h1

Dom andra

juni 2, 2013

Joda. På seg selv kjenner man andre. Det er godt mulig det er derfor jeg er skeptisk til sannhetsgehalten i det meste jeg hører. Og ser. Særlig når det kommer til bombastiske utsagn av typen «Vi lar aldri barnet vårt gå med våt bleie i mer enn fem minutter». Eller «Vi spiser alltid fisk fire ganger i uka«. Eller «Vi krangler aldri hjemme hos oss«. Jeg kan bare ikke tro det. Jeg tror på intensjonen, det gjør jeg, men jeg tror de fleste intensjoner kan få seg en smell.

Jeg liker intensjonen rundt «Jeg bryr meg ikke om hva andre sier. Vi gjør ting på vår måte og registrerer i grunn ikke hva andre holder på med». Men innrømmer å ha tidvise utfordringer med praksisen. Jeg klarer ikke unngå å legge merke til at familien ved siden av oss i parken griller fisk med delikate grønnsaker. Som barna spiser med smil om munnen. Mens mine spiser pølse. Igjen. Tidvis langt unna smilende, eksempelvis hvis deres mor kommer i skade for å tegne feil bokstav med ketchupen.

Jeg registrerer at familien som mater ender ved siden av oss har brødet i lekre Rice-bokser. Mens jeg så usynlig og kjapt jeg klarer prøver å dra de skivene jeg tok med meg uten emballasje ut fra stelleveska. Vi hadde, som noe som føles som vanlig, bare èn pose igjen. Og det er tross alt bedre med smuler i veska og tørt brød til endene, enn tørt brød til mor til kvelds.

I går var hele familien på en stor, flott lekeplass. Alle var blide og fornøyde, ja, jeg vil kalle det hele for reinspikka idyll. Så ble jeg oppmerksom på en familie lenger borte på plassen. Også de smilende og idylliske. Litt mer idylliske. Mye på grunn av familiens mor. Som det, heldigvis, er mest naturlig for meg å sammenligne meg med. Hun kunne med rette ha båret blomsterkrans på hodet. Hun var ikledd en helt nydelig, lang sommerkjole. Mulig sydd til henne, det så i hvert fall slik ut. Hun hadde i grunn en sånn kropp. Som alt som satt på så ut til å være designet kun til henne. Jeg har aldri sett en gaselle, men jeg antar at det ville vært riktig å sammenligne henne med denne.

I hvert fall. Mens de løp rundt og lekte sisten, ser jeg denne kvinnen slår hjul. Som den mest naturlige tingen i verden. I kjole. Og det ser bare delikat ut. Ingen truse vises, kjolen faller perfekt nedover bena hennes, og jeg kan på 100 meter avstand se hvor hvite tennene hennes er når hun smiler et nydelig smil. Da klarer jeg ikke å la være å tenke på meg selv. På hytta for en stund siden. Hvor jeg prøvde å gjøre noe lignende. I kjole jeg også. Som på ingen måte hadde samme utgangspunkt, og som etter et slå-hjul-forsøk på ingen måte ga en delikat tilskueropplevelse. Samboeren min forsvant. Faren min så bort. Broren min lo så han grein. Selv lå jeg på bakken i noe som best kan sammenlignes med «første posisjon for hodestående». Hvis slike posisjoner finnes. Det som skulle være nederst på kjolen var øverst. Nederst var det ingenting. Og jeg kom ikke ut. Jeg var fanget i min egen kjole. Sønnen kom løpende til. «Mamma! Leker du Grusomme Gabriel nå?» Jeg gjorde ikke det.

Men jeg skjønte at jeg måtte øve opp turnferdighetene mine. Betraktelig.

Så det prøvde jeg. Hjemme. Jeg tenkte at å stupe kråke burde være overkommelig selv for en aldrende, stiv kropp. Etter å ha lagt minstemor, som da sov i sprinkelseng ved siden av sengen min, bestemte jeg meg for å starte øvingen i sengen. Lande mykt, ikke spenne seg og derfor ikke knekke ryggen. Lett som en plett.

Vel.

Det er ikke lett å stupe kråke. Ei heller i senga. Jeg satset friskt, men tenkte ikke over at det ikke var en selvfølge at man landet der man hadde tenkt. Med et brak forsvant jeg ut av senga. På et hundredels sekund var mannen på plass. «Hva er det som skjer!?» Og der lå jeg. Skvist mellom sengen til mitt sovende barn og min egen seng. I en meget underlig positur. Totalt blottet for turnferdigheter.

Men jeg skal ha for pågangsmotet.

Selv om jeg tror jeg driter i den akrobatikken.

Så får jeg bare gjøre mitt ytterste for å overbevise meg selv om at vi alle har ulike ekspertområder.

Men inni er vi like.

Hja.

 

Advertisements

13 kommentarer

  1. Hahaha, fantastisk!!! Jeg har alltid lurt på hvordan andre mammaer klarer å holde bikinier på plass når de herjer med barna i vannet.. Jrg viser liksom alltid en pupp, eller to. Selv om jeg har lik bikini som de andre.


  2. Fikk en god latter her nå ja.. Lykke til med treninga..


  3. Nydelig. Det med at alle har sine ekspertområder er jo en trøst.


  4. Jeg kunne ikke slå hjul da jeg var barn. Kommer ikke til å prøve meg på det nå, i min alder.


    • Jeg kunne heller ikke det. Og det ville overraske meg stort om jeg noen gang vil klare det.


  5. Fantastisk lesning… 🙂 Kjenner jeg gleder meg til neste innlegg
    .
    Ha en fin dag


  6. Jeg kan heller ikke slå hjul, men mannen kan 🙂

    Du er blitt nominert til The Independent Blogger Award! 🙂
    http://www.egedenne.com/2013/06/the-independent-blogger-award.html


    • Jøss, så hyggelig! 🙂 Jeg sliter med en del av kriteriene ser jeg, men synes det var veldig artig med en nominasjon likevel! 🙂


  7. Morsom lesing 🙂
    Jeg kunne slå hjul som barn. Det var enkelt! Men så gikk det 20 år mellom nest siste og siste gang… Det endte med operasjon i armen. Så nei, det er ikke alltid for voksne damer!


  8. Hahaha.. Fantastisk!
    Jeg har aldri kunnet slå hjul som barn og slike ting har jeg heller ingen planer om å prøve meg på i voksen alder heller.


  9. Jeg har mange innmari gode intensjoner. *nikker*


  10. Jeg ler så jeg griner, og det passet ikke så bra her jeg egentlig står bak disken… på jobb… men du verden så herlig lesning! Og for en flott blogg jeg akkurat har oppdaget! Takk for det, og for herlige ærlige betraktninger 🙂 Gunhild- Lavendelheimen.


  11. Herlig lesing!! haha



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s