h1

Voksen ungdom. Sånn cirka.

januar 8, 2013

Samtale med meg og venninne i dag: –Hm.. Jeg skjønner ikke helt hvem du mener.. Hvor bor han? I det grå huset.. Hm.. Er han gammel? Tar meg selv i å svare kjapt at -Neinei, sånn cirka 50, tenker jeg.

50 er ikke gammelt. Absolutt ikke. Men NÅR sluttet det å være det? Det er faktisk ikke såå lenge siden vi var på byen og himlet med øynene over gamlisene som skulle spandere sjampis i baren. De på cirka 30. Så blir definisjonen på gammel forskjøvet gang på gang. Jeg lurer på om det er samfunnsendringer eller egen alder som er skyld i dette. Nå er man jo ikke gammel før man er 80. Og det er nærmest utenkelig at noen kan tenke at JEG er gammel. Jeg, knapt tørr bak øra.

Det er bare det at jeg merker tegn på aldring. I dag, for eksempel. Tok jeg meg selv å nynne i butikken. Det gjør jeg nok ganske ofte. Ikke høyt, ikke oppmerksomhetskrevende, bare litt nynning. Og da kom jeg på da jeg og venninna mi som 16-åringer var på ferie. Og satt på kafe ved siden av ei kjerring (max 40), som nynna. Vi holdt på å le oss i hjel. Vi synes det var forkastelig. Det var flaut, usmakelig og gammelmodig. Nå er jeg der selv.

I neste øyeblikk tar jeg meg selv i å stå i kassa og informere om at potetstappen til Erling Sundal har gått ut på dato. Og jeg tenker at det er en fin og riktig gest. Det er jo det, men det hadde jeg ikke tenkt for 15 år siden.

Det største sjokket i dag, kom på helsestasjonen. Mens vi ventet fikk jeg øye på en høydemåler jeg tenkte å prøve ut. Jeg vet at jeg er 178 cm, det står svart på hvitt i passet mitt, men jeg tenkte å sjekke det ut for moro skyld. 173 centimeter. Jeg har gått ned 5 centimeter. Opp 10 kilo, ned 5 centimeter. Hvor er logikken i dette? Jeg bør i hvert fall snarest gå til anskaffelse av en ribbevegg. Jeg må henge meg i strekk. Greit at holdningen har blitt dårligere etter årene med amming og bæring og kaos, men et sted går grensa. Mitt mål for 2013 er å gå opp 3 centimeter. Det blir interessant å se om dette er gjennomførbart.

Jeg husker min fortvilelse over aldringsprosessen som 21-åring. Jentene satt og pratet om hvor ekkelt det var å se at kroppen forandret seg. Noen hadde til og med fått hår på storetåa. Noe så fryktelig. Vi visste ikke hva vi snakket om. Vi trodde ikke på at rompa på en kvinne synker 14 centimeter i løpet av livet. Vi visste ikke hva en vrengt polvott ville si kroppslig sett. Eller hva pigmentflekker var. For eksempel.

Poenget er at jeg tvinges til å tro på alt det greiene der nå. Og det som verre er.

Men gammel, det er jeg ikke.

Bare en ung voksen. Eller voksen ungdom.

Sånn cirka.

Advertisements

5 kommentarer

  1. Du er så herlig!!


  2. Eldre ungdom, kaller vi dem som er over 40.
    Eventuelt tiår-åringer.


    • Må legge til at det alltid er herlig å bli et år eldre. – Alternativet er verre!


      • 🙂


  3. 40 er det nye 25. Dette går bare nedover!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s