h1

Shoes made for walking

august 8, 2013

Dere som har fulgt meg en stund, vet jo at jeg har en aldri så liten fascinasjon over fotballfrua. De fleste av dere vet også at frua og jeg tilsynelatende ikke har så veldig mye til felles, sånn bortsett fra at vi kommer fra tilnærmet samme sted, liker ugler og har hus. Det er derfor ikke sjokkerende at bloggmålgruppene våre også er nokså ulike. Men jeg har tatt flere av dere på fersken: Dere har blitt litt hekta på fotballfrua dere også!! Det skjønner jeg godt. Likevel er det sånn at jeg vet at noen kun holder seg oppdatert på henne via meg. Og nå som jeg har hatt min sommerdvale, er dere sikkert utsultet på informasjon om hva som skjer i de fruelige kretser. Her følger derfor en kort oppsummering.

Fotballfrua er gravid, og venter en liten jente i månedsskiftet november/desember. Hun er i god form, trener masse og har ikke blitt hekta på lakris, sjokolade eller andre ting vi andre dødelige elsket å skylde på svangerskapet for. En normal Small er fortsatt i største laget, og magen er fortsatt flat.

Joda. Jeg kan godt være misunnelig. Men jeg orker det ikke. Til det er avstanden mellom oss for stor. Jeg har helt sikkert mye å lære av frua. Men ved nærmere ettertanke,er det egentlig bare èn ting jeg virkelig skulle ønske hun kunne lære meg:

Å gå i høyhæla sko.

Godt inn i svangerskapet beveger hun seg fortsatt som en gaselle på sko som dette. Det er klart at hennes gaselleutgangspunkt er vesentlig bedre enn mitt, men jeg forstår det likevel ikke. Vi har vært i bryllup i sommer. Og det medførte nye sko. Med hæler. Jeg hadde tenkt å gå for noen som kunne minne om de fotballfrua nettopp har vist oss, men etter å ha mistet balansen fire ganger på vei mot speilet i skobutikken, valgte jeg bort prosjektet. Jeg gikk for noen sorte pumps. Som vanlig. Men det var hæl. Litt høy. Dog kraftig.

Uansett: Det er ikke enkelt å gå på pumps heller. Innbitt som jeg er, startet jeg å øve. Jeg brukte skoene daglig i en uke. Første dagen merket jeg at de var for store. Da fikk jeg høre at man kunne kjøpe kippesåler. Som skulle festes bakerst i skoen, slik at foten holdt seg på plass. Det funka minimalt. Neste råd var å kjøpe halvsåler. Det gjorde jeg. Noen svært lite pene noen, hudfarget i en oppsiktsvekkende lite pen hudtone. Dette funket bedre, men foten holdt seg fortsatt ikke på plass i skoen. Jeg klistret på et par kippesåler til og sa meg til slutt fornøyd. Jeg begynte etter hvert å føle det tilnærmet naturlig å gå på skoene. Var relativt høy i hatten da vi ankom bryllupet. Som var utendørs. På singel/grus. Jeg fant meg raskt en stol. Etter et par slurker av champagnen, skulle vi forflytte oss. Det ble litt klønete for min del, men jeg følte at jeg rodde den i land med et «hoi hoi! Jeg begynner visst å bli brisen alt, jeg! » Hvorpå min gode og ærlige venninne kjapt svarte at » Du tåler en slurk sprudlevin. Du kan ikke gå på høye hæler.» 

Mannen stilte mer eller mindre velvillig sin arm til disposisjon hele kvelden. Han nektet dog å danse med sin fru, da hun etter litt flere slurker av nevnte sprudlevin mente at tiden var moden for det. Hvilket jeg i etterkant har takket ham ettertrykkelig for. Det var uansett en flott fest, og alt i alt vil jeg si at jeg kom greit igjennom det med skoene. Fikk meg en liten down da alle gjestene skulle fotograferes på et jorde, men ved hjelp av nevnte arm ble det ingen uønsket oppmerksomhet på meg denne gangen.

