h1

Jeg er så paranoid

januar 31, 2013

Jeg har stadig noen paranoide øyeblikk. Sånne hvor man tror at noen tenker og mener noe om en. At man blir snakka om. Noen ganger så blir man vel det, men jeg tror ikke det gjelder mange prosent av gangene man faktisk tror det. Eller frykter det.

For ofte er det negative ting man tenker at folk prater om. Om utseende, personlighet eller ferdigheter. Det er en dum ting å henge seg opp i. Heldigvis gjør årene sitt til at slike tanker kommer sjeldnere. Og etter hvert skjønner man oftere at man faktisk ikke kan vite hva andre tenker. Og om det skulle være sånn at de sa det man fryktet, så gir man mer og mer f i det. Det handler vel i bunn og grunn om trygghet.

Men selvom jeg er forholdsvis trygg og forholdsvis gammel, så kommer altså tankene om hva andre tenker og sier om meg og hjemsøker meg nå og da. Og jeg vet ikke om det er positivt at jeg ikke nødvendigvis tenker at de snakker negativt. Noen ganger tenker jeg at folk blir imponert over meg. Og at de snakker om det. Som da jeg kom i barnehagen her om dagen. Med ski til sønnen. Vi får nemlig tilsendt plan for hva som skal skje hver måned på mail. Vi har ikke somla oss til å kjøpe skriver, så jeg er bare inne og sjekker mailen innimellom. Ukene pleier å være ganske like, så jeg føler at jeg har grei kontroll. På tirsdag hadde jeg fått med meg at det var skidag. Med værforbehold. Det var ikke storveis vær, regn og sludd og surt, men det var jo snø. Så jeg tok med skia. Da vi kom frem til barnehagen, stod det ett par ski på utsiden av døra. Jeg laget muligens et nummer ut av at jeg satt sønnen sine ved siden av disse. Med en slags selvfølgelig mine i ansiktet. For hvilken rolle spiller vel litt dårlig vær?  Vi har jo skikkelige klær til arvingen. Og det håper jeg gjelder alle barna i barnehagen. Jeg merket at jeg var litt oppgitt da jeg forlot barnehagen. Ringte til og med til mannen. Måtte bare si at jeg synes det var ille at det var så få som hadde med seg ski, og undre meg over om det var på grunn av 1. Manko på ski 2. Frykt for dårlig vær eller 3. Manglende lesing av informasjon.

Så begynte jeg å tenke at dette måtte jo være et samtaleemne for de ansatte i barnehagen. Og da tenkte jeg at de sikkert synes det var fint at jeg hadde med ski. De sa sikkert at vi var en skikkelig friluftsfamilie, som ikke lot oss stoppe av litt dårlige forhold. Og at jeg var flink til å sette meg inn i informasjon som kommer, og at de merket jo at jeg var pedagog selv.

Ganske fornøyd med meg selv, altså.

Vel hjemme, gikk jeg inn for å lese brevet en gang til. Hva kunne folk misforstå i dette brevet?

De kunne jo ikke misforstå noe.

Skidagen var forrige tirsdag. Da hadde ikke min sønn med seg ski, for å si det sånn.

Og du kan tro det ble prata om. -Hun som både er pedagog og i permisjon. Skulle tro at hun hadde kapasitet til å få med seg enkel informasjon om hva som skjer i barnehagen. Merkelig at de ikke har kjøpt ski til sønnen? Har ikke hun skrytt av at de skal på fjellet? Det er sikkert ikke sant.

Sånne ting.

Er det forresten en uskreven regel at det er mødre som skal holde styr på når det er skidag i barnehagen?!

Og de kunne jo sendt ut informasjonen i brevs form,da.

Det er ikke alle som henger med i dette moderne samfunnet heller.

Advertisements

6 kommentarer

  1. Ha ha ha! Du er god og da! Sånt er skikkelig pinlig men det er veldig gøy for oss andre å se at man ikke er alene om det…


  2. Ha ha ha, kjenner meg veldig igjen, for å si det sånn…


  3. Tihii. Kjenner at jeg er skikkelig, skikkelig glad for at kontaktlæreren til Eir er søstra mi, at hun overnatter her i natt pga vakt og at Henning er på jobb og at hun dermed har full kontroll på at Eir får med seg både varm kakao og akebrett i morgen da skola har akedag!


  4. Jaggu godt det ikke bare er denne pedagogmora her som surrer.


  5. Jeg tror det der skjer med de fleste. Men det er litt typisk at de (/man -jeg gjør det nemlig selv også) sier «det står på nettsiden vår». De fleste logget seg vel ikke inn på en nettside for å sjekke om det eventuelt har kommet noen ny informasjon. Når man får beskjed om at det er noe nytt det, selvsagt, men ikke akkurat på daglig basis ellers. Vi må legge til rette for å gi ut info på andre måter. Jeg tar gjerne en e-post ekstra for å huske ski eller skøyter. Bedre den enn å dra hjem og hente det etterpå.

    Jeg lurer også litt på når det ble mamma sitt ansvar å gjøre alle klare og huske alle ting. Men vet ikke om jeg hadde klart å slippe kontrollen. Takk og pris for kalender på telefonen. Nå er aktiviteter fra neste halvårsplan lagt inn. Kommer sannsynligvis til å lure når den piper for at jeg skal ta med skjerf.


  6. Det er’kke bra å tenke for mye, vet du!
    Og ja: Det ligger nok større forventninger på mødre enn fedre når det gjelder klær og utstyr til ungene.

    En uke fra eller til, det går så fort! Kan ikke følge med på absolutt alt. Synes du var flink, jeg.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s