h1

In da mooooood

desember 15, 2012

Jeg er ikke utakknemlig. Tvert i mot. Noen vil til og med hevde at jeg takker for mye. Men i dag har jeg altså vært og avhentet premien min fra Funksjonell Mat. Og jeg må bare le litt. Det vant jeg, lissom. Jeg som så vidt har fått med meg at det er noe om heter sukrin, er nå eier av store mengder Sukrin, Sukrin Gold, Sukrin+ og Sukrinmelis. Flott. I tillegg har jeg blant annet en god del fettredusert mandelmel til overs. Kjenner jeg er litt usikker på bruksområdene. Jeg har også sjokoladekakemiks, sukkerfri sådan. Litt usikker på om denne blir brukt også, egentlig. For når jeg får for meg at jeg skal bake, er det jo fordi jeg har lyst på noe søtt..? Jaja. Jeg får sikkert bruk for en del av glutenfriproduktene da, i hvert fall.

Uansett har jeg vært på bakekjøret i dag igjen, jeg. Og jeg har erfart at jeg trenger kokebøker med bilder. Navn på ulike bakverk sier meg som regel ikke så mye. Jeg er ikke så flink til å planlegge baksten. Når, eller hvis, ånden kommer, er det bare å ta frem kokeboka for å se om det finnes noe hvor jeg har alle ingrediensene. I dag falt valget på riskaker og kanelstenger. Jeg aner ikke om dette er for julekaker å regne, men det stod i hvert fall i kategorien småkaker. Det ble uansett ganske godt (det synes jeg jo alltid når jeg har bakt noe, ubeskjeden som jeg er), men i oppskriften stod det at det skulle bli cirka 100 kanelstenger. Jeg fikk 41. Hadde gjort seg med et bilde i kokeboka,asså. Det stod at de skulle være omlag 5 centimenter lange, jeg merka at jeg konsentrerte meg veldig om det. Det stod ikke noe om tykkelse, så det tok jeg på måfå. Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på en beskrivelse av hva disse kakene ligner på.

Med snø, julemusikk og bakst kan man jo ikke annet enn å komme in the Christmas-mood. Jeg er veldig julemusikkfan, og tør påstå at jeg kjenner til de fleste julesangene. Det er helt umulig å peke ut en favoritt, men har man vokst opp på 80-tallet KAN man jo ikke annet enn  å få rockefot av Last Christmas. Jeg har bestandig digga Do They Know It`s Christmas, og særlig Bonos Well, tonight thank God it`s them instead of you har fått meg til å synge høyt og ivrig mange ganger. Det kom imidlertid en ny utfordring etter jeg fikk barn. Før så var jeg jo egentlig bare kul og festklar da jeg sang dette, men nå.. Nå brister stemmen hver gang. Jeg griner. Hver gang.  Stakkars sønnen vår. Jeg går rundt og predikerer hvor fabelaktig det er med jul dag ut og dag inn, men han har jo aldri sett mora si grine så mye. Jeg tror imidlertid at han, som sin far, har begynt å bli immun mot mors juletårer. Jeg tok han nemlig i å himle med øynene i stad da jeg (igjen) så på filmen fra Luciafeiringen i barnehagen. Jeg bare gråter litt fordi dere var så flinke. Han vet jo selv at han, på lik linje med 85% av de andre barna, ikke sang en strofe. Jeg skjønner at han kanskje synes det er litt spesielt at jeg er fra meg av begeistrelse. Jeg synes det egentlig sjøl også.

Men så hadde jeg aldri trodd at det skulle føles naturlig å rope Må du bæsje?? på et kjøpesenter heller.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s