h1

High on the crime

oktober 23, 2012

I går var jeg så høy på meg selv at jeg slet med å sove. Det kan skje fra tid til annen. Grunnen var denne bloggen, som nok kan sies å ha gått litt til hodet på meg. Jeg skjønner som sagt ikke mye av denna teknologien, men jeg har skjønt at det går an å se hvor mange som har vært inne på bloggen hver dag. I går var det 150 stykker. 150! Det er jo sjukt mange!! Det er vel sånn cirka 100.000 mindre enn selveste fotballfrua, men likevel! Jeg ble superstolt og glad, og ganske nysgjerrig på hvem dere er. Uansett: Dere kan være HELT trygge på at jeg aldri kommer til å kalle dere søte. Eller kjære. Eller fine mennesker. Kun unntaksvis kan det dukke opp et hjerte eller to. Men en ting vil jeg si, og det er at jeg synes det er DRITKULT at folk gidder å lese bloggen min! Jeg er kry på ekte, TAKK,lissom!!

Hvis jeg skulle testes for psykiatriske diagnoser, hadde jeg nok scoret høyt på flere. Det kom tydelig frem i går. Jeg var innom både vrangforestillinger, mani og paranoia. Vrangforestillingene først. Fantasien min ligger et godt stykke utenfor virkeligheten. Så da jeg så at jeg hadde fått meg en leserskare, ble jeg kjendis på 1-2-3. Jeg lå og tenkte ut hvilke morsomheter jeg kunne klare å lire av meg på Nytt på Nytt. Håpa intest at jeg kom på laget til Linn Skåber, da hun er noen av de de morsomste jeg vet. Tror jeg,da. Jeg har jo aldri møtt henne. Jeg kjente på en oppriktig nervøsitet med tanke på at vårt møte snart ville bli en realitet.

Så tok virkeligheten meg. Jeg er ikke kjendis. Jeg kommer ikke til å bli invitert til Nytt på Nytt. Ikke som publikum en gang. Og det er vel egentlig greit. Jeg vet jo hva som hadde skjedd. Jeg har nemlig et oppheng på kjendiser. Sånn er det bare. Jeg ble oppriktig irritert på samboer og kamerat som ikke informerte meg om at Tande P kjørte forbi en kafe vi satt. Før han var forbi.  Uansett, problemet er at jeg har så lett for å bli starstrucked. Jeg mister munn og mæle, og ter meg veldig irrasjonelt. Uavhengig av type kjendis. Som for eksempel da jeg møtte Bjørn Eidsvåg en sen lørdagskveld. Jeg merka at jeg surra rundt han lenge, før jeg til slutt tok motet til meg. Og gikk forbi han. Mens jeg «tilfeldig» dytta litt bort i han. Javel. Jeg har tatt på armen til Bjørn. Eller da jeg, av en grunn jeg ikke husker, fikk muligheten til å hilse på Lars Lillo Stenberg etter en konsert. Jeg sa bare «he..heee..he» og ble varm i ansiktet og tørr i munnen. Tommy Steine klarte jeg å komme i prat med, men det eneste jeg kom på å si, var å spørre han hvor mange banneord på F han kunne. IKKE morsomt, lissom. Jeg skjønte det, og kom da, ut av det blå, med en tilleggsopplysning om at panneluggen til Kate Gulbrandsen var 14.5 cm høyt da hun sang «Mitt liv». I og for seg en artig opplysning det, men IKKE sånn ut av det blå. Hva jeg sa til Zaid Ali da jeg på uforklarlig vis fikk for meg at jeg skulle backstage med han, vel, det ORKER jeg ikke skrive om en gang.

Så meg på Nytt på Nytt. Jeg synes jeg ser det. PAIN.

Så ble jeg paranoid. Jeg lurer jo på hvem som leser bloggen. Og selvom jeg lissom er under cover, så blir jo sånt plukka opp. Har jeg møtt folk på butikken som vet mer om meg enn jeg trur? Vet folka i barnehagen at jeg tror de kaller meg mora til Nure? Mens jeg enda var manisk, så tenkte jeg at «samma det, det er garantert kule folk som leser bloggen. For den er jo ganske kul, egentig..» Men så kom jeg på the one and only fotballfrue. Jeg leser jo den bloggen med ujevne mellomrom. Og jeg synes IKKE den bloggen er kul. Jeg leser den for å irritere meg. Tenk om noen gjør det med min og??!

Jaja. Jeg har jo moro av denna blogginga. Og som nevnt før: Jag bjuder.

Ps. Hvis det ikke kommer frem av innlegget, så har jeg landa nå,asså. Nå skal jeg ta fatt på min sedvanlige formiddagsaktivitet; Hvor er lommeboka mi?

Advertisements

7 kommentarer

  1. Åh du hærlige jente…. 🙂 tror vi leserne er i gjennomsnitt normale, som deg, og gap skratter like høyt hver gang vi kjenner oss igjen i dine hærlige ærlige tanker… Derfor digger vi bloggen din:)


    • Takk for det, Sylvia! Godt å høre at vi er flere som har en tendens til å snuble litt! Men jammen reiser vi oss igjen! 🙂


  2. Jeg har også lurt på det der med de fine og søte leserne. Jeg prøver jo noen ganger å framstå som hyggelig, for det ER jo oppriktig ålreit å få hyggelige kommentarer og sånn. Men jeg KAN jo ikke skrive sånn som fotballfrue – jeg KJENNER jo ikke de som kommenterer! Kan ikke skrive «Søteste» og «fineste» og sånn. Djises.


  3. 😉 Morsomt å følge med på deg… Klem fra meg 😉


  4. Fantastisk blogg. Tvers gjennom ekte 🙂


  5. Du, jeg lurer også på hvem disse leserne vi har er. Det er moro med sånne flagg du også har fått deg. Jeg lurer f.eks intenst på hvem min ene leser i India er… Eller de to fra Israel.. Så jeg planlegger et innlegg på indisk for å tilfredsstille.. Ellers må jeg bare igjen si, grattis med super blogg. Du skal ikke se bort fra at du havner på nytt på nytt.. Begynner å komme igjennom alle innleggene dine og du skriver rett og slett bra!


    • Haha, så utrolig hyggelig! Takk skal du ha! Jeg har mista flagga jeg nå, men de dukker vel opp igjen. Det var denne tekniske innsikten da, vet du! Trykker og styrer av hjertets lyst her, veldig moro da. Kos deg med fredag og vinterjakkeshopping!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s