h1

Marte, da.

januar 7, 2013

Mange har fått med seg bladet Mammas intervju av Marte Krogh om livet på solsiden. Så også jeg. Som mange vet, har jeg relativt hyppig kontakt med fotballfrua. (Ok, ikke kontakt akkurat,da. Men jeg har periodevise oppheng på å lese bloggen hennes). Dette har gjort sitt til at jeg ikke lar meg sjokkere, ei heller provosere, av det være seg walk in closets på størrelse med kåken vår, eller hvite Audier i julegave. Vi er forskjellige, lever forskjellige liv, muligens også på ulike planeter.

Marte har aldri lagt skjul på at hun ønsket seg en datter. Hun gråt av glede og ringte sporensreks sin mann etter ultralyden viste at det var en jente. Han hadde sikkert annet å drive med. Uansett:  Ønsket om en datter har sin årsak i at klær, hår, sminke og vesker alltid har vært en viktig del av livet hennes. Og vips, så har jeg begynt å kjenne på en følelse jeg ikke liker.

Marte kom inn i mitt liv for cirka 15 år siden. Da ble hun sammen med min store Kronprinsforelskelse. På grunn av mitt tidligere nevnte oppheng på kongefamilien, har jeg derfor fått med meg en del om fiolinisten og hennes liv som fashionista. Et liv som, overraskende nok, er noen mil unna mitt. Det er selvfølgelig greit. MEN. Jeg leste intervjuet i går, og kjenner at det ikke slipper helt taket. Og det irriterer meg litt. Vakre Marte og hennes skjønne datter er avbildet på det som må sies å være perfekte bilder. Pene, rike, tilsynelatende lykkelige mennesker. Det som slår meg først, er at jeg kan telle over ti par sko og støvler til den 9 måneder gamle datteren. Jeg tenker på det første paret med sko min ti måneder gamle baby fikk til jul. Sånne klassiske, «lær å gå»-sko. Som folk har blomster i på konfirmasjonsbordet. Mulig at datteren til Marte også har sånne, men jeg kan ikke se at de er med på bildet.

Ok, sko eller ei. Marte har mer penger enn meg. Kanskje datteren i huset her hadde hatt flere par hvis jeg var i Martes sko(!), men det er uansett en utopisk problemstilling. Jeg er ganske sikker på at hun ikke hadde hatt sko til enhver anledning, rett og slett fordi jeg finner det både unødvendig og upraktisk. Jeg synes det er stas å pynte opp lillegull jeg også, men jeg vokter meg vel for å gjøre henne til en pyntedukke. For jeg tror ikke det er sunt.

Videre forteller Marte om at hun har hjelp hjemme, i form av en au pair. Hun gjør riktig nok alt med babyen selv. Sier hun. I det hun gir babyen til au pairen, som skal ut å trille en tur. Noen kan mene at jeg sitter i glasshus. Hver fjortende dag kommer det nemlig en dame og vasker huset vårt. Det er vår luksus, en luksus jeg virkelig nyter. Jeg er ikke spesielt begeistret for å vaske selv, og synes det er helt nydelig å ha hele huset rent og ryddig på en gang, i hvert fall to ganger i måneden. Godt er det også å slippe nå er det jammen din tur- debatten med mannen.

Og mannen er neste punkt. Marte Krogh gjentar i intervjuet at hun er sammen med en macho manne-mann. Hva hun nå måtte mene med det. Definitivt ikke det samme som meg. (Hvilket i grunn er ganske greit, da jeg er glad jeg har sluppet å gå gjennom livet og konkurrert med Marte Krogh om de samme mennene. Tapt sak).Mannen hennes skifter ikke bleier. Triller ei heller barnevogn. Eller tar pappaperm. Av prinsipp. Gud bevare meg vel. Jeg skal ikke si annet om dette enn at jeg er så GLAD for at barna mine vokser opp med en pappa som er brukanes til akkurat det samme som mamma. Og for at de som 15-åringer slipper å lese om faren som aldri hadde skifta bleie på dem. Kjønnsrollemønster er et betent tema for mange. Jeg synes det blir ekstra vanskelig å diskutere det med noen som lever et liv som består av au-pair, daglig egentid og en økonomisk uavhengighet som gjør det mulig å velge bort arbeid. Her blir det snakk om «gode», gamle, klasseskiller. Og da tror jeg det kan være greit å ligge litt lavt.

