h1

Dagen derpå

februar 17, 2013

Jeg husker den nå. Den noe frynsete følelsen etter en kveld på byen. Hvor lite forenlig den er med en overfylt ferje. Den småparanoide følelsen av at det er noe kjent med de rundt deg. Lyden av høylytte damer som får hjertet til å stoppe litt hver gang de bryter ut i ukontrollert, brå og høy latter. Svært høy. Svært ofte. Den småkvalme lukten av kokte pølser. Hvordan blikket trekkes mot dama som har kjøpt fire stykker. Som hun sirlig dypper i altfor mye ketchup. For mye, for halvparten henger igjen i munnviken. Et kort øyeblikk med panikk. Fordi du hører et barn roper mamma. Så kommer du på at det umulig kan være ditt barn. For de er jo hjemme. Kjenner at du gleder deg til å komme hjem å kose med de. Mens pølsedamen har begynt på vaflene.

vi hadde det supermorsomt i går. Veldig stas med en dag tilbake i fortiden. Et døgn hvor ingenting virker til å være forandret. Hvor venninnen du ikke har sett på fire år kommer inn døra, og i løpet av to sekunder er alt som det var da. Vi snakker like høyt, like mye, ler så vi griner, byr altfor mye på oss selv.. Herlig. Vorspielet var fortsatt helt klart høydepunktet. Byen var fortsatt byen. Kjenner oppriktig at det holder med en årlig tur dit. Men disse vorspielene.. Det må jeg ha mer av. Jeg er overbevist om at jeg blir et bedre menneske av det. De fleste av oss elsker mammarollen og ser på den som selve meningen. Jeg også. Men det må være lov å si at det er usigelig befriende å puste på ei stønn. Kjenne at man får viktig påfyll av å bare være seg sammen med andre. Jeg lever lenge på denne.

Og snart er jeg hjemme hos skattene mine.

Heldige meg. Blir nesten sentimental. Og husker at det er akkurat sånn det skal være

Dagen derpå.

 

 

Advertisements

3 kommentarer

  1. Vorspielene er ofte det beste! Kan ikke skjønne at vi da vi var 18 skulte bort på de gamle kjerringene på 40 som festa som gale. Hallo, det er jo mye mer moro nå. Vi driter i en uperfekt kropp og trenger ikke føle presset om å sjekke opp noen å vandre hjem med.

    Men dessverre er også min erfaring at kroppen ikke er 18 lenger og gir en fysiske utfordringer dagen derpå……


  2. Ditto til Elisabeth… kjenner meg godt igjen i den 🙂


    • Hehe, jeg skjønner hva dere mener, ja! Men så er også dagen derpå tøffere nå enn hva den var før! Nytter ikke legge seg ned på sofaen med film og burger, lissom. Neida, her har det vært både yoghurt, bleieskift og Sabeltannlek! 😉



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s