Hipp hurra..

For en stund tilbake fikk jeg et tilbud av Ellos jeg ikke kunne takke nei til. Jeg kan jo sjelden det. Takke nei til tilbud, altså. Dette brevet var altså eksklusivt for meg, og jeg var den heldige vinneren av et valgfritt plagg til 50%. Alt jeg trengte å gjøre var å bli kunde. Så det ble jeg. Jeg bestilte meg en forholdsvis dyr jakke som da ble veldig billig, samt litt annet småtteri når jeg først var i gang. Det er jo sånn man gjør. Blant annet kjøpte jeg meg et undertøysett. Et kuppundertøysett, selvfølgelig. Da pakken kom for noen uker siden, fikk jeg beskjed om at undertøyet var utsolgt, men at det ville komme ettersendt ved en senere anledning.

Den anledningen var i dag.

Jeg troppet opp på ICA som avtalt. Handlet først og oppga pakkereferansen til den forholdsvis kjekke kassamannen. Da pakken ble sendt ned på rullebåndet, fikk jeg se at det var åpen. Som i HELT åpen. Jeg gikk ned til pakken, fikk øyekontakt med kassamannen, og sa at «Eh.. Pakken er åpen,den..». Ikke mye reaksjon, og med tanke på hva som var innholdet, syntes jeg egentlig det var like greit. Jeg pakket sammen varene og tok med pakken til en benk. Tittet oppi. Og så at der mangler trusa.

Regningen ligger opp i , truse til 118 kroner. Jeg kjenner jeg er litt i villrede, med tenker at, nei, detta er for gæli. Denne gangen velger jeg meg en kassadame, og sier til henne som sant er: «Det mangler visst noe i denne pakken». Jeg kan ikke unngå å se at folkemengden ved kassene nærmest har eksplodert. Kassadamen tilkaller en 3.ekspeditør som kommer bort til meg. Det skjer ikke så mye i kassa på ICA, så jeg føler meg som et naturlig offer for oppmerksomhet. «Eh..» sier jeg igjen. «Det mangler noe i pakken her.» Damen, som ikke er lavmælt, gjentar det jeg har sagt. «Det mangler noe i pakken?» Jeg nikker. Hun spør om det er et telefonnummer fra avsender, så jeg finner regninga. Der det står spesifisert at det er kjøpt en truse og en bh. «Hva er det som mangler, da?» Spør fru ikke diskret. «Trusa». Jeg er uvanlig lavmælt. «Å, ER DET TRUSA? VET DU, DA TROR JEG DET ER DEN SOM LIGGER PÅ KONTORET VÅRT!» Faen, tenker jeg. Faen! Før jeg får summet meg, har hun løpt inn på kontoret. Og i det hun løper forbi den lange køen på vei tilbake, har hun trusa mi i hånden. I ansiktshøyde. «ER DET DENNE?»

Jeg bruker ikke størrelse small til vanlig, det er ikke det, men denne gangen hadde jeg lissom klint til litt ekstra. Jeg hadde sett for meg en skikkelig go`truse, en som ikke var beregnet på festbruk. Snarere tvert i mot. Stor, god og full av komfort. Herregud, asså. «Ja», hvisker jeg. Blodrød i ansiktet tar jeg trusa i den ene hånda og ungen i den andre. Føler at blikkene brenner i ryggen på meg på vei ut døra. Klarer ikke fri meg fra tanken på at trusa mi har vært pauseunderholdning for de ansatte på ICA. Jeg kan aldri handle der mer. Aldri.

Men jeg skal sende en mail til Ellos. Og da skal de få et par velvalgte ord om emballasje. Og jeg bør få et plaster på såret.

For plaster hjelper mot det meste.