Skoene, ja. De ser jo ikke fotballfrue-aktige ut. De ser sånn her ut:

image

Fortsatt grå etter støv fra singelen. Legg merke til det som ser ut til å være gnagsårplaster, men som altså er kippesåler. Fargen på sålen i skoen kommer dessverre ikke frem på bildet.

Det er en grunn til at det er lite bilder på bloggen min. Jeg skjønner at det er mer delikat å se på skoa til frua. Eller at frokosten hennes er mer å skryte av enn min.

image

Det hadde jo vært kult å hatt et strøkent hjem å vise til når man først har friske blomster på stuebordet, men når sofaen alltid ser ut som dette, blir det ikke helt det samme. Blomster eller ei. Ære være fotballfrue og andre fruer som får det til. Jeg gjør det ikke.

image

Håper uansett at dere får en strålende kveld. Uavhengig om dere går for hjembakst, faste eller Corn Flakes.

Selv skal jeg borre for første gang i morra. TO ganger.

Kan like gjerne trøste meg selv med litt eventyrbrus. Hulla er jo der likevel.

Advertisements

9 kommentarer

  1. Med en benstillinga til Fotballfrua som tviler jeg på at ho klarer å gå på høye heler. Føttene hennes ser jo merkelig ut på alle bilder. 😄.

    Det er jammen godt å lese at du er tilbake igjen, jeg har savna bloggen din i sommer.


  2. Hehe, ja det er ikke lett å gå på høye hæler,
    og når bryllupet er utendørs er det enda verre.
    Tror jeg hadde valgt lang kjole og lave sko da.
    jaja, ikke lett å leve opp til det «perfekte» Men nå
    tror jeg egentlig ikke at noen er perfekt. Og det
    evt. perfekte en presenterer offentlig er bare en del
    av sannheten. Blir nok litt vond rygg og kanskje
    bekkenvondt på frua etter ei stund, i tillegg til gulp
    på de flotte kjolene. Har forresten en gang kjøpt en
    for meg, dyr kjole som sønnen gulpet på. Noe som
    selvsagt aldri gikk bort. Så det er omtrent bortkastet
    å skulle bruke dyre klær når e har små unger.
    Takke seg til å krype opp i den koselige sofaen
    din med et godt pledd om beina, et strikketøy i
    nærheten, evt ei god bok og litt godteri i ei skål.
    Det er vel en perfekt kveld 🙂
    Ha ei perfekt helg 🙂


    • Veldig mye sant! 🙂


  3. God lesing, denne ballekoseren når deg ikke til tåspissene og jeg husker for en stund siden at jeg ikke kunne forstå hvorfor du trekker i nek.
    Etter hvert som jeg ble mer og mer kjent med sidene dine, så ble du raskt en av mine favorittbloggere.
    Skjønner at du har hatt en fin sommer, og fint å ha deg tilbake.

    Flott lesing!

    Morten 🙂


    • Dette var i hvert fall flott lesing for meg! Takk skal du ha! 🙂


  4. Jeg er selv håpløs til å gå i sko med høye hæler. Funker dårlig. Dessuten er jeg så liten i foten at 90% av alle skoene mine er for store for meg. Så jeg dytter på med såler, og så tyr jeg til bomullsdotter sånn i siste liten fordi jeg oppdager at jeg fortsatt glipper.
    Etter en kveld med såre tær og vonde bein, så sier jeg til meg selv at jeg må finne meg bedre sko – som passer! Dog har jeg aldri fått summet meg til det..

    Jeg lurer litt på om sånne folk som fotballfrua konstant har med seg en fotograf som tar bilder av henne?


    • Haha, bomull var lurt!
      Neida, fotballfrua oppsøker selv fotografen, som er hennes fotballmann. Hun bruker også en del selvutløser tror jeg, men har skrevet om hvordan hun oppsøker fotballmannen på jobb for å la seg avfotografere. Tror det var en times kjøretur. Jaja. Noe skal man jo drive med. 🙂


  5. Haha, jeg har også dilla på frua! Og burde vel ikke fortelle at jeg har fulgt henne i tykt og tynt (mest tynt), siden hun blogget på blogg.no.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s