h1

My day, my way

oktober 22, 2012

Det er ikke noen hemmelighet at det er godt når kvelden lister seg på tå, begge barna sover nå..

Men vi har hatt en fin dag, vi. Etter en noe hektisk start, bestemte jeg meg for å bake knekkebrød. I den grad man baker knekkebrød. Man lager dem vel strengt talt bare. Uansett. Da jeg stod der og bakte på mitt sedvanlige vis, følte jeg meg så vellykka at jeg seriøst tenkte på at jeg måtte passe meg. Sånn at jeg ikke ble som alle de vellykka damene jeg ønsker å være en motvekt til. Jeg bakte tross alt eplekake for bare noen dager siden.

Selvsagt ble det ikke noen knekkebrød å skrive hjem om. Og jeg kjenner at det er så urettferdig. Her har jeg gått til innkjøp av all verdens frø og helsekostmel og hele pakka. Gått, som vanlig, for den idiotsikre varianten. Som, som vanlig, ikke er idiotsikker likevel. Jeg har aldri reflektert over at bakepapir og matpakkepapir ikke er det samme. Nå vet jeg det. Fordi jeg har to brett med knekkebrød med pålimt matpapir stående på kjøkkenet. Har pirka ut en god del papir fra jekslene. Fordi jeg på pur vilje har spist et papirknekkebrød. Og skjønt at jeg må kaste resten. Grunn til å deppe litt for. Jeg er absolutt ikke typen som sier «jaja», bretter opp ermene og lager to nye brett. Jeg skal heller finne meg noe å trøstespise mens jeg ser Jakten på kjærligheten. Det trengs jammen også. For maaaakan til flaue TV-opplevelser skal man lete lenge etter. And I love it.

Som nevnt, var det litt hektisk i dag tidlig. Skulle på helsestasjonen med lillemor, og fikk det litt travelt. Måtte ha svarte sokker, pga svarte tights. Greit nok. Problemet var at de eneste sokkene jeg fant som var både sorte og i par, var et par støttestrømper jeg brukte på slutten av svangerskapet. Jeg tok dem. Inne hos helsesøster følte jeg at hun ble forstyrret av bena mine. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde hull i tightsen, og skulle prøve å skjule bena mine. Da fikk jeg se at begge leggene så ut som timeglass. Fryktelig lite pent. Og isteden for å bare si noe om at jeg ikke hadde funnet normale sokker i farta, prøvde jeg på en måte å RULLE de usynlig ned. Herregud,asså. Hva er det med meg å min stadig tilbakevendende tro på at jeg kan bli usynlig? Ble bare teit hele opplegget. Jeg klarte ikke konsentere meg om hva hun sa, og hun følte det vel på samme måte.. Men at hun sa at datteren vår er et prakteksemplar, det fikk jeg jo med meg,da. Det slår meg på ingen måte at det bare er en frase helsesøstere bruker for å gjøre stolte mødre enda stoltere.

Uansett. Støttestrømpene ble rullet såpass ned at jeg glemte at det ikke var vanlig sokker. Så i dag har jeg vært på trening i forholdsvis moteriktige treningsbukser og støttestrømper. Jeg kan aldri være 100%, sånn er det bare.

Og litt om jul til slutt. Registrerer at mange er opptatt av at jula nærmer seg. Joda, gleder meg til jul sjøl, jeg. Men jeg skjønner ikke poenget med å klage på at julebrus og marsipan er i butikken, særlig ikke når man i neste omgang informerer om at man er godt i gang med julegavehandelen. Er ikke det to sider av samme sak, egentlig? Og hvorfor må man kjøpe julebrus hvis man ikke har lyst på julebrus før 1. desember? Jeg, som jo irriterer meg over fryktelig mye, klarer ikke hisse meg opp over det. Men noe jeg hisser meg opp over, er egen arbeidslyst. For kanskje 3 uker siden ble jeg inspirert av en venninne på facebook som hadde startet med julerengjøringen. Jeg holdt på en hel dag med tak, vegger, skap og full pakke på kjøkkenet. Etter det har jeg ikke kjent et snev av lyst til å fortsette. Og jeg er ikke sikker på at jeg kommer til å kjenne særlig på den lysten heller.  Men det jeg vet, er at jeg kjenner på oppriktig irritasjon hver gang jeg leser en statusoppdatering om hvor godt i gang folk er med alt mulig. Selvom jeg gjorde det sjæl.

Men det blir lissom noe annet.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Du er ikke alene om å ha levd i trua om at bakepair og matpapir er omtrent det samme. Det var nedtur å pirke ut matpapir av tenna da jeg fikk innfall av at jeg skulle leve sunt.


    • Det er det jeg alltid har sagt, disse sunnhetsinnfallene bringer jammen ikke bare med seg gode ting! 🙂


  2. Hahahaha.. Ler meg skakk 😉 Du skriver bare såå bra altså..


    • Tusen takk, Monica! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s