Dette handler ikke om misunnelse. Det handler om verdier.

Jeg føler at saken når et slags klimaks når Marte uttaler at norske mammaer må skjerpe seg. De må ta seg sammen.Trening tre ganger i uken holder ikke når man har fylt 35. Og jeg som er fornøyd de ukene jeg får til to. Hun la på seg tjue kilo i svangerskapet, til tross for at hun hadde personlig trener to ganger i uka. Forresten, jeg er litt misunnelig på det treningsgreiene. Hun mener nemlig at hun misliker å trene, men skjønner at det må til. Dama må jo ha viljestyrke, noe som dessverre er mangelvare her i gården. Men jeg hadde kanskje fått det til hvis jeg hadde brukt 10000 i måneden på personlig trening. Jaja. Vet du hva, Marte? Egentlig så kjenner jeg ganske kraftig på at det er du som bør ta deg sammen. I det du oppforder mødre til å trene mer og jobbe mindre. Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men jeg kan forsikre deg om at det ikke er sånn det fungerer for de fleste av oss.

Når alt kommer til alt, handler det vel om hva det er å ha det godt. Og her får vi bare håpe at Marte og jeg har svært ulike definisjoner på det gode liv.

Til slutt så må jeg si at jeg det kan være det er urettferdig å mene noe om Marte etter å ha lest et intervju. Jeg kjenner ikke journalisten og dennes kritiske sans.

Jeg håper egentlig at hovedpersonen selv sitter med en litt uggen følelse i magen. Min dårlige følese forsvant med blogginnlegget, hurra for bloggen! 🙂

Reklamer

13 kommentarer

  1. Hadde mannen nektet å skifte bleie, trille vogn og ta pappaperm kunne han gått og tatt seg en bolle! Takk for en mann som tok alle bleiene på barsel, vil ha alenetid med ungen og tar all eventuell ubetalt permisjon i tillegg til pappaukene til vi får barnehageplass! Og jeg har en finfin macho-manne-mann spør du meg 🙂 kunne dog tenkt meg en personligtrener…


    • Enig! I alt! 😉


  2. Klarte ikke å lese hele greia jeg for jeg kjente jeg ble så irritert som fy bare av overskrifter og ingress… Når man sier slikt som «det gjør ikke noe at han ikke skifter bleie, jeg koser meg glugg ihjel med babyen og nyter hvert eneste bleieskft» ja da vet jeg jo at dama lyver så det renner av henne.. Nå etter å ha lest bloggen din forstår jeg jo at hun antagelig har en aupair til å ta annethvert bleieskift og da blir jeg enda surere!!


  3. Ja, noen ganger er jeg stolt av å være fordomsfull og full av forakt for mennesker med et slikt verdisyn som Marte viser.
    Innrømmer at jeg har vært innom og kikket, har holdt en del foredrag om blogger og sosiale medier og da kommer man jo ikke utenom disse triste rosabloggene og patetiske frustrerte fruene.
    Flott tekst!

    Morten 🙂


    • Jeg lurer på om dama har blogg, kunne vært interessant å lese direkte fra henne hva hun tenker og mener..


  4. Og når du har overskudd til å strikke – med gulltråd! – kl fem om mårran, da er det noe gæærnt vøttø.


    • Og elsker å skifte bleier.. Hver gang.. jaja..


  5. Hvorfor håper du hun sitter med en uggen følelse i magen?

    For meg er intervjuet et innblikk i en verden svært forskjellig fra min. Det er helt greit.


    • Fordi jeg håper hun føler seg feilsitert. Jeg håper at hun ikke mener at norske mødre må komme seg ut å trene mer og arbeide mindre. Selvom hennes virkelighet er sånn. Selv har jeg så mye å få dårlig samvittighet for at jeg ikke lar dette bite på meg, men jeg tror ikke det gjelder alle.


      • Akkurat, da skjønner jeg.


  6. Nå kjenner ikke jeg dama (denne Marte), men når jeg ser unge jenter som gifter seg med MYE eldre menn med MASSE penger, så er det lett å tenke sitt.. Haha..


  7. Bra skrevet! Jeg sitter med mange av de samme tankene, og håper også hun føler seg feilsitert. Men etter at mannemannen følger opp i dagens VG tviler jeg på at hun er kraftig feilsitert.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s