h1

My fast car

januar 24, 2013

Vi har vel alle ulike måter å forsøke hevde oss på. Noen flørter aktivit. Andre løper fort. For eksempel. Selv sverger jeg til å tøffe meg. Det er min mekanisme. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Uansett, det kommer naturlig. For meg har det alltid vært sånn cirka fire hundre ganger mer naturlig å slå en gutt på skuldra, enn å blunke til han. Skrekk og gru.

I dag har jeg tøffa meg to ganger. Uten hell. Første gangen var på trening. Jeg er jo bedagelig anlagt, så jeg liker best trening som er godt innenfor komfortsonen. Zumba, for eksempel. Ikke akkurat innenfor nevnte sone når det gjelder romperist og rytme, men rent fysisk. Altså, jeg føler ikke jeg skal dø etter trening. Jeg blir bare litt sliten. Kan prate relativt uanstrengt gjennom hele timen. En komfort jeg setter høyt. Det er slitsomt å være sliten. Samtidig så skjønner jeg jo at jeg må ut av denne sonen hvis treningen skal bære frukter. Det er sant at det må svi for å få resultater. Så i dag hoppa jeg i det,da. Og meldte meg på en sirkeltreningsgruppe som var så langt unna behagelig og morsomt man kan komme. For det første var jeg helt klart dårligst trent. Dette var hovedgrunnen for å tøffe seg. For det andre var det sinnsykt slitsomt og hardt. Hvis jeg ikke hadde tøffa meg på denne timen, hadde jeg driti meg ut. Rett og slett. Så jeg satsa alt. I håp om å ikke skille meg nevneverdig ut. Jeg gjorde det likevel. Men gjennomførte. Og etter timen, kom instruktøren bort til meg og sa at de pleide å ha en avslutningsdel på det andre treningsrommet, og at jeg gjerne måtte være med dit. I mitt hode sa han at vi skulle ha en tøye- og avspenningsdel. Og det skjønte jeg at jeg kom til å trenge. Så jeg ble med. Satt meg ned på gulvet. For så å se at han hentet frem svære boksesekker og boksehansker. Angst. Men fordi jeg tøffet meg såpass hardt, så kunne jeg jo ikke gå. Ei heller si at jeg ikke hadde erfaring med denne type trening. Lang historie kort: Vi avsluttet med 15 minutter i helvete. Svelget unna både blodsmak og magesyre. Fytte rakker`n. Synes folk dette er godt? Jeg begynte å le en spesiell latter da vi var ferdige, men det var mest for å unngå å grine. Kunne jo ikke det, så tøff og uanfekta som jeg er.  Jaja. Kom meg i dusjen etter 3 timer, og føler nå at jeg har trent nok for i hvert fall tre uker. Det er jo positivt.

Andre gangen jeg tøffa meg, var da jeg kjefta på en forsikringsagent. Jeg hadde nemlig fått melding om en utbetaling av en skade på en bil som ikke var min. Og det synes jeg at jeg måtte si ifra om. Så møtte jeg på en sur, grinete, telefondame. Som insisterte på at det måtte være min bil. Jeg sa, som sant var, at registreringsnummeret var ukjent, at jeg så på bilen min mens vi pratet, og nummeret var et helt annet. Hun pustet og peste så fælt at jeg til slutt begynte å tvile på mine egne øyne og var i ferd med å tro at det var min bil likevel. Da kjente jeg at jeg ble irritert og både kort og ufin i tonen. Da hun ikke kunne fortelle meg hvilken type bil det var snakk om, avsluttet jeg samtalen med en oppgitt kommentar. Så ringte jeg inn igjen, og traff på en hyggelig kundebehandler. Jeg la ut om min vrede over forrige behandler, og fikk uforbeholden støtte. Vi lo til og med litt av at hun insisterte på at det var min bil. Det vet vel jeg bedre enn henne, lissom. Så spurte jeg om hun kunne si hvilken type bil det var. Og det kunne hun umiddelbart. -Det står at eier av bilen er …. Så passerer de siste måneders bileventyr i revy. -Eh.. Akkurat, ja.. Det er samboeren min,det. Det er den bilen, ja. Prøver å tenke fort, sier noen usannheter om svigermor som har lånt bilen, og lover å sjekke opp saken. Og ringe opp i morgen hvis det ikke har løst seg naturlig.

Det har det, lissom.

Men ho første dama hadde ikke trengt å være så grinete,da.

Kunden har tross alt rett.

På sin måte.

Det er ikke min bil.

Advertisements

3 kommentarer

  1. Du kan få sagt det, du:-) Ler meg i hjel….:-) Klem fra Mari


  2. Hehe, nå fikk jeg meg en god latter 🙂


  3. Haha:) Ubetalelig!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s