Archive for januar 2013

h1

Fryd og gammen

januar 20, 2013

Det er lett å la seg rive med av god stemning når venner møtes til skravling, mat og vin. Veldig hyggelig og veldig verdt det, men jeg må si at dagen derpå fortoner seg vesentlig anderledes enn hva som var tilfelle før barna kom. Sofa, burger og filmer er byttet ut med dagstart klokka seks, friluft og husmannskost. Og i frykt for å høres ut som Kari Jaquesson: Det siste funker bedre.

Søndagen har faktisk gått på skinner. Ut på tur, hvor ingen var sur.  Jeg blir så glad når januar byr på påskevær. Bare velstand i husfrueheimen i dag, altså. Føles veldig greit.

Dagens lærdom har vært at å forsøke komme med en irettesettelse av mannen, funker dårlig hvis man glemmer å ta av seg Sabeltannhatten. Jeg var i ferd med å bli indignert av hans respons, but who can blame him.

h1

Meg mot røkla

januar 19, 2013

Dette er ikke et hjelp til selvhjelp-innlegg. Ei heller et innlegg om å tenke positivt, god karma eller å puste med magen. Dette er et innlegg om irritasjon. Og at det er greit å være irritert.

Som meg i dag. Jeg er ikke irritert på samboeren min, mora mi eller broren min. Nei, jeg er irritert på fremmede. Det er jo lurt å skrive i en blogg, som i hovedsak består av lesere jeg ikke kjenner. Men det er jo ikke dere jeg snakker om,da. Dere er selvsagt innenfor.

Det begynte med at jeg kom på hvorfor jeg egentlig ikke handler på lørdager. ALLE handler tydeligvis på lørdager. Det innebærer det forferdelige fenomenet folk med handlevogn som sperrer veien. Folk med handlevogn som snitter deg i sin iver etter å komme før deg i køen. Folk med handlevogner som har utrolig god tid.  Krevende saker. Spekteret er stort på dager som dette; Jeg har irritert meg over småbarn med handlevogner(en kjørte sågar på vogna mi. Jeg tror ikke hun tenkte at jeg garantert hadde barn selv, så overbærende og blid som jeg  var), til gamle damer som virker til primært å være i butikken for å kikke på matvarer. (Har de fått Biola i fire-pakning også,nå? Med jordbær og blåbær. De har ikke bringebær da, tro? Eller aprikos? For det tror jeg de har i de enkle boksene. Tine er jo veldig flinke til å komme med noe for en hver smak, de har jo både….) 

Men jeg fatter virkelig ikke greia med å gå helt opp i ryggen på folk. VENT til jeg har tatt eplene jeg skal ha, lissom. Når jeg vet at du spiste hvitløk i går, da er du for nær. Dere som står foran eplene og prater om naboen som har brukket bena på glattisen, derimot, dere kan godt flytte dere. Gå på kafè eller noe. Slipp meg frem.

Og jeg skjønner at det kan være krevende å sitte i kassa på dager med så mye folk. Men SVAR når jeg sier hei. Og ikke legg på varene til han bak meg sånn at de blander seg med mine. Og SVAR når jeg uoppfordret sier at du bare kan kaste kvitteringen. Og til dere som ikke finner vottene deres og derfor mer enn antyder at jeg har tatt handlevogna deres.. Jeg har ikke det. I tillegg er du mann, 76 år og har ekstremt store hender. Jeg tror ikke jeg hadde hatt bruk for vottene dine heller.

Svigermor er en klok dame. En gang hun tok meg og mannen i å diskutere hvem som ikke hadde satt inn sakene sine i oppvaskmaskinen, utbrøt hun oppriktig at -Kjære dere, irriterer dere dere for sånt? Det kan dere ikke gjøre. Det er jo bare å sette det inn! Hun har selvsagt helt rett. Men i dag har jeg bare vært irritert. Heldigvis fikk det en lykkelig slutt. Jeg glemte, irriterende nok, et par ting i matbutikken, så jeg måtte svinge innom en annen. Med tre ting i hånda, stilte jeg meg opp i køen. Så at køen ved siden av var kortere, så jeg snudde for å gå til den. Da var det en dame med full handlevogn som tydeligvis satte sin ære i at hun skulle komme først i den køen. Jeg måtte bråstoppe for ikke å bli kjørt ned.- Oi, der kom du! sa jeg i normalt tonefall. Surt blikk tilbake. Jeg valgte da å trekke meg tilbake til den opprinnelige køen. Og jeg kjente på en ekte følelse av lykke da jeg var ferdig betalt før hun fikk begynt å legge på sine varer. Sørget for å få øyekontakt med henne før jeg gikk ut. Smilte. Og forsøkte å kaste på håret.

