h1

De syv s`ene

april 21, 2013

Det hender oftere enn titt at man ikke sover hele natta når man har vært med på å befolke jorden. Noen av oss bruker disse timene på intens tankevirksomhet. Som virker veldig nyttig der og da, men som muligens ikke har så mye å gi verden påfølgende dag. I natt, for eksempel. Lagde jeg et interessant tankespinn rundt facebooks syv S’er. Jeg kategoriserte altså mine facebookvenner. S`ene dreier seg om statusoppdateringer. Misforstå meg rett; jeg elsker facebook. Jeg sjekker face hver dag, så og si uten unntak. Jeg gleder meg over hyggelige statuser og flotte bilder. Synes det er en genial måte å følge venner på , også de mer perifere. Det er mye hyggeligere å møte gamle klassekamerater fra videregående nå, takket være facebook. Jeg føler jeg kjenner mange mye bedre enn hva som hadde vært tilfelle uten vårt digitale vennskap.

Men alle statusene gir meg ikke like mye. Jeg vet at ingen er på facebook for å glede meg, så dette er ikke ment som et angrep. Kun en oppsummering. For min egen del.

Gruppe 1: Skrytepavene

Denne kategorien tilhører vel egentlig de fleste av oss. Det er vi som Har vært på deilig tur i skogen!Har jobbet,vasket hus, trent og laget pai til kveldens symøte. Eller har verdens beste venner eller mødre eller unger eller kjærester eller et eller annet på grunn av et eller annet.

Jeg skjønner denne kategorien her. Og kan til en viss grad identifisere meg med den. Bortsett fra den med husvask og pai og symøte og sånn,da. Det hadde jeg aldri rukket på en dag. Men hadde jeg gjort det, hadde jeg nok posta det. Selvsagt er det mest tilfredstillende å blottlegge sitt livs lyse side. Det som funker. Det er veldig få statuser som ommhandler ekteskapskrangler, misunnelse, pengeproblemer, kviser og kjefting på barna. Jeg ser den. Jeg skjønner hvorfor det er sånn. Men vi har likevel en annen fløy. Gruppe 2:

Syterne

De som klager over alt. Særlig hvor skakkjørt Norge er. Om bomringhelvetet, avgifthelvetet, Arbeiderpartihelvetet, grensehelvetet og regelhelvetet. Disse statusene er de mest problematiske. For meg. Det er viktig og bra å mene noe, men jeg tenker at det er lurt å reflektere litt over hvordan man mener noe. (Stein i glasshus, i know). Jeg er absolutt en tolerant sjel, men de to facebookvennene jeg har slettet, tilhører denne kategorien. Ikke på grunn av fenomenet syting, jeg er jo glad i å syte selv, men på grunn av sytingens innhold og motiv. Grov rasisme og ekstreme utleveringer av familielivet i en presset situasjon, er ikke noe jeg ønsker å oppsøke når jeg går inn på pc`en. Jeg er imidlertid storfan av syting på mikronivå. Mislykka bolledeiger, rotete hus, teite ektemenn og overspising av sjokolade. Bring it to me. Værsytingen gir meg ikke like mye.

Gruppe 3:

Sportyspicene

Jeg skjønner at man føler for å legge ut til allmenn beskuelse at man har deltatt i et maraton. Eller har tilbragt helgen på en fabelaktig treningsconvention eller har blitt tatt ut på landslaget i bandy. Men jeg skjønner ikke hvorfor noen legger ut en ny status etter hver minste lille treningsøkt. 7 kilometer på 17 minutter! Ut på treningstur med nye joggesko! Ferdig på Zumba! Snart klar for en ny runde på Elixia!

Jeg innrømmer glatt at disse statusene ikke gir meg mye. Ikke en gang dårlig samvittighet. Er ikke trening litt som å vaske klær eller gå på jobb? Alle gjør det fra tid til annen..? Men man får ofte kommentarer av typen flinka og spreka på sånne oppdateringer, det kan jeg jo i og for seg forstå trekker opp. Jeg får sjelden (aldri) spreka-kommentarer. Kanskje jeg burde prøve en treningsoppdatering.

Gruppe 4:

Sjuklingene.

La det være sagt: Jeg er full av respekt og ydmykhet for mennesker som lever med sykdom. Jeg forstår at de trenger kanaler å blåse ut på, og at det er viktig å forsøke skaffe seg forståelse. Det er ikke disse jeg snakker om. Absolutt ikke. Jeg snakker om de som fem ganger i uka kommer med en ny oppdatering av typen Eldstemann har kastet opp sju ganger i natt. 38.4 i feber på minstemor. Hele rompa til gullungen er full av prikker. Masse væske ut av øra på begge barna. Skikkelig ekkel vondt-i-halsen-ånde. Jeg vet ikke, jeg. Annet enn at broren min er oppriktig fornærma på mora vår. Fordi hun i fotoalbumet har skrevet om noen  utslett han hadde som 1-åring. Tror ikke jubelen hadde stått i taket hvis sykdomshistorien hans var å finne på face.

Ellers sliter vi med vond hals og vondt i hue de fleste av oss. Fra tid til annen. Sad but true.

Gruppe 5.

Spekulantene

Dette er en interessant gruppe. De spekulerer nødvendigvis ikke så mye selv, men de skaper en del spekulasjon. Med statuser som Drittlei av å vente. Visse folk kan bare ryke og reise.. Endelig er ting i boks.. Det skal ikke være lett.. Så får de kommentarer som Hva skjer, vennen? Og da svarer de raskt Tar det på chat. Hvorfor legger man ut status på face hvis man ikke vil at folk skal vite om det? Er ikke det ganske selvmotsigende? Merkelige greier. Merkelige er også gruppe 6:

De superlykkelige

De er ikke bare fornøyde. Eller lykkelige i ny og ne. De er konstant LYKKELIGE. Og HELDIGE. Og alt er så FANTASTISK. Så HERLIG. De ELSKER LIVET.  Dette med store bokstaver er viktig.Hver status har minst åtte hjerter. Og lykken fornyes gjerne flere ganger om dagen. Fint for dem.

De er ikke så lykkelige de i gruppe 7.

De slitne.

De er slitne. Og lei. Ofte. På mandag er det tungt. Hele uka er full av jobb og slitsomme planer. På fredag er det enda verre. Uka ble mer slitsom en fryktet.  De legger ut statuser som skriker etter sympati for at de må på jobb. Selv om det er 1.mai. Eller at de må jobbe overtid, på tross av at de har jobbet konstant i 4 uker. Ikke har de sovet heller. Ikke rart de er slitne, det er disse som holder hjula i gang.

Det var så langt jeg kom i natt. Jeg ser jo nå i dagslys at jeg kunne tatt med de sultne, sjarmtrolla og selvutviklingssjelene også. For eksempel.

Jeg liker facebook,asså. Ikke at det holder meg våken om natta, men det skjer ikke så veldig ofte. Det smaker mer enn det koster, da.

Selv er jeg, ikke i en gruppe for seg, men i en slags salig blanding. Tror jeg. Syter og skryter om hverandre.

Det går opp og ned her i livet.

Med eller uten facebook.

Advertisements

7 kommentarer

  1. He he he, herlig kategorisert. Støtter deg på det med mikrosyting.

    Min største irritasjon på fb er alt a la «Trykk liker om du har en sønn eller datter som du elsker over alt på jord!». SØPPEL! Med store bokstaver, ja. Men det tør jeg jo ikke post på fb, da havner jeg vel i syte-kategorien….!?


    • Åh, så enig. Eller statuser som «Sett dette på din status i en time, ellers vil noe forferdelig skje».. For ikke å snakke om de forferdelige spillene!!!!


  2. ENIG!


  3. Veldig på kornet, og bra skrevet. Det var forresten på fb jeg kom over linken til bloggen din for en stund siden. Fulgt deg trofast siden.


  4. Haha, veldig bra skrevet!


  5. Det er deilig med litt båssetting! Jeg har nok, desverre, befunnet meg i flere av kategoriene, men jeg sverger ikke til en enkelt en.


  6. Du glemte en, men det er ikke saa rart. De er nemlig ikke synlige.. Det er ‘snylterne’. De som skjekker FB like mange ganger som alle andre, suger til seg informajon om alt og alle men ALDRI deler noe selv. Bah! Mannen min er en av dem. hehe..



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s