h1

I don`t believe

januar 23, 2013

I dag har det skjedd igjen. Jeg har lest om en kvinne som reiste på sykehuset med magevondt, og som kom hjem igjen med en egenprodusert baby. Disse historiene dukker jo opp fra tid til annen. Før jeg hadde vært gravid selv, så hadde jeg vansker med å tro at det kunne være sant, på grunn av vektøkning. Nå er i grunn vektøkningen det argumentet jeg anser som svakest.

For hvordan i all verden kan det være mulig å gå førti uker uten å merke at noe vokser i kroppen? Jeg tror ikke noe på det. Jeg nekter å tro det. Helt greit, de tre første månedene kan sikkert foregå i stillhet. Kanskje har man uregelmessig menstrasjon, kanskje slipper man å være kvalm, kanskje er man vant til å være trøtt. Helt greit. Jeg kan gå med på at man kan unngå å forstå det i andre trimester også. Hvis man legger godvilja til.  Man kan ta sparkene i magen for å være heftig rumling. Det er faktisk en ikke så helt ulik følelse i denne fasen. Magen kan jo også vokse uten at man er gravid. Og kanskje har man litt ymse bh`er liggende, slik at man ikke har stålkontroll på størrelser og den slags.

Men i tredje trimester!! Jeg tror at jeg tenkte på at jeg var gravid hvert sekund på slutten av svangerskapet. Ikke nødvendigvis på grunn av spenning og forventning. Nei, vi snakker daglig halsbrann. Den forferdelige følelsen av at du står i full flamme innvendig. Eneste botemiddel som fungerer, er noen tyggetabletter som vokser i munnen på deg og som gir deg lyst til å kaste opp i steden. Så er det den uformelige kroppen. Som ikke nødvendigvis har blitt 30 kilo tyngre, men som gjør deg både frem- og baktung på en gang. Som gjør det til en treningsøkt å sette deg inn i bilen. For ikke å snakke om å gå ut av den igjen. Å snu seg i sengen krever egentlig heis. Og man kan ikke selv bestemme hvilken side man skal ligge på. Å ligge på ryggen er umulig, på magen like så. Videre er det et menneske i magen din som har vokst seg stor og sterk, noe som gjør at dine egne organer ikke har mye plass å skryte av. Lungene er presset oppunder haka, og man får åndenød av å reise seg for fort opp. Blæra er antakelig på vei ut, i tillegg til at den rommer cirka ingenting. Jeg skal ikke si så mye om tarmene, annet enn at plassmangel nok forårsaker en laaaaaangsom ferd. Med alt det fører med seg. Ellers så sies det jo at alle gravide gløder. Jeg tror ikke dette gjelder 3.trimester. Personlig glødet jeg i hvert fall ikke andre steder enn i halsen.

Jeg var VELDIG klar over at jeg var gravid. Alle i min nærhet også, sikkert. Og når fødselen omsider setter i gang..

Det får bli en anne gang.

Men være gravid uten å merke det..

Nope. Jeg tror ikke på det.

Sorry.

Advertisements

14 kommentarer

  1. Nei, jeg synes også det høres veldig merkelig ut. Noe må du jo kjenne? En ting at du vil skjule det eller fortrenge det, men innerst inne må du jo fatte at noe er på gang?


    • Jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne klare å fortrenge det en gang!


  2. Med litt over to uker igjen til termin får jeg ikke sagt meg mer enig. Det går bare ikke! Nå skal jeg ta meg en tyggetablett og prøve å sove…


    • Uff.. Stakkar og heldiggris på en gang! 🙂


  3. Ja det er uforståelig at det går ann.
    Men jeg er så pass godtroende at jeg faktisk tror ar noen har opplevd det
    Men rart er det. Jeg merket det nesten med en gang Kvalm fra omtrent første dag.
    Ha ei herlig helg 🙂


    • Så deilig at du minnet meg på at det snart er helg!! Herlig! GOD HELG! 🙂


  4. Kanskje dersom man allerede er så overvektig at alle de plagene er dagligdags kost? Høres ikke direkte behagelig ut, så da burde man vel kanskje isåfall vurdere å gjøre noe med det.


    • Hm.. Kanskje? Men jeg mener å ha lest at det ofte dreier seg om slanke kvinner! Forstå det den som kan..


  5. For de aller, aller fleste vil det være en gigantisk grad av fortregning dersom de hevder at de ikke forsto at de var gravide. Men for noen yderst få er det nok sant. Jeg har sett bilder av gravide i bikini to uker før de overraskende fødte i akuttmottaket under diagnosen gallesten, og tro meg ikke fra noen vinkel syntes det noen graviditet.. Likeså har jeg undersøkt gravide i tredje trimester der jeg hadde nektet å tro dem om jeg ikke hadde funnet hjertelyd med doppleren. Morkake på fremre vegg, lite og rolig barn gjør at spark nesten ikke kjennes.. Så noen, men de er få, tror jeg på 🙂


    • Da må jo jeg også tro litt på det, du er jo lege og alt! Men forstå det.. DET gjør jeg ikke, asså.


  6. Som trebarnsmor kjenner jeg at jeg ikke har trua på at man kan sveve i lykkelig uvitenhet frem til fødsel. Kanskje det er en psykisk greie? Det motsatte av innbilt svangerskap, liksom?


    • Det må være noe sånt, asså. Jeg skjønte ikke at vannet gikk med det samme, selvom ALLE sa at jeg kom til å skjønne det, men tro meg: Jeg skjønte at jeg var gravid!!!


  7. Vanskelig å tro, ja. Særlig i 8. måned med sparkingen. Når den ene siden av magen buler ut i en gedigen kul – som du kan pirke på og bli belønnet med hektisk «romstering» og «troppeforflytning» på innsiden av mageskinnet.
    Ikke kjenne noe?


    • Veldig vanskelig å tro!!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s