Små gleder, små irritasjonsmomenter.. Fint å kjenne at man lever. (Og jada, blodtrykket mitt er garantert ustabilt).

Men i kveld blir det irritasjonsfritt. Huset fylles av venner som har vært i livet mitt siden oppveksten. Da føler jeg meg både heldig og harmonisk.

Faktisk.

 

h1

Sofa og shampo

januar 18, 2013

Mesteparten av denne fredags ettermiddagen har gått med på å leke hest som skal til tannlegen. Jeg sier ikke at jeg lengter tilbake, absolutt ikke, men det er i slike stunder jeg tar meg i å tenke på en tid hvor fredag var synonymt med handling. Hvor de viktigste ingrediensene var vin og godteri. Grandis til middag. Så ligge på sofaen å se Friends på TV, etterfulgt av en time i drømmeland. Og så begynte dagen. Med kvelden.

Jaja. Nå er jeg i hvert fall plassert på sofaen igjen, og det er nok ikke så lenge til drømmeland kaller. Forskjellen er at nå slutter dagen her. Den gode nyheten er jo at man tross alt får mer ut av dagene, selvom kveldene blir kortere og mer forutsigbare.

Ellers har mini og jeg kosa oss på kafè i dag. Hadde aldri trodd at det skulle være så mye selskap i en så liten kropp. (Og hun er jo perfekt som et slags cover. Jeg elsker å høre på folk som skravler når jeg er på kafè. Hvis jeg er der alene, er sjansen stor for å bli oppdaga. For jeg klarer ikke la være å bli engasjert i det folk snakker om. Ofte irritert. Hever stadig på øyenbryna. Men jeg vil jo ikke bli tatt for å lytte. Jeg klarer å bite meg i tunga når jeg er nær ved å be folk gjenta hva de akkurat sa. Så vidt. Uansett, med lillemor ved min side, kan jeg vise henne hvor stor jeg er ved å løfte hendene over hodet 100 ganger, samtidig som jeg hører hva naboen snakker om).

Til alt hell, investerte jeg i en DYR shampo i dag. Men den ble billigere likevel, for jeg kjøpte en sånn kjempestor flaske. Derfor stod gleden i taket på badet i dag. Da jeg bare måtte legge et ord på Wordfeud. Som jeg tenkte på litt. Og i en slags slow motion hørte jeg fra dusjen sønnen stolt informere om at -Jeg bare smører meg litt jeg, mamma. Optimist eller ikke, kunne ikke falle meg inn å kalle flaska halvfull. Den er halvtom , kan du si.

Moralen er: Ikke sett flasker med pumpe i dusjer hvor det frekventerer barn.

God helg!

h1

Dufter og sånn

januar 17, 2013

I dag kom den jammen. Min første Ebaypakke. Det er så sjukt kult å få pakke i posten. Men jeg skjønner meg seriøst ikke på det. For det må jo være noe mygel?Jeg kjøpte to lipglosser og betalte 20% av det jeg betaler for dem hvis jeg kjøper de her. De så ekte ut, selvom de muligens var pakket inn i en noget spesiell embalasje:

 

image

Ny vri. De var i hvert fall uåpnet og lukta som de orginale gjør. Så jeg kommer til å bruke dem. Jeg stoler på lukta.Når sant skal sies, er jeg  egentlig sjeldent god på lukt. Lukter alt fra kristenmannsblod til tåfis på lang avstand. (Det med kristenmannsblod er ikke tull. Har vært innom en del bedehus gjennom tidene, helt klart en særegen lukt). Kan være plagsomt å fungere som en slags sporhund når man egentlig er mest interessert i en nøytral eim. Som gravid var jo dette et helvete. Mannen kom en dag hjem fra jobb og fant badeskapet sitt tomt. Det ble for mye lukt. Han taklet det imponerende godt. Heldigvis har nesegrevet roet seg, men det er fortsatt på en topp tre-plassering på mine ubrukelige talenter. Nå tåler jeg imidlertid lukta av både jasminris, prikkete liljer som jeg ikke vet hva heter og mennesker som har innslag av sitrus i bodylotionen sin. Særlig glad for sistnevnte, jeg garanterer at sitrus er et meget vanlig innslag i kroppsprodukter.

