h1

Blod, gørr og lykke.

desember 30, 2012

Jeg kjenner at dette kan komme til å bli et litt ekkelt innlegg. For sarte sjeler. Og fordi jeg har et innstendig ønske om at de sarte sjelene stiller opp som blogglesere også i fremtiden, må jeg be disse revurdere interessen for dagens innlegg. I hvert fall dere som ikke har født. Og enda mer i hvert fall dere som ikke er født til å føde.

Advarsel herved sendt ut.

Når gutta samles i alderen 18-75 år, blir det alltid snakk om militæret. Den ene helvetesuka verre enn den andre. Egentlig merkelig at de overlevde, med 40 kuldegrader, 50 kalorier om dagen og 45 minutter søvn i døgnet. Det er utrolig interessant å observere mannfolka når militæret kommer på agendaen. Stemning og temperatur stiger, og man må nesten skrive seg på liste for å få komme med en replikk. Om Pamela Anderson går naken forbi et bord hvor det sitter en gjeng gamle rekrutter og mimrer, vil hun trolig slite med dårlig selvtillit resten av livet. Hun har rett og slett ikke noe å stille opp mot mot helvetesuka.

Egentlig har jeg tenkt at disse militærskryte/skremme-fortellingene har vært ganske teite.

Så fødte jeg.

Hjelpes meg. Damer som har født viser seg å være enda verre. Jeg aner ikke hva som skjer, men fra befruktningsøyeblikket får man en nærmest grotesk trang til å høre om andre kvinners fødehistorier. Og her blekner helvetesuka, tro meg. Hvordan har det seg at vi kvinner kan sitte rundt et bord og spise kveldsmat mens vi snakker om klipping og revning og kroppsvæsker som den mest naturlige tingen i verden? Dette er da makabert i teorien, selvom man kanpt kan gjøre noe mer naturlig enn å føde?

Jeg ønsker å slå et slag for fødehistorier for kvinner som enda ikke har født, men jeg vil sette fokus på det som skjer ETTER at ungen er kommet ut. Her stopper nemlig fødehistoriene. Man har hørt alt frem til babyen ligger på brystet og alle gråter av lykke. Men det er ikke over med dette. Virkelig ikke. Jeg vet hva jeg snakker om. Ingen hadde fortalt meg om prosessen kroppen går gjennom etter en fødsel. Jeg snakker om prosessen med det velklingende ordet renselsen. Jeg tror muligens jeg ser meg nødt til å skrive en bok om dette. Om føding av morkake. Etterrier. Påfølgende toalettbesøk. Engangstruser. Bleier.(Ikke de søte,små). Dusjhodet som er plassert ved siden av toalettet på sykehuset. Sånne ting. Og sjokket som venter når du plutselig skjønner at den ungen der, den er din. Selvom de er aldri så mye til låns, ungen er din. Hva skal man egentlig gjøre med en unge? Plutselig merker man at man faller ut av en samtale man egentlig pleide å engasjere seg i. Man tar seg selv i å konsentrere seg om barnenyhetene på NRK super, men må gi tapt. Fordi det er for komplisert. Hjernen er nemlig full av tanker om når det egentlig var ungen bæsja sist. Og man lurer på om den bæsjen egentlig ikke var litt mørk. Det er helt sprøtt. Man går konstant småkvalm rundt og ruger på alle kamelene man svelger. Særlig de som begynner med -Det er jo bare å..

For det er ikke bare-bare. Ikke i det hele tatt. Og det synes jeg alle har krav på å vite.

På samme måte som at ingen jeg har pratet med har angret.

I hvert fall ikke så lenge om gangen.

 

Advertisements

8 kommentarer

  1. Ingenting overgår det å bli foreldre. Og det et ingen som bekymrer meg mer heller. Herregud, tenk om de blir mobbeofre, tenk om de blir mobbere, tenk om de ikke klarer seg på skolen, tenk om de ikke får venner, tenk om, tenk om…. Men ingenting er som to vakre barn som kommer krypende under dyna på morgenen og sier -mamma, jeg er schempeglad i deg.


    • Eller en voksen sønn som ringer på en helt vanlig søndag og lurer på når det er middag. Ja. sju – det passer flott. Også kan jeg ta med litt ved tilbake?

      Etter middag mimrer vi om hotellbesøk på akkurat det hotellet han nå er sjef på.

      Uansett våkenetter eller trassalder, tiden ungene kjørte rundt med ferskt sertifikat var den verste.


      • Det må jo være en deilig følelse å se at «det har blitt folk av» avkommet! Sertifikat, ja.. Uff. Jeg synes egentlig det er skummelt nok når han skal ut å sykle! 😉


    • Heldige, heldige oss! ❤
      Veldig mye og veldig sterke følelser i foreldrerollen! Alle veier!


  2. Hvis du skriver denne boka lover jeg å kjøpe den i gave til alle blivende!
    Det finnes jo milevis av litteratur om det før ungen er ute, men jeg fant ut om renselsen i en bisetning!! I ettertid (frøkna er snart fem mnd) så har jeg innsett at jeg var veldig forberedt til fødselen (og det gikk faktisk bedre enn forventet), men jeg hadde jo helt glemt at vesenet vi hadde produsert skulle være med hjem…


    • Nemlig!! Tror jeg må gjøre alvor av dette! 🙂


  3. Jeg har alltid hatt lyst på barn. Da jeg var tenåring tenkte jeg alltid at jeg ville bli mor før jeg var 25 iallefall. Ville absolutt ikke bli gammel mor.
    Men så kom åra fortere enn forventa, og nå, etter å ha jobba aaaltfor lenge i kvinneyrker der matpausene består av å fortelle hverandres fødselshistorier er jeg LIVREDD. De har seriøst skremt fra meg hele drømmen om barn.
    Det hele høres virkelig brutalt ut. Og når jeg så forteller dem at jeg kommer aaaldri til å få barn nå, så sier de bare «åjoooda, du glemmer alt dette med EN GANG du ser barnet». Har jeg ingen tro på :p


    • Haha, det er bare jug! Alt er ikke glemt i det ungen kommer!! Eller, jo, for en liten stund så klart, men ikke for alltid! Det som er så spaca, er at med en gang ungen er ute, så blir det på en litt makaber måte bare kult. Litt sånn Jojo, det gjorde driiiitvindt og jeg bare nå døøør jeg og jordmora sa at jeg skulle presse hvis det kjentes ut som jeg måtte på do og jeg..skjønner? Jeg anbefaler unger jeg, asså! Fødsler og! Og det gjør jo vondt, men det er mest merkelig. Og det er ikke sant det der med å presse en kokosnøtt ut av en drue. For det går jo ikke. Det går å føde,asså.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s