h1

Takk og hjertelig tusen takk

mai 28, 2013

Jeg er glad jeg har mye å være takknemlig for. Jeg er nok ikke mer enn middels flink til å huske på det, men jeg prøver så godt jeg kan. Selvsagt er jeg takknemlig for de store, og strengt talt viktigste, tingene her i livet. Som å få leve i et fritt land, inneha den beste familien, friske folk og så videre. Sånne usigelig viktige ting som man av en eller annen grunn har lett for å ta som en selvfølge. Jeg prøver å tenke på noe jeg er takknemlig for når jeg legger meg om kvelden, men husker det på ingen måte hver dag. Det skal jeg prøve å gjøre noe med. Det er faktisk et poeng å minne seg selv på at man er heldig. I hvert fall for sånne hverdagssytere som meg. Som ikke alltid klarer å skille vesentlig fra uvesentlig. Som synes synd på meg sjøl med jevne mellomrom. For at jeg har sovet for lite, har vondt i hue, har for mye klesvask, for mange regninger, for lite møbler og en gammel trapp. For eksempel. Sånne ting som jeg gremmes over at jeg faktsik gjør. Når jeg leser om Indiaturen til Pia, for eksempel.

Mulig at naturen har gjort sitt for å gi meg balanse. Jeg er nemlig i overkant flink til å være takknemlig for de små tingene her i livet. Som en venninne minnet meg på da jeg for 3.gang denne uken informerte henne om at vi skal bestille pizza på jobben neste fredag. Eller det faktum at jeg har hatt den samme Hortensiaen i 6 uker uten at den bærer noe som helst preg av død og fordervelse. For ikke å snakke om at familien ikke har hatt spor av omgangssyke på 14 måneder og 3 uker. (Bank i bordet). Sånt gjør meg svært lykkelig.

Etter å ha sett dagens nyheter, slår det meg at noe av det jeg er mest takknemlig for, sånn på mikronivå, for uten familie og venner, er at jeg ikke ble forlatt av jordmor da jeg skulle føde. Jeg er så glad jeg ikke er den dama som måtte ligge på sykehuset å ta imot mitt eget barn fordi jordmor ikke var til stede. Jeg tror jeg aldri har følt meg så prisgitt et annet menneske som da jeg fødte. Særlig første gang. Jeg sendte mannen ut for å hente drikke da hun hadde tenkt å hente det. Ikke pokker om hun fikk gå.

Det skal jeg tenke på i kveld. At jeg er takknemlig for. Og så er jeg så glad for at hun var grei. At jeg ikke fikk kjeft. Ikke en gang da jeg laget oversvømmelse fordi jeg nektet å godta at sluket i dusjen var tett.

Det fortjener egentlig et eget innlegg.

To be continued.

Advertisements

6 kommentarer

  1. Fantastisk:)


  2. «Hva lukter du» sa jeg mens pressriene rev i kroppen min. Hun så på meg med store øyne… Skal jeg vaske den av» spurte hun. Jeg ristet på hodet, for jeg klarte ikke snakke. Litt etterpå gjentok jeg spørsmålet. For meg vil alltid «Chance» fra Chanel lukte trygghet…. Min jordmor var verdens beste, kjenner jeg skal være glad i henne i dag jeg også…. 😉


    • Omg…. Litt inspirert ogbløthjertet googlet jeg bildet av parfymen…viste denne til mannen og spurte om han kjente den igjen?

      «Jada, den kjøpte jeg til deg etter at Vilde ble født».

      Nå kjenner jeg at jeg skal være klissete glad i han også!;)


      • *Sukk* Herlig! ❤


  3. Det er mye man bør være takknemlig for. Jeg har vært kjempeglad for at doen på jobben både har masse dopapir og rennende vann disse dagene. Seriøst.


    • Å a meg.. Håper flere doer også,da.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s