h1

Innrømmelsen

januar 4, 2013

På min første arbeidsplass hang det et oppslag på informasjonstavla som jeg bet meg merke i. Overskriften var » Forskjellen på arbeidstakere over og under tredve år». Så var det en illustrasjon med et rakrygget menneske over der det stod mandag. Dette mennesket ble mer og mer lutrygget etterhvert som dagene gikk, og på fredag lå det nesten på gulvet. På linjen under, startet illustrasjonen med mennesket som nesten lå på gulvet, for så at mennesket ble rakere og rakere i ryggen etter hvert som dagene gikk. På fredag var det et superenergisk menneske som stod der. Til slutt stod det at «Vi forstår hverandre i det minste på onsdag». Point taken?

Jeg var jo godt under tredve år, og skjønte ikke at dette var noe som kunne ha rot i virkeligheten. Jeg var jo superklar for byen, moro og sprell på fredag, forlot jobben med høy musikk og masse energi. Helga gikk på høygir, utslitt på mandag, begynte så smått å bli meg selv igjen på tirsdag.

Those were the days.. Når fredagen kommer nå, er jeg ferdig. Finito. Kaputt. I dag orka vi ikke lage god fredagsmat en gang. Merkelig det der, asså. Fra å bruke helgen til å tømme seg for energi, er helgen nå blitt dagene man har mulighet til å hente seg inn.

Æsj,ass. I`m growing old.

Reklamer

3 kommentarer

  1. Huff, ja… Det er fredag – dette er alt jeg orker å skrive.


  2. Lørdag morgen. Kjenner energien kommer nå! 😉 Ha en super helg. Uansett.


    • Nemlig, nå kommer det seg! 🙂 God helg! 🙂



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s