Feire det som feires kan

Vi er i overkant opptatt av merkedager i vår familie. Onde tunger vil hevde at dette skyldes husfruens ekstreme behov for å feire, da gjerne i form av ingredienser på Grete Roedes NEI-liste. Dem om det.

Gleden var derfor stor da jeg i dag fikk beskjed om at det i morgen er den store vaffeldagen. Det ville vært skandaløst å la den passere i stillhet.

Den observante vil se at vaffelen er brent i kanten, den kjente vil anta at jeg uansett har kjøpt vaffelen og ergo ikke kan lastes. Dette medfører riktighet. Den var imidlertid svært god.

Påsken er herved sparket i gang! Og etter påske begynner alvoret, permisjonen er definitivt over og vi skal begynne å øve oss på noe som ligner hverdag. Heldigvis har mannen 12 uker pappaperm. Det blir fantastisk å daglig komme hjem til ferdig, næringsrik middag, rent hus, ferdigbretta klær, pent kledde unger og harmonisk stemning.

Sier mannen.

Også smiler han et smil jeg ikke er sikker på betydningen av.

Påske først.

Gudskjelov.

Reklame