h1

Hvem vet? Inte jag. Eller?

mai 12, 2013

Jeg er glad i gode råd. Jeg har flere personlige rådgivere; min mor og min far, min bror, min mann, mine venner, mine kollegaer.. Takk og lov for at jeg har folk å rådføre meg med. Jeg, som lurer på så mye til en hver tid ,er helt prisgitt disse rådene. Jeg blir stolt hvis jeg selv er ønsket som rådgiver, og synes ofte jeg har ganske fornuftige ting å komme med.

Jeg synes også at jeg er flink til å være tydelig på at det er den som mottar råd som avgjør hva den ønsker å gjøre med det jeg sier.

Selvsagt er det det.

Derfor er jeg ikke så glad i alle ekspertene vi omgir oss med i det daglige. Jeg blir nemlig stressa av eksperter. Fordi, i følge hva jeg leser i avisene, har vi nå eksperter på de fleste områder. I følge wikipedia, kreves det daglig og intens øvelse innenfor et spesifikt område i minimum ti år før man har rett til å kalle seg ekspert. Jeg har ikke inntrykk av at dette er fast praksis. Vi har eksperter som gjerne uttaler seg i etterkant. Etterpåklokskapen er fortsatt den eneste eksakte vitenskapen. Alle kan vel være ekspert i etterkant? Hvis det bare hadde vært sånn og sånn, så hadde det aldri skjedd. Sier ekspertene. Javel. Kjekt å vite.

Jeg har ikke brydd meg så mye om eksperter før. Har jo fått med meg litt om hva moteekspertene sier. Kosthldekspertene likeså. Jeg har ofte funnet det interessant å lese hva kulturekspertene mener. For ikke å snakke om de som er eksperter på samliv. Men jeg har ikke brydd meg så mye om det.

Helt til jeg ble mamma.

Eller, helt til jeg fant ut at jeg var gravid.

Da begynte ekspertene å gi meg klump i magen. For plutselig begynte de å snakke om meg. Jeg visste og skjønte at jeg ikke skulle drikke i svangerskapet, men det var så mange flere ekspertuttalelser at jeg ble svimmel. Og aller minst klarte å etterkomme alle sammen. Om does and don`ts, trening, meditering, faste rutiner for mitt ufødte barn, faren ved stress, viktigheten av økologisk mat og fødselsforberedende pusteteknikk. For å nevne noe. Ekspertene krydde. De ville alle overøse meg med sin kunnskap. Og gjorde jeg ikke som de sa… Gud forby, konsekvensene kunne, eller ville, i hvert fall mest sannsynlig, bli fatale.

Og selvom jeg skjønte at jeg ikke hadde sjans i havet til å etterkomme alle ekspertenes velmenende råd, kom den snikende. Jammen gjorde den ikke det. Den dårlige samvittigheten.

Ekspertene har ikke latt vente på seg etter at barna kom ut. Jeg prøver å unngå en del av dem. Fordi jeg har nok dårlig samvittighet som det er. Enda jeg ikke er en typisk dårlig samvittighet`er. Det er bare de at ekspertene dukker opp overalt. Uten at jeg har bedt om råd. Fete krigstyper i avisene. Barnehage er skadelig. Barn blir stressa før de er ett år. Ekspertene advarer. Foreldrene krever for mye av barna sine. Eller for lite. Vi oppdrar barna våre til å bli late og fete. Sier ekspertene.

Ekspertene kan fort få meg til å tvile på min egen foreldrekompetanse. Og det irriterer meg grenseløst. Fordi jeg vet at alle foreldre er eksperter på sine barn. Og jeg sier det med den største oppriktighet og selvfølge til andre foreldre. Likevel er det noe som treffer når ekspertene sier ting om barn og foreldre til meg. Gjør jeg ikke som de sier? Er det skadelig for barna mine?

Derfor må jeg innrømme at jeg kan kjenne på en ørliten samvittighetsklump etter tre døgn med voksentid. Ikke sånn at det plager meg, men nok til å kjenne at det stikker bittelitt hvis jeg tenker hardt på det. Litt dårlig samvittighet fordi vi har hatt det så fint, litt fordi vi har snakket om at det er deilig med barnefri, men særlig fordi en ekspert nå har fått oppmerksomhet fordi han advarer foreldre mot å reise vekk en langhelg fra barna sine før de er tre år.

Minstemor er 15 måneder.

Jeg har trosset eksperten. Og jeg tror egentlig tror jeg det kommer til å gå bra.

Barna har for øvrig ikke vært hjemme alene. De har vært trygt plassert hos verdens mest oppmerksomme og snille besteforeldre.

Dessuten tror jeg at parekspertene vil gi meg støtte i bestemmelsen om en langhelg uten barn.

Og til lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.

Som han sier. Ivar Aasen.

Ivar Aasen. Og jeg.

Advertisements

10 kommentarer

  1. Etter ei stund ser du at ulike eksperter foreslår ulike ting. Du må bare finne ut hvilke eksperter du vil høre mest på. Og så må du gjøre som du sjøl vil og føler for. Du er jo ikke helt teit;)


    • Så sant, så sant. Jeg er jo ganske vettug sjæl.


  2. Jeg tror at unger som ikke får lov til å overnatte hos besteforeldrene sine før de er tre år går glipp av svært mange trivelige kvelder og netter..


    • Åh, ja, her sier jeg meg meget enig med Casa Didriksen! Jeg prøver å fokusere på det positive, det at barna blir kjent med besteforeldrene sine på en unik på. Men, disse ekspertene, og særlig overskriftene, gjør meg sint. Og redd.


      • Enig! Og det irriterer meg at de gjør meg det!


    • For ikke å snakke om iskrem! 🙂


  3. Lukk ørene, bruk øynene (og hjertet). Det er mitt råd. He he!
    Dessuten nytter det ikke for i følge ekspertene gjør vi alt feil uansett! (http://mandagsmor.no/2013/03/22/du-gjor-alt-feil/)


    • Haha, tapt kamp 🙂


  4. Jeg ble mormor for en uke siden og forventer å få barnebarnet på overnatting alene før det fyller 1 år. Så jeg ble litt sjokkert da jeg leste at jeg burde vente flere år.


    • Så hyggelig! Gratulerer! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s