Posts Tagged ‘løgn’

h1

Kleint, kleinere, kleinest

desember 9, 2012

Altså, man kan mene mangt om Mia Hundvin. Hun har fått mye pepper for sin direkte måte å snakke på. Jeg skjønner hva kritikerene mener. Jeg skjønner at å sammenligne håndballsupportere( med kubjeller) med Dissimilis, ikke er så veldig lurt. Eller fint. Verken mot Dissimilis eller supporterene.

Men. Jeg skjønner veldig godt hva hun snakker om når hun forteller at hun lå i fosterstilling da hun så håndballjentene blottlege magene sine på en pressekonferanse. Hvor hver mage hadde en bokstav. I ekte Lange, flate ballær-stil. Men i steden for at det stod NORWAY, stod det «NORGES LAGÅND». Fordi de ville slå tilbake mot kritiske journalistrøster. Jeg var ikke langt unna fosterstilling sjøl. Jeg ble også ganske klam over skijentenes Skiippagurra-video. Det er sikkert veldig morsomt internt, men for oss andre.. Det blir litt kleint. Men for all del, jeg skjønner greia. Jeg er selv formann i klubben Vi som ikke skjønner at alle andre ikke synes det samme som oss er festlig og som derfor ofte går på kraftige smeller – klubben. Venninnegjengen har en lei tendens til å gire hverandre opp, som da vil satset ALT på å heie frem bygdas fotballag i 5.divisjon. Vi hadde flyttet til byen for å studere og ble fra oss av lykke da hjembygdas lag kom for å spille cup-kamp. Vi arrangerte en heidundrande fest, lagde plakater, limericks.. You name it. Varme i trøya som vi var, skrek vi oss hese, og vi skjønte ikke selv hvor teit det var. Og unaturlig. Og alt, altfor mye. Dessverre er jo dette en episode enkelte nå forbinder oss med.

En annen lei forbindelse, fant jeg da jeg googlet meg selv. Ikke nok med at man kommer direkte inn på min mors gratulasjon sendt inn til nevnte håndballjenter etter et mesterskap (Gratulerer, jenter! Helt hærlig, vi digger dere!), men man finner også min begrunnelse for å vinne noen produkter i en konkurranse arrangert av et eller annet magasin. Hvorfor kunne jeg ikke bare skrevet som det var, jeg ser ut som en rosin i trynet og har dårlig råd? Neida. Jeg skrev heller noen kleine ord om den fantastiske kjæresten min som fortjente verdens mykeste kjæreste og BLA BLA BLA. Æsj! I ettertid oppleves det som fattig trøst at jeg faktisk vant.

Det som er rart, er jo hvordan jeg, som driter meg ut i tide og utide, har kapasitet til å bli flau på andres vegne i tillegg. Kanskje er det fordi jeg har sterkt utviklet empati på dette området, jeg vet ikke. Det skjer i hvert fall ofte at jeg sitter med røde kinn og vond mage på andres vegne. Jeg har opplevd å ta meg selv i å jatte med noen som snakker om den utrolig kule festen vi var sammen på. Selvom jeg vet at jeg ikke var der. Bare for å slippe å se den jeg prater med blir pinlig berørt av at jeg sier at jeg ikke var der, og at jeg ikke var invitert heller.

Noe av det mest pinlige jeg vet (og som jeg derfor ikke klarer å la være), er å se innslaget der Janne Formoe «sjekker opp» Kristoffer Schau. Fantastisk og forferdelig.

Ellers hadde jeg bestemt meg for å dra på trening i dag, men dessverre så dukket det opp noe mer interessant. Nemlig å bla litt i Familiens rutete kokebok. Og jeg oppdaget faktisk noe interessant, jeg fant jeg en oppskrift på Sirupsnitter. Heter det det?? Snitter?? I så fall har jeg i hele mitt liv fart med vrangkunnskap. Jeg kunne vært tilbøyelig til å vedde på at det heter Sirupsnipper.

Ha en fortreffelig søndag, med snitter eller snipper etter eget ønske.

Reklamer