h1

To cool for school

oktober 14, 2013

«Man» liker jo å tro at man følger med i tiden. At man har peiling på trender og musikk og ungdomskultur og sånn. Egentlig så er det vel sånn at man tenker man har mer enn peiling på ungdomskultur, når sant skal sies, så er man vel egentlig en del av den. Liker man å tro. Selvsagt så er man opptatt av å være klar og tydelig voksen og alt det der, men alt til sin tid. På en måte. Noen ganger er det greit å bare være kul. Og trendy. Og ungdommelig.

Når man har runda 35, fått seg stasjonsvogn, et par unger, en mann over førti, gjeld, peiling på ullvask og raggsokker, er fallhøyden relativt stor. Når man for svært kort tid siden oppdaget at tights er ut, at det trolig har vært det i et par år, og at favorittlåten nå er den samme som sin egen sønn(snart 4) og sin egen mor (61), vel.. Da er det muligens tid for en realitetssjekk.

Egentlig hadde jeg ikke særlig behov for å ta den sjekken. Fordi jeg trives godt i min egen (fantasi)verden. Men her om dagen kom jeg i skade for å se meg selv i fugleperspektiv. Jeg var på en times biltur. Alene. Tom bil. Ingen Sabeltannmusikk. Ingen tissepauser, er-vi-fremme-snart-spørsmål eller desperat megling. Kun meg og kjerra. Og radioen. Mulig det skurrer allerede med radioen.

Jeg hadde uansett sett frem til bilturen en stund. Såpass lenge at jeg hadde vært i butikken og kjøpt meg min nye favoritt fra Sverige: Mandler med kanel og sjokolade. Og en halvliter Cola Zero. Let the game begin, sier jeg bare. Høy musikk, kjente på en følelse som må være det nærmeste vorspielfølelsen jeg hadde den gangen jeg drev med sånt. Tøffa meg litt på gassen. Ikke veldig, ikke ufornuftig, men litt. Ble over meg av lykke da radioen kom med følgende gavepakke: Alice Cooper og Poison. Høyt ble veldig høyt. Og kul ble veldig kul. Jeg rula gata.

Fikk et glimt av meg selv i speilet. Mandelspisende, poisonsyngende og stram i maska. Med solbriller på hodet. Klokka 19.00. I regnvær. La så merke til bekledningen min. Og kom på at den egentlig var planlagt. En slags kjørekjole. En med god sittekomfort, altså. Som ikke strammet noen steder. Men som derimot var svært nuppete og utvasket. Kjolen falt pent over behagelige kjøretights.

Jeg var ikke så kul. Jeg lignet ikke på kule-Tonje i det hele tatt. Øko-Tonje ville vært mer passende. Gamlis-Tonje.

Jeg-prøver-i-grunn-altfor-hardt-Tonje.

Jeg kommer ikke til å gi meg med å prøve.

Men jeg skal slutte å bruke solbriller i mørket.

 

 

Advertisements

4 kommentarer

  1. hehe… Kult;)


  2. Ha ha, jeg får meg en sånn wake-up-call stadig. Trur jeg er innmari kul og ungdommelig, men så får jeg se meg sjøl….


  3. Jeg har ikke peiling på hva som er kult nå for tiden.

    Cecilie


  4. En gang kul. Alltid kul.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s