at naboen har fri i dag og KAN ha vært vitne til det hele. Jeg har hørt at «den late bærer seg ihjel fremfor å gå to ganger». Mulig den treffer meg.

I dag har jeg sjekka ståa hos fotballfrua igjen. Jeg registrerer at hun i dag har vært nær ved å hoppe i taket av at hun endelig har funnet et burgunder skinnskjørt. Jeg klarer ikke slutte å la meg fascinere av våre forskjellige liv. Jeg har også vært nær ved å hoppe i taket i dag, men det var fordi jeg har ordnet med godteposer til helgens barnebursdag. Og fikk en kjempeoverraskelse ved at det var en sjokoladegullpenge for mye. Da er takhopp nærliggende her i heimen. Frua er nok ikke så begeistret for sjokoladegullpenger, hun har nemlig fått en ny favoritt til kaffen: Blåmuggost. Hun ELSKER faktisk smaken av blåmuggost til kaffen. Vi kan jo ikke møtes på halvveien om vi hadde hatt lyst engang.

Nå får jeg begynne å tenke på hva jeg skal ikle meg under helgens feiring. Det blir ikke lett, men jeg skjønner at jeg må gå for bordeaux. Fargen, altså.