h1

Leave the kids alone?

juni 18, 2013

Jeg er ikke av typen som kunne hatt en hvilken som helst jobb fordi «noe må man jo drive med for å tjene til livets opphold». For meg er det viktig å ha en jobb jeg trives i, og for at jeg skal trives, er jeg avhengig av utfordringer, berikelser, humor og alvor. Det er viktig at jobben føles meningsfull og det er viktig at jeg føler jeg mestrer den. Jeg valgte meg like godt en jobb jeg i fullt alvor mener må være blant de beste i verden. Like alvorlig mener jeg at det er en av verdens aller viktigste jobber. Og jeg er sikker på at den topper lista når det kommer til spennende, meningsfulle jobber.

Jeg er altså lærer.

I tolv år har jeg hatt papirer på at jeg er godkjent allmennlærer. Jeg er stolt av tittelen min og kjenner på en oppriktig følelse av å jobbe for et bedre samfunn. Som de fleste av mine kollegaer, elsker jeg å jobbe med barn. Jeg opplever spennende, morsomme og interessante ting hver dag, og blir aldri lei å prate om yrket mitt.

Derfor er det èn ting jeg aldri slutter å bli overrasket over.

Når man møter nye mennesker, er det naturlig å spørre hva den andre driver med. Jobb blir tema i de fleste sosiale sammenhenger. Intet overraskende med det. Det som overrasker meg, er at de aller fleste jeg forteller om mitt yrke til, kommenterer at jeg er heldig som har mye ferie. Ofte med en undertone jeg ikke helt får taket på. Det synes jeg er rart.

Ja, jeg har godt med ferie. Det er et herlig gode i bransjen vår jeg setter enorm pris på. Men jeg fatter ikke at folk kan mene det er mer interessant å prate om enn hva innholdet i jobben min er! At de ikke heller vil høre om mine tanker rundt utvikling av sosial kompetanse, mitt syn på tilpasset opplæring i den norske skolen eller min vurdering av funksjonen til det nasjonale prøvene. Hvorfor vil de heller at vi skal snakke om at de synes jeg har mye fri? Jeg får tidvis følelsen av at folk forventer at jeg skal unnskylde at jeg har godt med ferie.

Det gidder jeg ikke.

Jeg nyter hver eneste feriedag med god samvittighet. Jeg føler meg superheldig som kan ta barna ut av barnehagen 6 uker i sommer. Og jeg forstår at mange kan føle misunnelse rundt det. Akkurat som jeg også kan kjenne på at det hadde vært deilig med firmabil, jobbtelefon, påspandert julebord eller netter på hotell. Selvsagt hadde det vært kjærkomment med en julebonus eller en måned med overtidsbetaling. Men det hørte altså ikke med i jobben jeg valgte meg.

Heldigvis har jeg har fått mye annet. Som ikke kan måles i kroner og øre. Og da tenker jeg ikke på tiden jeg ikke befinner meg på arbeidsplassen min. Jeg har en fantastisk jobb.

Jeg lot meg provosere over kommentarer om «slapp jobb» og «fri støtt» de første årene jeg jobbet. Jeg gjør ikke det lenger. Det er ikke av meg du får en forsvarstale om avspasering og gratisjobbing og ugunstige arbeidstider. Det er en bitteliten del av jobben min. Men det hender jeg blir oppgitt. Mest på vegne av de som snakker negativt om fritiden min. Jeg synes det er leit at de ikke er mer opptatt av hva vi driver med i skoleverket. Så mye de går glipp av i sin iver etter å påpeke den «uendelig lange ferien vår». Som for øvrig også har en ende.

Det jeg gjør, er å ønske de jeg møter med disse holdningene velkommen som søkere til lærerskolen. Landet vårt har behov for flere engasjerte lærere. For meg er det en gåte at det ikke er skyhøy interesse for å komme inn på lærerskolen. Og det har ingenting med ferie å gjøre. Det har med en unik mulighet til å bli kjent med og påvirke en hel haug med unger du ikke ville snakket med ellers. En gjeng med unger som en dag ikke er unger lenger. En reell mulighet til å bidra i opplæringen av morgendagens voksne. Gjennom en jobb som krever at du holder deg faglig oppdatert. Samtidig som du lærer noe om deg selv hele tiden. I lærerjobben møter man en oppriktighet jeg tviler på finnes i noen annen bransje.

So, come on! Join the party!

Grunnen til at dette innlegget ble skrevet, var egentlig følelsen jeg kjente på da en bekjent oppriktig sa at «Det er dere vel unt. Virkelig!» da feriesnakket igjen kom opp. Gleden, takknemligheten og overraskelsen jeg følte på da, burde egentlig være unødvendig. Men enda er det altså svært nødvendig. Så tusen takk skal du ha.

Og riktig god ferie til dere alle sammen.

Uavhengig av hvor mange uker eller lange reiser dere har foran dere.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Ferien var ikke grunnen til at jeg ble lærer, men interessen av å formidle kunnskap. Selv om jeg fortsatt har en utdanningsrelatert jobb, så har jeg ikke lengre lang avspasering på sommeren. men derimot fleksitid, jevnlige hotellopphold (oppskrytt synes jeg), ikke behov for å lage vikaropplegg hvis jeg er syk eller skal på kurs og ingen kvelds/helgejobbing. Veldig behagelig, selv om det finnes dager jeg ikke rekker å gå på toalettet og andre dager med høy puls.
    Innimellom savner jeg elevene.


  2. Husfrue, – der fikk du nettopp enda en stjerne hos meg.
    Du har verdens viktigste jobb og jeg har stor respekt for ditt yrke og den innsatsen du legger ned for å gi mennesker en god start på livet.
    Fin tekst!

    Hilsen Morten 🙂

    PS: Har litt respekt for sykepleiere, også. Kan sikkert komme på et par andre grupper, men det hører ikke hjemme i denne kommentaren.


  3. Jeg gjentar det din bekjent sa: det er deg vel unt!!! Du gjør nemlig kanskje en av verdens viktigste jobber alle de andre dagene!!!
    🙂


  4. Det er hardt å få inn kunnskap, og det kan være hardt å lære. Og da trenger man mentalt ferie 🙂

    Ps:
    Nå er det klart for stemmer 🙂 Lykke til! 🙂
    http://www.egedenne.com/2013/06/the-independent-blogger-award-time-to.html



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s