Ellers har jeg vært på trening i dag. Sa hun med den største selvfølge. Hun som egentlig ikke snakket heeelt sant da hun ble konfrontert om at det var lenge siden noen hadde sett henne der. (-Sier du det? Det var merkelig. Vi er nok med på forskjellige timer. Jeg er ikke her så veldig ofte, men det blir jo et par ganger i uka, i hvert fall)

Det artige var at jeg var med å dra NED gjennomsnittsalderen på timen jeg var med på. Onde tunger vil sikkert hevde at det sier mer om timen enn meg, men det går sikkert ut over karmaen deres eller noe. Selvsagt måtte det ene, unge, veltrente mennesket med det blankeste håret og de fineste treningsklærne stille seg ved siden av meg, men kontraster skal jo være så moderne i disse dager.

Etter endt trening sitter jeg til forskjell fra mange andre treningsnarkomane ikke igjen med en følelse av ekstrem energi, en iver etter å leve sunt eller en glede over nye treningsmuligheter i morgen.

Jeg sitter igjen med en følelse av sult, som snart skal dekkes ved hjelp av ostesmørbrød, samt en viten om at en 3 år gammel amme-bh ikke gjør samme nytten som en sports-bh.

Det er jo noe det.

 

 

h1

Amanda i stua

januar 16, 2013

Det er egentlig litt rart at jeg skal skrive noe om film, for dette er på ingen måte mitt spesialområde. Jeg er jo glad i sofaliv, men det er noe med kombinasjonen film og sofa som gjør meg rastløs. Så jeg har ikke sett så veldig mange filmer, egentlig. Til manges store forargelse. Glade dager i kollektiv under studietiden innebar til tider film. Da fikk jeg mye kjeft. Litt fordi favorittfilmene mine for alltid, tror jeg, vil være Kvinnen i mitt liv og Love Actually (og Dirty Dancing og Pretty Woman,da),  men særlig fordi jeg kunne forlate stuen og filmen når det var et kvarter igjen. Fordi jeg heller ville gå å legge meg. Eller lage mat. Mine argumenter om at det bare er fiksjon holdt ikke.

Men nå føler jeg at jeg er på filmkjøret. Vi jobber oss jo gjennom Kon-Tiki denne uka. Jeg har forståelse for at ekte filmfolk anser det som en tragedie at man deler opp en film, men for meg er det jo helt ypperlig. Jeg blir ikke rastløs, trøtt eller sulten underveis. Og jeg gleder meg til neste episode. Nå er vi i hvert fall over halvveis, og FOR EN FILM! Hvis det finnes flere enn meg som ikke har sett den, så anbefaler jeg den virkelig. Jeg føler en oppriktig trang til å besøke Kon-Tiki museet, og det er en trang jeg aldri har kjent på før. Og jeg som enda føler jeg har ferske Haisommer-bilder i hodet, har for alltid fått bytta de ut med scener fra Kon-Tiki. Fytte rakker`n, de gutta der hadde litt å stri med. Og det er egentlig pinlig å tenke på hvor lite jeg har visst om bakgrunnen for ekspedisjonen. Jeg som er lærer og alt. (Utrolig hvor ofte denne kommentaren kommer fra folk. Det være seg om jeg er usikker på hvor mye 27% av 789068 er, eller hvilke ingredienser man trenger til kringle). Min sengelektyre i går var Thor Heyerdahl på Wikipedia, da er det alvor.

Men ikke nok med det.. Jeg er så glad for at det er premiere på Les Miserables denne uka. Jeg elsker Les Miserables. Jeg er på grensa til «Le mis-nerd». For det  for eksempel alltid er det første jeg kommer på når jeg skal søke opp musikk på Spotify. Skriver jeg O på hvilken som helst søkermotor, så kommer On my own opp som første forslag. Jeg er oppriktig spent på å se filmatiseringen av en strålende musikal. Nå blir jo det garantert en stund til, men den som venter på noe godt osv. Jeg er uansett vant til å se en film etter alle andre har sett den.

Kult for meg å føle meg som Pål Bang-Hansen. Det gjør jeg ikke så ofte.

I hvert fall ikke på grunn av vår felles filminteresse.

 

h1

Vi gratulerer

januar 15, 2013

I dag burde/skulle/trengte jeg egentlig å trene. Men dessverre(?) kom jeg på denne listen som umuliggjorde det.

1. Jeg har allerede dusjet i dag. Det er ikke bra å vaske håret to ganger om dagen

2. Det er fryktelig kaldt ute. Og jeg kommer til å bli varm etter trening. Så rett ut i kulda. = Garantert forkjølelse. Mest sannsynlig en kraftig en.

