h1

Hverdagslykke på hverdagslig vis

oktober 26, 2013

I dag våknet jeg med følelsen av å stå opp med riktig ben. Frisk, opplagt, med troen på at dette blir en bra dag. Muligens også med et smil. Sånn som man nok bør våkne hver dag, men som dessverre sitter litt lengre inne hos et murmeldyr med stor kjærlighet til dyna si. Til vanlig. Jeg synes egentlig det er umenneskelig å juble over en ny dag klokka seks. Derfor pleier jeg ikke å gjøre det.  Men i dag var jeg altså klar. Jeg aner ikke hvor det kom fra, jeg skulle ikke noe spesielt i dag. Regna gjorde det, og alene med ungene var jeg. Jeg følte at jeg red en slags medgangsbølge hva huslige sysler angikk, uka har jo inneholdt alt fra fiskegrateng til vafler.

Ungene fikk relativt sirlig oppskåret frukt, mens mor startet dagen i sofaen med kaffe og Foreldre og barn. Jeg abbonerer på nevnte magasin, som i grunn er et veldig ålright magasin, men som ikke leses så ofte/inngående som det sikkert hadde fortjent. Jeg startet å kjøpe det da jeg var gravid med førstemann, leste hvert ord i hele bladet. Etter han kom, fortsatte jeg å lese relativt nøye. Så skjedde det noe også her når nummer to kom. I dag er det vel sånn cirka 50/50 hvilke blader som leses og hvilke som ligger i esken blader som ikke er åpnet. Denne morgenen hadde jeg all verdens av tid til å lese bladet. Og jeg kjente jeg frydet meg da jeg så at forsiden lovte meg «Deilige spiselige gaver«. For en ypperlig mulighet for meg og barna til å lage deilig, muligens sunt, hjemmelaget lørdagsgodt!

Jeg ser jo i ettertid at hele morgenstunden skurrer. Det får være grenser til hverdagslykke.

Jeg ble sendt tilbake til virkeligheten da jeg leste oppskriftene. Her hadde jeg bruk for både fruktstenger med fiken og glukosesirup og romessens, og resultatene kunne ende opp i både marsipankonfekt med syltet pomerans og calvadostrøfler. For de som måtte ane hva dette er. Da kjente jeg at jeg var egentlig ganske trøtt. Så jeg lot calvados være calvados, skar opp et eple til slik at barna kunne gå en stund til uten frokost, fant frem et teppe, samlet troppene på lekerommet og fant frem barnevakten.

image

Morgenstund har gull i munn.

Og forutsigbarhet er jo viktig for barn. Jeg tør ikke tenke på hva det ville gjort med utviklingen deres hvis jeg plutselig skulle dratt frem romessensen før sju en lørdagsmorgen. Eller at Kinderegget skulle byttes ut. Det er ikke sikkert de hadde hatt godt av at jeg skulle så være så uforskammet morgenfrisk heller.

Nei, det får være grenser.

Det beste er uansett at alle likevel var enige om at det var en fin dag.

Og skittentøyskurven er fakta meg tom.

God helg!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s