h1

Party on, all night long. Jøss.

februar 15, 2013

Snakk om å være energisk og ivrig i tjenesten. Følgende sms ble sendt til min beste venninne klokken 16.55 i dag:

Her sitter jeg på trening

Uten mål og mening

Så ser jeg lørdag i det fjerne

Føler for å nå gi jernet.

I morra blir det glitter og stas

Bøtter med cava og ekstremt mye fjas

Altså:

Jeg elsker å trene

Det må jeg nok mene.

Bra, hæ? Ikke? Jeg skal være glad for at venninne mine holder ut med meg. Poenget med offentliggjøring av denne sms, er sammensatt.

For det første.

Hvis dere reagerte på at jeg satt på trening, så skjønner jeg det. Men så ille var det ikke, for jeg var på spinning. Og timen hadde ikke begynt. Jeg fikk imidlertid en dårlig start på økten, da instruktøren ønsket velkommen til en –intens time intervall 60 minutter. Jeg var forberedt på 45 minutter. Og for meg er det en STOR forskjell. Derfor hører jeg meg selv med sammenbitte tenner utbryte –faen! akkurat høyt nok til at naboen snur seg. Kjenner at jeg begynner å fikle med styret. På instinkt. Han kan ikke tro at jeg synes 60 minutter er lenge, så sproty som jeg er, så jeg får plutselig «problemer» med styret. Som jeg klarer å løse på elegant vis. Jaja.

Det blir faktisk en bra time. Og uansett hvor klisje det er, så er det utrolig godt å trene. Når man er ferdig. Men fordi jeg nok var litt gira i dag på grunn av morgensdagens ekstreme planer, var det ganske ok underveis også. Når jeg ikke blir fnisete, sur eller flau av låter som skriker –Øl!Øl!Øl! Og afterski!, jeg blir snarere gira, vel, da er det noe i gjære.

For i morra skal mor på byen. Ut. Vorspiel. I studiebyen min. Med min trofaste bestevenn. Som jeg har vært på byen sammen med EN gang de siste 4,5 årene. Skandale. Men sånn går det vel når man holder på med den ungeproduksjonen som jeg bedriver. Men NÅ, nå er det vår tur igjen. Og jeg gleder meg så veldig. Jeg vet at jeg kommer til å le så jeg griner og ha øyne som enhver Satan-rocker vil misunne meg når jeg ankommer byen. Det er greit det. Betryggende for mannen hjemme også, ingen tvil om at jeg får gå i fred.

Men. Jeg aner selvsagt ikke hva jeg skal ha på meg. Aner ikke.  Jeg begynte jo å gå på byen da jeg var 18, det vil si at jeg kan regne med at det henger ungdommer som er sånn ca. 17 år yngre enn meg på samme sted. Og jeg husker hva jeg tenkte om gamlisene på rundt 40 da jeg var på deres alder. Jeg husker underholdningsverdien av å se de kaste skoene og innta dansegolvet. Gjerne i hvite tennissokker. Nå skjønner jeg at jeg ikke skal ha på meg tennissokker, men det er også alt. Er det ut med støvletter? Alle har jo ankelboots for tiden. Det har jo ikke jeg. Bortsett fra sånne Uggs-aktige. (Jada, 35 år. Men det er IKKE Uggs. Det er noen varme, praktiske, flate sko). Men jeg kan jo ikke ha vintersko på byen. Hvis det er noen erfarene byvandrere som lar seg underholde av denne bloggen, så er jeg veldig åpen for tips. Og hva kjøper man å drikke? Jeg skjønner at jeg skal unngå Vodka/battery, men det er egentlig alt.

Nå kjenner jeg at jeg ble nervøs.

Så nå får Idol overta.

For egentlig så gleder jeg meg så sjukt.

Sjukt.

Reklamer

2 kommentarer

  1. Kos deg, og hils så mye.


  2. Støvletter er absolutt stilig! 🙂

    Og vodka/redbull er genialt.. Fordi det er «populært».. Og fordi det funker som kaffe, altså at man våkner opp litt! Sånn ellers liker jeg veldig godt Mojitos.. Smaker nyyyydelig.. Samtidig som den er mer syrlig enn søt, så blir ikke småkvalm og lei når man er halvveis nedi glasset 😉



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s