3. Barna synes det er veldig hyggelig at vi kan se på barne-tv alle sammen. Særlig mini på 10 måneder viser rørende glede over at alle fire i fellesskap lar seg trollbinde av Charly-bjørn.

4.Jeg kan jo bare trene en annen dag som det passer bedre.

5. Egentlig har jeg litt hodepine. Fanatikere vil hevde at dette muligens kan kureres ved hjelp av trening, men her kobler min logiske sans inn. Høy musikk og hopp og sprell fjerner ikke skallebank.

6. Jeg har på meg mye klær i dag, så det vil bli veldig krevende å skifte til trenigstøy.

7. Det kan bli for mye trening, det kan komme til å gå til hodet på meg. Se hvordan det gikk med Lance Armstrong. Det kunne vært meg,det.

8. Vi skal se andre del av Kon Tiki i kveld. Må være opplagt til det.

9. Jeg tenkte kanskje jeg skulle rydde i klesskapet. Nå ser det ikke ut til at jeg rekker det, men det var med i vurderingen.

Aiaiai. Min arme, enkle sjel.

Tenker litt på denne hodepinen. Jeg tror kanskje den har naturlige årsaker. Sønnen er nemlig ekstremt opptatt av bursdager for tiden. Nå er det kun et par måneder siden han jubilerte, men han er klar på nytt. Så i ettermiddag har han uavbrutt marsjert rundt i huset med intest tamburinspill. Syngende, delvis scattende, -Hipp hurra, jeg har bursdag, jeg har bursdag. Hurra! Mamma, du må synge bursdagsang for meg igjen!

Jada.

Hurra for deg og meg og alle sammen.

h1

Kort innpå

januar 14, 2013

Denne uka er det julaften, 17.mai og 1.pinsedag på en gang. For nå skal mannen og jeg se film. Vi minnes noen ganger en svunnen tid hvor vi likte å gå på kino. Etter en oppsummering av hvilke kinoforestillinger vi har fått med oss de tre siste årene, konkluderte vi med at Stieg Larsson og Cornelis Vreeswjik ikke er veldig mye å rope hurra for. Så nå har vi leid oss film. Som vi kan beholde i en uke. Det burde holde akkurat. Vi sikter ikke høyere enn en halvtime om dagen, her er det nemlig liv i leieren fra 4.30 for tiden.

Så nå: 1. episode av Kon Tiki.

Håper jeg ikke sovner.

 

h1

Russ er bra folk!

januar 13, 2013

I dag hadde jeg egentlig skrevet et innlegg som het Til russen. Det handlet om alt russen ikke vet. Alt de ikke tenker på. Alt de slipper å bekymre seg for. For et arrogant innlegg. Selvsagt skal jeg ikke poste det.

Jeg hadde en super kveld på russerevy i går. Jeg lot meg virkelig imponere av flott, engasjert småbyungdom på 18-19 år. Spillegleden var helt enorm, og den oppriktigheten der skal man lete lenge etter på landets største scener. Som en av de sa til meg etter forestillingen -Jeg elsker det, jo. Man lurer ikke på om det stemmer. Det har man sett for lenge siden. Faktisk fra man åpner døren til lokalet og møtes av et samlet, applauderende ensemble. (Må understreke at dette ikke var en gest til meg, men en velkomst alle fikk). Jeg kjente meg oppriktig stolt da jeg klemte tidligere elever, som synes det var sååå lenge siden sist. For min del kjennes det ut som det var i går. I går man fikk tørke tårer fordi noen hadde sagt noe stygt, fikk juble sammen med elever som endelig fikk alt riktig på gloseprøva, ble møtt i klasseromsdøra av glade unger som boblet over av fortellerglede etter å ha vært hos mormor i helga.. Sånne ting. Kommer nok ikke som noen bombe at jeg måtte tørke tårer mer enn en gang den kvelden. Og det var ikke fordi jeg lo så jeg gråt. Selvom jeg lo også. Men mest av alt var de så utrolig vakre.

Klisje eller ikke.

Selvsagt skal ikke russen glede seg over alt de slipper å tenke på nå. De skal ikke reflektere over at det kommer noe annet. De skal nyte at de oppriktig tror de er voksne. At de vet hva livet har å by på. De skal være akkurat så lykkelige og oppriktige som de var når de avslutningsvis jublet chikkelakke, chikkelakke fra scenen. For en fantastisk tid. Den største bekymringen i livet deres, skal være om de får 4 på engelskeksamen. Og om han i C-klassen synes det var teit at man foreslo å spise felles frokost 17.mai.  Eller hva den glupe kjekkasen i klassen tenkte om at man planla et sitat av Freud på russekortet.

