h1

Bikkjer, mødre, fest og moro

november 7, 2013

Jeg stopper ikke å forundre meg over hvordan to bittesmå mennesker kan kreve så mye plass. Altså, jeg skjønner at de trenger løpeplass og lekeplass og ropeplass og alt det der, men når de sover..? De får jo plass under sofaen, oppi skittentøyskurven, i klesskapet, ja, her om dagen fant jeg minstemann forvandlet til et slangemenneske skvist mellom badekar og baderomsinnredning.. Men å få plass i en 180 centimeters bred seng.. Det er vanskelig. Eller, det er vanskelig for mor. For barna sover jo. De plages ikke av å ligge på tvers med armer og ben fordelt på de underligste steder. De synes antageligvis at mors tilmålte 13 centimeter bør holde for en god natts søvn.

Far, på sin side, virker fornøyd med sine  anslagsvis 100 centimeter med plass. Og sin egen dyne. Og pute. Det høres i hvert fall sånn ut på regelmessig, tung pust og fornøyde sovelyder. Jeg finner det derfor merkelig at han stort sett også kan predikere at han har sovet dårlig, har hatt minimal plass, blitt sparket i magen og har vondt i ryggen etter netter hvor hele familien av ulike årsaker har tilbragt natten på 180 centimeter. Jeg har forhørt meg litt med venninner, og har funnet ut at det er et mannsfenomen. Det har ingenting med empati å gjøre, menn tror faktisk at de har sovet dårlig hvis man skulle komme i skade for å informere om egen, dårlig opplevelse av natten. Jeg har benyttet meg av kontrollspørsmål. Kontrollpåstander. Eller, reinspikka jug,da. Av typen: –Herrlighet, i natt tror jeg han var på do fire ganger! Hvorpå mannen nikker gjenkjennelig før jeg roper –HA! Han har ikke vært oppe en eneste gang!! Eller jeg har tatt på meg omsorgsmaska og sagt at –Det er jo ikke rart du har sovet dårlig, du har jo hosta en del i natt… Og han er helt enig, men fakta er at jeg ikke har registrert et eneste host. Snorking, derimot..

Min første tanke om meg selv da jeg våknet i dag, var Jeg er Ovnsrøret. Jeg er for ovnsrør å regne. Ikke størrelsesmessig, vennlighetsmessig eller sjarmmessig, men sånn rent praktisk. Grunnet manglende plass, valgte jeg i natt å legge meg med hodet i fotenden. Selvsagt uten pute, alle var opptatt, men en flik av mannens dyne fikk gjøre nytten. Det innebar en viss velbegrunnet angst, en ting er jo en fireårings fot i ansiktet, det er ille nok, men benet til en fullvoksen mann.. Ja. Det økte vel ikke kvaliteten på REM-søvnen. Eller hva det heter.

Ovnsrøret har kommet seg fint gjennom dagen, en liten kink i nakken, en kropp som var i stand til å rette seg ut en gang etter klokken 16.00 og mengder med kaffe som egentlig ikke var god i det hele tatt. Jeg drikker jo ikke kaffe.

Ellers har jeg tenkt en del på hvordan jeg skal få flettet inn et slags interiørbilde i denne interiørfrie bloggen. Vi hadde nemlig fest på lørdag, skikkelig voksenfest med dekka bord og Anthon Berg og musserende og hele pakka. Og det bordet ble i grunn ganske fint. Og fordi jeg føler at ingen tror at jeg kan dekke bord, så føler jeg at det bør motbevises. Så her kan dere selv se.

image

Både kreativt og pent det her? At det kom litt dyr og sånn fra konglene gjorde bare det hele mer sjarmerende. Det var tross alt en høstfest. Og om høsten hyller man naturen og alt den har å by på.

Det hører med til historien at all musserende røk med. Det gjorde ikke Anthon. Han ble mer latterliggjort. Og bordet var standsmessig i 24 minutter. Men festen var knall. Og langvarig. Derfor har uken frem til nå stort sett båret preg av dette:

image

Samt Anthon Berg, da. Nå har han røket med han også.

Det er sånt som skjer.

Tenker jeg.

Ovnsrøret.

Reklamer

11 kommentarer

  1. Åååå, som jeg kjenner meg igjen… Eneste forskjellen her er at vi er fire stk på 150 cm… Og merkelig nok har far her også sovet dårlig selv om han har snorket som et middels stort sagbruk hele natta… jaja….


    • Dere mååå få dere ny seng!!! 🙂


  2. Men det er jo aaaaltfor tidelig til julebrus enda 😦
    (ellers var jo ikkje bordet så verst)


    • Neinei, julebrus og klementiner har vi benyttet oss av lenge! 😉 Men vi venter med marsipanen, asså!


  3. Haha, ovnsrøret, den stjeler jeg! Sånn selv om vi bare er tre i senga.. (Hvordan klarer dere fire??). Og ja, slike kontrollspm driver jeg med også! Helt vanlig!


    • Haha, godt å høre!! 🙂


  4. Trøst: det går over! Men… Jeg kjenner meg igjen i ovnsrørbeskrivelsen. har også hatt tittel som søppeøbøtte, stumtjener osv…
    Jeg er forresten mamma til fire;)
    Bordet var NYDELIG!!!


    • Hehe! Og jeg tar virkelig av meg hatten for dere med fire barn! Jeg skjønner ikke hvordan dere får det til!! 🙂


  5. Jeg blir glad hver gang jeg mottar melding om at du har publisert noe – fordi uansett hva du skriver, så er det uhyre morsomt å lese. All empati med ovnsrøret, da. Madrass på gulvet i en periode …?


    • Så veldig hyggelig! 🙂 Ja, madrass er kanskje løsningen.. Den kan jeg jo sende mannen ned på! 😉


  6. Kjempefint bord! Skjønner at jeg ikke kan klage med kun ett barn på de 180cm. Men det blir trangt uansett, og det går alltid ut over mor hehe!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s