h1

Samvete

februar 24, 2013

Dårlig samvittighet. Det er kjipe greier. Jeg bestemmer meg ofte for å slutte å ha dårlig samvittighet for ting. Noen ganger funker det litt, andre ganger funker det ikke i det hele tatt. Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Hva det er i et menneske som gjør at det tror det er i stand til å gjøre alle til lags til en hver tid. Som påberoper seg retten til å betemme hva som er rett og mindre rett, og som tildeler grad av dårlig samvittighet etter dette. Jeg har blitt flinkere til å skille vesentlig fra uvesentlig. Jeg driter i mer nå enn hva jeg gjorde før. Fritiden har blitt dyrebar, og prioriteres deretter. Med forholdsvis lav grad av dårlig samvittighet.

Noen ganger.

Jeg mener at jeg er en god mamma, en god venn og en ganske ok kjæreste. Jeg synes jeg er en samvittighetsfull datter, en kul søster og en interessert samtalepartner. Hvorfor har jeg dårlig samvittighet? Og hvorfor hører jeg at de fleste medsøstre sliter med dette? Hvorfor er det sånn at kvinners dårlige samvittighet er mer omfattende enn menn sin? (Det er den  bare nødt til å være. Og jeg tror egentlig jeg vet svaret. Nemlig at kvinner flest er mer sensitive for det som skjer rundt oss enn hva mange menn er. At vi kan sitte om kvelden å kjenne et lite stikk i magen fordi vi ikke spurte Anne om hvordan hun hadde det, når hun faktisk så ut som hun var litt sliten).

Jeg kan skrive en bok om hva jeg har dårlig samvittighet for. Samvittigheten er ikke konstant, men jeg kan ofte kjenne den gnager i forhold til for eksempel dette:

Barnehagen. Sønnen begynte i barnehage da han var 13 måneder. Han begynte å gå da han var 14. Og han gråt når vi reiste. Lenge. Nå trives han heldigvis godt, men jeg kjenner begynnende panikk hvis klokka har passert 15 og jeg ikke har hentet han. Jeg får dårlig samvittighet de morgenene han sier han ikke vil i barnehagen, når jeg vet at jeg og lillemor faktisk skal på kafe med barselgruppa. Totalt unødvenig, jeg vet det, for han smiler alltid når jeg henter han. Både fordi han er glad for å se meg, men også fordi han har hatt en fin dag. Jeg vet at sosialiseringen han får i barnehagen er riktig og viktig, likevel får jeg klump i magen hver gang jeg leser at barn har det aller best hjemme med foreldrene sine.

Livsstil. Tilbakevendende tema. Jeg tror egentlig vi er over snittet flinke til å komme oss ut, men vi er jo langt unna familier som lar ungene vokse opp i gapehauk. Jeg gruer meg til sønnen foreslår å ligge i telt. Jeg synes egentlig det blir ille nok med campingvogn. Jeg er nok i overkant glad i komfort, og får litt dårlig samvittighet av det også. Vi burde vel strengt talt hatt en pulk eller to. Og gått fra hytte til hytte i vinterferien. Vi har gjort et forsøk på å lage en snømann. Hjemme på terassen.

Mat. Jeg vet at jeg hadde sikra barna mine næringsrik kost hvis jeg hadde laget mat til dem fra bunnen av hver dag. Nå som jeg har permisjon burde jeg kanskje tatt meg tid til det. Noen ganger gjør jeg det. Andre ganger serverer jeg omelett og brødskive. Til middag. Og vi burde ha bakt mer. Det hadde jo vært stas om ungene synes det luktet mamma hver gang det luktet nybakt brød.  Selv får jeg stadig dårlig samvittighet for å ha inntatt for mye sukker eller for lite grønnsaker.

Tid. Samvittighetsord nummer en. Jeg får gjort fint lite med døgnets 24 timer, likevel har jeg dårlig samvittighet for alt jeg ikke har nok tid til. Jeg burde lekt mer med barna. Burde trent mer. Besøkt mormoren min oftere. Tilbudt foreldrene mine å hjelpe dem. Hengt mer med vennene mine. Lest mer faglitteratur. Overrasket kjæresten min. Ryddet i skapene.

Sånne ting.

Jeg vet at det handler om å ta seg tid og å prioritere, men jeg klarer ikke å legge samvittigheten for det jeg ikke prioriterer i en skuff likevel. I hvert fall ikke å kaste nøkkelen til skuffen.

Ja, det handler om å velge det som kjennes riktig for seg og sine. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde hatt plass og rammer til mer av det jeg tenker føles riktig.

Tenkte jeg på.

I dag.

Reklamer

9 kommentarer

  1. Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror du er god nok, ihvertfall så god at du ikke skal ha dårlig samvittighet.


    • 🙂 Og det gjelder de fleste av oss! Derfor er dårlig samvittighet ekstra teit!! 😉


  2. Jeg kunne ha gjort noe annet denne helgen – vært i bevegelse ute i det fine været eller vasket badet. Men jeg har lett etter gamle og forlengst døde slektninger, og har kost meg hvert sekund selv om jeg har sittet nesten helt stille. (Har kjent på litt dårlig samvittighet.)


    • Så bra at du har kost deg! Men jeg kjenner igjen dårlig samvittighet for å ikke være ute i godværet! Kan godt få dårlig samvittighet av å ikke ta på regntøy å hoppe i vanndammene når det regner også.. Noe skal det være! 😉


  3. Veldig bra skrevet assa. Kjenner meg godt igjen! Hvorfor må det være slik..?? Vi får smelle igjen skuffen og hive nøkkelen langt avsted! Nei, nå må jeg komme meg ut i sola…. Hehe


  4. Det er som om jeg skulle sagt det selv… Bra skrevet 🙂


  5. Å, jeg kjenner meg SÅ godt igjen! Kjempebra skrevet!!!! Masse masse lykke til med pakking og flytting! Håper kanskje det er en ørliten mulighet for at vi kan komme til å treffes hos din gamle nabo selv om du bor littlenger unna 🙂 klem Karianne


    • Tusen takk, Karianne! Det er mer enn en mulighet, jeg er sikker på at vi møtes der på terassefest til sommeren! Og jeg gleder meg allerede! 😉 Klem


      • Dere er selvfølgelig hjertelig velkomne til hagefest på den store terrassen min:) Må jo sørge for at du ikke glemmer lukten av saltvann:) Antrekk til festen: blå kjole:))



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s