Jeg håper så veldig at de nyter og gleder seg. For det er ikke helt sant det der med at tiden kommer. Om man vil eller ikke, så går den også.

Og jeg. Jeg har altså blitt så gammel at jeg skriver dette innlegget. Og foruten dette kun har to oppfordringer til russen.

Ikke bruk narkotika. Men bruk kondom.

Please.

h1

Make me up

januar 12, 2013

Jeg vet fint lite om hva som skjer ute blant folk etter klokken 18. For da er jeg stort sett hjemme. Men i dag. I dag skal jeg ut. Klokken er såvidt passert tolv, og jeg er ferdig kledd og sminket. Fordi jeg måtte passe på mens frøkna sov og gutta i huset var ute og vaska bilen. Jeg har ikledd meg paljettgenseren jeg fikk av venninna mi til jul, fulgt alle sminketips jeg har fått, ja, sågår satt opp håret. (Kun ved hjelp av hårnåler, men likevel).

Og apropos sminke. Jeg synes jo det er et artig konsept og har alltid vært litt interessert i det. De siste årene har jeg vært fornøyd de dagene jeg har fått på meg litt mascara og litt pudder, men egentlig liker jeg å gjøre litt mer ut av det. Men det får da være grenser!! I dag bestemte jeg meg altså for å følge oppskriften jeg fikk da jeg ganske ufrivillig ble sminket på et kjøpesenter.
Sjekk her:
image

Her ser dere 6 ulike produkter. Og dette er bare til huden. Seriøst. Gjør vanlige folk dette hver dag? Da må man sette av en time,da? Når står dere opp? Jaja. Ferdig sminket skred jeg ned trappa. Jeg valgte å nynne på en brudemasj for å påkalle meg oppmerksomhet, samt gi en mental forberedelse på at nå var jeg fin. Funket  ikke. Mannen kikka opp, ga meg et forsiktig- jada, jeg skal sikkert fri en dag bare jeg får tid og lyst-smil, ellers intet. Ikke noe. Nada. Et kvarter senere sitter jeg med sønnen på fanget. Han ser lenge på meg. Jeg merker at forventningene mine stiger. Han, skjønner dere. Den lille, oppvakte kroppen der, han ser at mamma er fin i dag. Så sier han: –Mamma? Har du sår i panna di? Akkurat. Så mye for et seks-trinns skjule skavanker og gjøre huden plettfri-prosjekt. Jaja. Jeg skal uansett ha for innsatsen.

Og det blir sikkert kult i kveld.

Jeg skal ikke på byen, akkurat,da. Ikke ut, lissom. Jeg skal på, eh, russerevy. Barna jeg hadde ansvar for på skolen fra de var 8 til 12 år, har blitt avgangselever. Hjelpes meg. Gleder meg selvsagt veldig til å se gamle kjente, men jeg får jo litt hetta av å tenke på at mine gamle elever nå faktisk har blitt voksne. I hvert fall i egne øyne.

Lurer på hvor lenge sånn sminke sitter.

h1

Sterk fredagspoesi

januar 11, 2013

I dag var jeg en tur innom jobb. Og jammen vant jeg det høytidelige vinlotteriet. Fabelaktig. Ungene sover, mannen jobber, og jeg, jeg har begynt å lade opp til morgendagens idrettsgalla. Som jeg skjønte var i morgen, fordi hovedoppslaget på VG var at Drillo hater nevnte galla. Og jeg er jo fan av store ord. Jeg lurte litt på hva mitt bidrag til idrettsgallaen kunne være, da jeg ikke aner hvem som er nominert eller sånn. Jeg konkluderte med at mitt sterkeste kort mest sannsynlig vil være limericks. Idrett på høyt nivå. La meg se…

Ei halvsleten tøs i fra bygda
har akkurat tatt i mot trygda
så nå blir det fest,
hun er eneste gjest,
havner vel ikke på rygg,da.

Eller

Når freden er senka i stua
og dama på helga har trua
Da har a det greit
selvom hu er feit
hu koser seg jevnt, denne frua

Eller

En blogger som kaller seg frue
Kan fort gi problemer med hue
Hu presser seg på
med limericker nå
i vanlige mennsker sin stue.

Og slik kunne jeg fortsatt. Men jeg skal spare dere. For jeg har lyst til at dere kommer tilbake i morgen også! God fredag!

%d bloggere liker dette: