h1

Berg og dalbane

januar 22, 2013

Den observante leser har registrert at det ikke kom noe innlegg fra denne kanten i går. Sånn går det når man skryter av fryd og gammen og liv på skinner. I går sto ikke tilfeldighetene den kjekke bi, for å si det sånn. Ingen fatale, tragiske eller forferdelige opplevelser, kun et hundretalls irriterende trivialiteter. Mandag var dagen hvor alt akkurat ikke gikk. En sånn dag hvor man åpner kjøkkenskapet og en pakke spagetthi faller ut. Hvor man i seneste laget oppdager at forrige person som besøkte toalettet ikke tok seg bryet med å sette på plass ny dorull. Dagen hvor man har bommet på vaskemaskinknappen og vasket en 40-vask på 60 grader. Hvor det står en støvel i døråpningen som gjør at døra smeller tilbake i panna når man prøver å lukke den. En sånn dag. Så jeg la meg 21.15 og ventet på bedre tider.

I dag har jeg hatt et ekte Love Actually-moment. Det må da kvalifisere til bedre tider, tenker du kanskje? Joda, det går i grunn mer knirkefritt i dag. Men jeg har ikke blitt fridd til på av en utlending som har lært seg norsk for min skyld, ei heller hatt besøk av verdens mest romantiske julebukk. Nei, jeg har blitt utsatt for innpakkingstortur på kjøpesenter. Gud bedre. Jeg skulle få pakket inn en enkel, liten eske. Det hadde nok ikke vært så mange kunder innom butikken i dag. Jeg hadde ikke dårlig tid, men med en sutrete unge i barnevogna, følte jeg heller ikke at jeg var i mitt beste small talk-hjørne. Det hadde dama liten forståelse for. Jeg fikk servert en hel livshistorie jeg egentlig ikke fant særlig interessant. Prøvde å avslutte flere ganger, men da stoppet hun bare opp å pakke inn. Prøvde lytte-trikset, men da ble hun så ivrig at hun begynte å gestikulere og derfor ikke fikk pakket inn. Hun skal ha for at hun gjorde seg flid, men tyve minutter synes jeg var i overkant. Seansen endte med at jeg oppfordret henne til å gå hjem og lage barn. Faktisk. En stor del av historien dreide seg nemlig om hvorvidt hun skulle få et barn til eller ikke. Lurer på om hun tok rådet mitt på alvor.

Ellers leser jeg i dag at fotballfrua mener enhver kvinne bør ha et par diamantbelagte pumps. Jaaa.. Jeg har ikke det, da. Og det ville overraske meg stort om jeg noensinne ville være i nærheten av å få det. Et kjapt overblikk på badet får meg heller til å tenke at enhver kvinne burde hatt en ryddehjelp som var eldre enn 11 måneder. Og muligens også en vaskemaskin ekstra.

image

Advertisements

7 kommentarer

  1. .. Jeg ville i grunn ikke hatt et par diamantbelagte pumps om jeg så fikk dem kasta etter meg. Bare så det er sagt. Kunne solgt dem da. Kjøpt meg no fint for pengene.


    • Haha, i grunn enig! 🙂


  2. Ha ha, tålmodigheten lenge leve 😉

    Når det kommer til diamantene- tja, ja nei, tror ikke det. Har nok med de pumpsa jeg aldri bruker…


  3. Ha, opplevde noe lignende en gang og da dro jeg i gang med denne:
    – » … nåå, nåt zå god in spiking nååårvei, kåm fråm råssja …»
    Pleier å funke med råssja.

    Men du, tenk om du hadde vært som denne foppallmerra; da hadde du definitivt ikke hatt så mange kule lesere!


    • Haha! Og du har selvsagt HELT rett. Hun omtaler stadig leserene sine som fineste og søteste og sånn. Who cares?? Mine er de KULESTE!


  4. Hoho, kjente meg godt igjen i siste avsnitt der. (selv om en høyhelt sko anledning frister etter to ganske tette små..)


    • Jeg tror jeg har blitt helt inkompetent. Flate sko er det beste jeg vet, haha!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s